tirsdag 23. juni 2020

Intervju med Studentleder Lester Aleman mai 2019.


Den nicaraguanske studenten Lester Aleman er kjent som studenten, som i mai 2018 talte diktator Daniel Ortega midt i mot, ansikt til ansikt, under et forhandlingsmøte der presidentparet og andre representanter for regjeringen møtte ulike deler av opposisjonen. I midten av april 2018 begynte konflikten mellom regjeringen og opposisjonen ledet av demonstranter, studenter, urfolk-aktivister, uavhengige journalister og menneskerettighetsaktivister. Jeg intervjuet Lester Aleman som satt sammen med en kvinnelig nicaraguansk studentleder, som definerte seg som feminist, i Oslo i mai 2019 under Oslo Freedom Forum.

Profile in courage: Nicaragua's student leader Lesther Aleman ...
Lester Aleman. (Han er ikke i slekt med eks-president Arnoldo Aleman, har Lester Aleman forsikret meg.)

Jeg konfronterte Lester Aleman med påstander fra sandinist-lojale nicaraguanere om at Daniel Ortega kom til møtet med opposisjonen i mai 2018 med en åpen holdning, men at bl.a. studentleder Lester Alemans frittalende og overfor Ortega konfronterende innlegg skulle ha bidratt til å provosere Ortega til å velge en uforsonlig linje overfor demonstrerende studenter og andre grupper av befolkningen som hadde mobilisert mot Ortega-regimet. En av mine bekjente sandinist-lojale venner mente det konfronterende innlegget fra Aleman skulle ha krenket æresfølelsen til den gamle gerilja-lederen og vekket krigeren i sandinist-lederen.

Her er en link til møtet der Lester ALeman fremførte sitt innlegg mot Daniel Ortega:

Her et kortere intervju med Lester Aleman fra November 2018: https://www.youtube.com/watch?v=5wtaTc20PuY


Lester Aleman fremhevet at han ikke var en som hadde fornærmet Ortega. Han brukte ikke noen stygge ord. Det var jo en oppbragt medborger som snakket, ikke noe annet.

Jeg spurte Lester Aleman og venninnen, som jeg dessverre ikke rakk å få navnet på, om det stemte slik jeg var blitt fortalt at opposisjonen ikke var ordentlig organisert politisk før demonstrasjonene begynte i april 2018. Men Lester mente imidlertid at opposisjonen var godt organisert før demonstrasjonene begynte. Han nevnte organisert politisk motstand mot kanal-prosjektet som et eksempel.

Lesther Alemán: un héroe entre los jóvenes que protestan en ...
Studentlederen Lester Aleman


Lester Aleman trodde at Ortega da han kom hjem fra et kort utenlandsopphold ville komme til å skylde på kona, Rosario. Det var visepresident Rosario Murillo, som i Daniels fravær annonserte reduksjonene i pensjonsutbetalinger som satte i gang protester og demonstrasjoner. Regimet besvarte demonstrasjonene og protestene med vold fra paramilitære grupper og fra politiet. (Se et annet innlegg for utdypende informasjon om hva som skjedde i april og mai 2018 i et annet blogg-innlegg.) Lester var overrasket over at Daniel Ortega ikke heller skyldte på kona, som han påpekte ikke var så populær blant nicaraguanere, men heller møtte den gryende opposisjonsbevegelsen med vold, drap, fengslinger og undertrykkelse.

Jeg spurte deretter Aleman og hans jevnaldrende feminist-venninne om hvordan deres generasjon, dersom de kom til makten, ville klare å unngå å gjenta samme feilene som sine forgjengere, sandinist-revolusjons-generasjonen.

De to student-lederne sa at de ikke trodde på et høyre og venstre-skille i politikken. De ville ha «åpne prosesser» i politikken. De to ville også ha en «avideologisering» av skole og utdanning. De to ville f.eks, at skolen skulle lære elevene om «den andre versjonen» av Contras-borgerkrigen. Skolen burde ikke bare undervise om hva sandinistene mente om borgerkrigen på 80-tallet og om Contras, men også hva de som støttet Contras mente om borgerkrigen og årsakene til borgerkrigen.

Jeg spurte de to studentene om de hadde noen venner blant sandinistene. Det hadde de ikke, forklarte de. De beskrev sandinismen til å inneholde tre retninger, den klassiske, Murillismen, som bestod av organisasjonen, og det de kalte orteguismen, som er alle som ville ha alt som det er. Lester Aleman forklarte videre at sandinistene ikke lenger har organisasjonsstyrken, som de en gang hadde, og som sandinistene selv trodde de fortsatt hadde.  

Intervjuet ble avbrutt etter 25 minutter, fordi det hadde vært noen misforståelser rundt allerede inngåtte intervju-avtaler. Så samtalen ble ikke så lang, og flere av temaene ble dessverre ikke fulgt opp.

En artikkel fra Oktober 2019 forteller at Lester Aleman reiste tilbake til Nicaragua.
https://apnews.com/a3121cb84eee433ab1d4577fefd03008

En artikkel fra Februar 2020 forteller at Lester Aleman skulle ha blitt trakassert av en av Daniel Ortegas tilhengere en dag Aleman skulle ha oppsøkt lege.
https://100noticias.com.ni/nacionales/98515-fanaticos-salud-regalo-ortega/

Noe mer om hva som har skjedd med Lester Aleman de siste månedene vet jeg ikke. 

søndag 10. mai 2020

Fjerde og siste del av Intervju med Laritza Diversent i mai 2019.


«Det er dyrt å leve på Cuba uten å få sendt midler utenifra», hevder Laritza Diversent. «Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å livnære seg økonomisk, jo lenger du kommer utover på landsbygda på Cuba.»
Miriam Celaya, Yoani Sanchez y Laritza Diversent en Stockholm ...
Laritza Diversent sammen med Yoani Sanchez og Miriam Celaya under en konferanse i Stockholm.

Diversent påpekte hvordan Cuba økonomisk hadde vært avhengige først av Sovjet, senere av Venezuela. «Hvor skal inntektene komme fra, når Venezuela ikke lenger kan hjelpe? Cuba har jo ikke noe å tilby. Slik kineserne interesserer seg for Venezuela og tilbyr teknologiske løsninger, slik vil jo ikke kineserne bry seg om å hjelpe Castro-regimet som jo ikke har olje og annet å tilby», påpeker lederen av Cubalex.  

Jeg spurte henne om Miguel Diaz Canel, den nye av Raul og kommunistpartiet utvalgte president på Cuba. «Er Canel utpekt til å være «syndebukk» for de tøffe tidene for vanlige mennesker på Cuba, som vil følge av markedsreformene kommunistpartiet vil se seg nødt til å innføre? Castro-dynastiet selv vil vel helst slippe å bli gjort ansvarlig for, eller blir forbundet med de sosiale konsekvensene av radikale markedsreformer, som antageligvis vil fjerne det lille som er igjen av sosialt sikkerhetsnett på Cuba, og som de fattigste klamrer seg til ?» spurte jeg Diversent.  Hun svarte at min fremstilling av Diaz Canel hadde mye for seg. 

Miguel Diaz-Canel, 'son of Cuban Revolution', takes power
Miguel Diaz Canel og Raul Castro

«Diaz Canel virker naiv, og tror han styrer strukturen, men han er bare ”a clean sheet”, staffasje. (pantalla), utdyper lederen for Cubalex. «Han gjør ting som er dumme. Diaz Canel snakker direkte med folk på gaten, og skaper slik forventninger han burde forstå at han selv ikke er i stand til å innfri», utdyper menneskerettighetsaktivisten. «Det er en krevende jobb. Diaz Canel virker naiv i møte med en slik utfordring».

Jeg spurte Laritza Diversent om opplysningene jeg mottok fra Antonio Rodiles og Guillermo Farinas. Rodiles og Farinas hevdet begge i intervjuer overfor meg at sønnen til Raul Castro, Alejandro Castro Espìn, av Castro-dynastiet er utpekt som lederen som skal ta over etter faren, og at han i hemmelighet knytter personlige lojalitetsbånd til nye, yngre, nyutpekte ledere i militæret som tilhører samme generasjon som Alejandro Castro Espìn.

Laritza Diversent virket litt skeptisk til teorien om at Alejandro skulle overta styringen av militær-diktaturet fra kulissene. Lederen for Cubalex understreket overfor meg at den nye generasjonen i eliten rundt Castro-dynastiet er flere, og de har flere ansikter. «De er ikke avhengig av enkeltpersoner. Eliten rundt Castro-familien stoler imidldertid ikke på noen utenfor egen krets», utdypet hun. At sønnen til Raul skulle ta over makten i kulissene er ikke noen betingelse for at regimet skal fortsette, understreket Diversent.

Jeg spurte henne om eliten rundt Castro-dynastiet planla en tilsvarende «pinata», som sandinistene i Nicaragua utførte før de ga fra seg makten etter å ha tapt en folkeavstemning i 1990. Sandinistene plyndret staten for verdier de solgte på billigsalg til sine støttespillere. Kretsen av senere oligarker rundt Boris Jeltsin og Vladimir Putin gjorde jo noe tilsvarende i Russland på begynnelsen av 1990-tallet. Planlegger eliten rundt Castro-dynastiet å gjøre noe tilsvarende på Cuba i nær fremtid, kanskje under nettopp den nye presidentens styre?

Laritza Diversent påpekte at et slikt tyveri av offentlig eiendom til fordel for utvalgte mennesker i eliten allerede hadde begynt, allerede er i ferd med å bli gjennomført på Cuba. (Jeg burde ha bedt henne presisere hvilke områder av økonomien hun her tenkte på, men intervjuet hadde vart lenge, og hun var tydelig sliten og nevnte at hun var døgnvill etter å ha reist langt fra USA, der hun altså har bodd siden 2017.)

Mot slutten av intervjuet kom vi inn på behovet for utdanningsreformer på Cuba. «Etter krisa på 90-tallet, spesial-perioden, var det mange lærere som forlot Cuba. En vanlig nødløsning ble at de flinke ungene underviste de andre ungene på skolen. Mange lærere av i dag kan ikke grunnleggende grammatikk og rettskriving», hevder Diversent.

«Vi cubanere kan lese og skrive, men vi mangler dannelse», hevder Diversent. Hun har sett også når hun har lest tekster som dissidenter har skrevet, så har det manglet grunnleggende rettskriving og grammatikk. Manglende grammatiske ferdigheter og manglende språklig kompetanse sprer seg videre i systemet, mener lederen av Cubalex. Min sønns lærer på Cuba kunne ikke rettskriving», hevder hun.

Diversent så forskjellen på universitetsgrader i USA og på Cuba. «Studentene på Cuba lærer å herme, å kopiere, men ikke å tenke kritisk», understreker hun.

Laritza Diversent avslutter samtalen vår med utdype hvilke andre rettigheter enn den tidligere i intervjuet nevnte eiendomsretten og retten til Habeus corpus, retten til rettslig prosess, som befolkningen på Cuba mangler. Hun nevner retten religiøse har til å starte skoler. Det er blitt nektet på Cuba. Hun er selv ikke religiøs, men hun ser at de religiøse har rett til å ha egne skoler.

torsdag 9. april 2020

Tredje av fire deler av intervju med Laritza Diversent i Oslo mai 2019.


Laritza Diversent er redd for at å registrere sivile organisasjoner på Cuba som politiske partier, kan sette hele sivil sektor i fare. Menneskerettighetsaktivisten er opptatt av at cubanske NGOer bør unngå det som skjedde i Burma. Laritza Diversent forteller at i Burma ble sivile organisasjoner, NGOer, registrert som politiske organisasjoner. Så fylte regimet i Burma selv tomrommet de sivile organisasjonene som ble partier, etterlot seg. Plutselig hadde ikke lenger Burma en sivil sektor, sivile, selvstendige organisasjoner, NGOer.

Diversent påpeker at det cubanske regimet lenge har hatt en slags ”liksom sivil sektor” med feministbevegelser, fagforeninger, organisasjoner for homofile, og andre organisasjoner, som later som de er uavhengige og har et selvstendig forhold til statsmakten. Men alle lederne i den cubanske ”liksom sivil sektoren” har posisjoner i kommunistpartiets ulike organisasjoner.

CADAL nominates Laritza Diversent from Cubalex for two ...
Jeg spurte Diversent om eiendomsretten på Cuba, som i mai 2019 skulle ha blitt vedtatt et år tidligere, altså i 2018, i den cubanske grunnloven. Juristen Diversent påpeker imidlertid at i praksis er eiendomsretten fortsatt uavklart på Cuba. Juristen Diversent forklarer at cubansk lovgivning har et skille mellom personlig og privat eiendomsrett. Personlig eiendomsrett gjelder for leiligheten du bor i og og eier. Privat eiendomsrett har du dersom du har fått lisens til å bruke leiligheten som f.eks. restaurant. Men du har ikke personlig eiendomsrett til restauranten, fordi selv om du eier leiligheten, så har du bare lisens på det å drive restaurant. Lisensen kan myndighetene når som helst ta fra deg. En slik uavklart eiendomsrett gjør langsiktig økonomisk planlegging usikkert og vanskelig.  

Laritza Diversent utdyper hvilke andre rettigheter som befolkningen på Cuba mangler. Hun nevner retten religiøse har til å starte skoler. Det er blitt nektet på Cuba. Hun er selv ikke religiøs, men hun ser at de religiøse burde ha rett til å ha egne skoler.

”Vi cubanere kan lese og skrive, men vi mangler dannelse”, hevder lederen for Cubalex. Diversent forklarer hvordan krisa på 1990-tallet, ”spesial-perioden”, tappet det cubanske skolesystemet for ressurser og gode lærere. Mange lærere forsvant fra Cuba under ”spesial-perioden”, og barn og ungdom endte med å undervise barn og ungdom. Diversent hevder at mange lærere av i dag kan ikke grunnleggende grammatikk og rettskriving. Hun har sett også når hun har lest tekster som dissidenter har skrevet, så har det manglet grunnleggende rettskriving og grammatikk. ”Min sønns lærer på Cuba kunne ikke rettskriving”, forklarer Diversent.

Manglende rettskriving, ferdigheter i grammatikk og manglende dannelse sprer seg videre i utdanningssystemet, i følge Diversent. Etter at hun kom til USA, så hun forskjellen på universitetsgrader, og doktorgradsavhandlinger i USA og på Cuba. ”Studentene på Cuba lærer å herme, kopiere, men ikke å tenke kritisk”, hevder lederen for Cubalex.

Laritza har nylig kritisert regimet på Cuba for å ha kommet for sent i gang med tiltak mot spredning av Corona-viruset. https://www.clarin.com/mundo/-situacion-derechos-humanos-cuba-mejorado-incluso-empeorado-_0_Kr2gv2agQ.html 

Laritza Diversent, abogada cubana de Cubalex, vino a participar de un seminario de derechos humanos de la fundación CADAL
FOTO JUAN MANUEL FOGLIA
Her et bilde fra repotasjon fra Argentina der Laritza Diversent uttaler seg om Corona-tiltak på Cuba. 






Antonio Rodiles, leder for organisajonen Sats uttaler seg i et 50 minutter langt intervju om Regimet på Cubas håndtering av Corona-pandemien.

Rodiles forteller i intervjuet at regimet på Cuba forteller om en annen, distinkt utvikling av Corona-epidemien på Cuba sammenlignet med andre land, både i Latin-Amerika og verden forøvrig.
 
Kan det være at regimet er vant til å jukse med statistikk, og undertrykke helsepersonell som gir annen informasjon enn informasjon som er forenlig med regimets fremstillinger, slik Rodiles nevner at regimet har gjort under tidligere epidemier i landet? Er diktaturet på Cuba så vandt til å holde ved like oppfatningen om det fantastiske helsevesenet på Cuba at de ikke har en tilstrekkelig kontruktiv tilnærming til egen håndtering av pandemien? 
 
På Cuba må befolkningen hele tiden ut og stille seg i kø for å få tak i mat ved butikker der maten blir rasjonert, og der tilbudet er ustabilt og mangelfullt. Folk på Cuba må stå i kø for å klare seg.
 
Kan Rodiles ha rett i at regimet skjuler sannheten for befolkningen bak intens propaganda om det cubanske helsesystemets fortreffelighet og intens nedrakking av USAs og Donald Trumps tilnærming til pandemi-bekjempelse. Kritikk av Trumps og USAs tilnærming til Corona-epidemien er det få som vil protestere mot. Berettiget kritikk av USAs håndtering av pandemien bør imidlertid ikke ta oppmerksomheten vekk fra regimet på Cubas egen håndtering av pandemien.
 
Rodiles påpeker at 20% av Cubas befolkning er over 70 år, og at den gamle generasjonen av "harde revolusjonære" er over 80, og således i risiko-sonen. Men eliten rundt Castro-familien har jo tilgang til et A-helsevesen resten av befolkningen ikke har tilgang til. De må nøye seg med et B-helsevesen som er svært mangelfullt, særlig i distriktene på Cuba. 
 
Kan Corona-epidemien komme overraskende på et helsevesen som ikke er vant til åpenhet rundt statistikk, men vandt til å tilpasse statistikk etter politiske signaler fra diktaturets ledelse? All statistikk fra alle land i hele verden, som i hovedsak blir gjort tilgjengelig lar seg ikke kontrollere av et diktatur som det cubanske. 
 
 
For Cuba-nerder vil det i ukene fremover være interessant å følge uavhengige cubanske nyhetskanaler som SATS og ICLEP.
 
ICLEP: 
http://iclep.org/cuba-288-infectados/
 
http://iclep.org/
 
 

lørdag 22. februar 2020

Andre del av intervjuet med Laritza Diversent mai 2019.


”Økt tilgang til internett og nye medier i løpet av de siste årene har endret mye, som det ikke vil gå an å endre på, om så regimet skulle ønske det”, hevder Laritza Diversent i samtalen med meg i mai 2019.
Bilderesultater for laritza diversent
Laritza Diversent

Store deler av befolkningens tilgang til Facebook og Google ser Diversent som en konsekvens av President Barack Obamas Cuba-politikk. Juristen anbefaler alle klienter og cubanere hun er i kontakt med, å opprette g-mail-konto. Den kan ikke overvåkes slik den cubanske løsningen, som også koster mer, kan. Nå koster internett-tilgang 2 CUC per time (tilsvarende 2 dollar). Før kostet det 10 CUC per time med internett.

”Befolkningen ble lovet 3G, men bare utvalgte har råd til det, og det er dyrt”, forklarer Diversent. Hun forklarer at regimet har sine ”trolle”-fabrikker, men de unge data-kyndige som jobber der, gjør det fordi de trenger en jobb, og trenger lønn, ikke av overbevisning. På spørsmål fra meg svarer hun at ”de trollings-ansvarlige” unge data-kyndige neppe vil ha noen lojalitet til regimet. Lyttende til Diversent tenker jeg at de unge data-kyndige kanskje kan komme til å vende seg mot regimet senere? Kanskje?
Bilderesultater for barack obama cuba
En håpefull Raul Castro prøver å få Barack Obama på besøk på Cuba til å løfte hendene i triumf.

”Befolkningen har vent seg til å organisere seg og utveksle informasjon på nettet”, hevder Diversent. ”Aksjoner som ”Yo no voto”, en kampanje for boikott av valget der myndighetene strengt kontrollerte hvem som fikk stille som kandidater, ble organisert gjennom facebook. Demonstrasjonen organisert av de homofile på Cuba, som ble arrangert for noen uker siden, (mai 2019), ble også organisert gjennom Facebook”, i følge Diversent.

(Homo-bevegelsen hadde først fått tillatelse av myndighetene til en markering, men så trakk myndighetene tillatelsen tilbake. Da organiserte altså deler av homo-bevegelsen på Cuba en demonstrasjon. Min kommentar.)
  
”En rekke protest-bevegelser har organisert seg, som dyrebeskyttelsen og kampanjer for retten til  ekteskap for homofile. Dette er initiativ det er vanskelig for regimet å avvise med en begrunnelse om at de skulle ha stått ”i ledtog med USA”, påpeker Diversent.  

”En rekke uavhengige aviser har oppstått, og de gir annerledes informasjon. Alle utfordrer informasjonsmonopolet”, forklarer Diversent. Jeg spør henne om ICLEP, Det cubanske instituttet for presse- og ytringsfrihet”, nettet av uavhengige journalister organisert i en rekke uavhengige, selvstendige lokalaviser på Cuba. Diversent hevder ICLEP gir ”lokal informasjon” til befolkningen.

”President Barack Obamas politikk overfor Cuba hadde mye for seg”, fortsetter menneskerettighetsforkjemperen. ”Men Obama var naiv. Han lot regimet la være å gi noen former for konsesjoner, innrømmelser, forbedringer. Det kom likevel mye positivt ut av Obamas oppfrysnings-politikk, så som nettopp befolkningens tilgang på Google og Facebook.”

”President Donald Trumps politikk som bare har som målsetning å ta regimet, gjør vondt verre. USAs nåværende politikk gjør det vanskelig for regimet, men vel så vanskelig for sivil sektor, frivillige organisasjoner. For hvor skal de få penger fra, nå når økonomien blir strammet inn? Pengene fra cubanere i eksil går selvfølgelig alle sammen til regimets butikker, hvor skulle de ellers gå? Og det å kreve at folk som har vært borte fra Cuba i 60 år skal få tilbake eiendom, er ikke bra for cubanerne, og urimelig. Meningen er vel å gjøre det til et forhandlingstema overfor regimet, antar jeg”, forklarer en lettere oppgitt Diversent.

Diversent er skeptisk til Obamas vedtak om å fjerne den unike retten til å få asyl i USA. Obamas vedtak har gjort det vanskelig for cubanerne. For som Diversent påpeker; ”Cubanerne fortsetter jo å flykte. Nå må de reise gjennom områder der de blir utsatt for kriminalitet og overgrep, tortur”, fortsetter lederen for Cubalex.

”Cubas befolkning er fanget mellom Trumps gale gruppe og eliten rundt Castro-dynastiet”, konkluderer lederen for Cubalex.

søndag 26. januar 2020

Første av tre deler av samtale med Laritza Diversent 27.5. 2019, under Oslo Freedom Forum


-”Cubanerne er juridiske analfabeter”, hevder Laritza Diversent. Hun forklarer at cubanere ikke har noen forestillinger om at de har rett til juridiske prosesser, når de blir beskyldt for noe, eller på en annen måte kommer i møte med loven, slik loven blir praktisert på Cuba. ”Selv juss-studenter og jurister på Cuba har ikke noen grunnleggende forståelse verken av menneskerettigheter eller habeus corpus - retten til juridisk prosess og rådgivning”. Organisasjonen Laritza Diversent leder, Cubalex, skilte seg ut fra myndighetene på Cuba ved at de faktisk svarte på henvendelser fra mennesker i rettslige prosesser. 

Bilderesultat for laritza diversent
Laritza Diversent, Cubalex

I 2017 ble alt Cubalex hadde av sakspapirer og arkiv på Cuba konfiskert. Hele Cubalex med unntak av tre forlot Cuba. Organisasjonen hadde da jeg besøkte Cubalex i 2016, kontorer i to cubanske byer i tillegg til Havanna, og bestod av advokater og psykologer og helsearbeidere. Organisasjonen tok seg av helseutfordringer og juridiske utfordringer og manglende rettigheter i et totalitært samfunnssystem. Cubalex engasjerte seg for vanlige ofre for kriminalitet, som blir neglisjert av myndighetene. Organisasjonen engasjerte seg også for ofre for kriminalitet, overgrep, vold eller forsømmelser begått av offentlige myndigheter som statsansatte, politi og fengselsbetjenter. Ofrene for disse formene for manglende rettssikkerhet er henvist til å rette eventuelle klager til det samme totalitære statsapparatets ansatte for behandling av den eventuelle klagen.

Men Cubalex har fortsatt virksomheten i USA. Diversent var i gang med Cubalex i USA få måneder etter at hun hadde ankommet USA. Cubalex opererer fra USA på telefon og mail. De får sendt papirer. Fra å ha hatt rundt 5 politiske aktivister, ble nå flesteparten av klientene deres politiske aktivister.

-”Fordrevet fysisk fra Cuba må vel Cubalex ha mistet kontakten med de fattige som kom til dem?”, spør jeg. ”Juridisk rådgivning til fattige var jo en så viktig del av virksomheten til Cubalex?”
-”Jo, jeg savner den direkte kontakten med fattigfolk og vanlige, helt vanlige mennesker, og å kunne hjelpe dem”, svarer Diversent.

Jeg tenker etter at jeg har gjort intervjuet at det antageligvis må ha vært det å insistere på fattige menneskers juridiske rettigheter, som myndighetene opplevde som så truende med Cubalex. Cubalex blandet seg jo ikke inn i politikk på Cuba. Fattigfolk som ble bevisst sine juridiske rettigheter, er en trussel for de sosialistiske myndighetene på Cuba, tenker jeg.  

Laritza Diversent håper at hun etterhvert kan få med seg moren til USA. Menneskerettsaktivisten flyktet fra Cuba for sønnens skyld. Han mistet håret p.g.a. stress, og hadde få venner. Sønnen plukket opp alt de sa på Cubalex, men han måtte jo holde tann for tunge, passe seg. Sønnen betalte prisen for hennes engasjement. Hensynet til sønnen var hovedgrunnen til at hun forlot Cuba.

Mange cubanere i Havanna har hus der takstein kan falle i hodet på et barn og skade barnet. For henne ville en slik hendelse bli brukt mot henne og kalt for terrorisme, for slik vrir regimet på sannheten og bruker alt de kan mot slike som henne.
Bilderesultat for laritza diversent
Laritza Diversent i midten
Diversent nevnte imidlertid ikke eksempler på lærere som behandlet hennes sønn dårlig, slik Sarah Marta fonseca Quevedo og sønnene hennes fortalte om, (se kommentar under). Lærerne til sønnen til Diversent var snille mot ham, de tok seg av sønnen. De så kanskje at gutten var ensom blant cubanske jevnaldrende. De så kanskje at han hadde få venner, antar menneskerettighetsaktivisten.

”Men ja, barn av foreldre som er politisk aktive kan få problemer og bli hindret en fremtid. Derfor forlot jeg Cuba, for min sønns skyld”, forklarer juristen og den uavhengige journalisten Diversent. ”Jeg ville at sønnen min skulle få en fremtid. Men jeg hadde heller ikke behov for å være martyr, sitte lenge i fengsel og kanskje få varige helseskader, slik man ofte får av fengselsopphold på Cuba”, understreker Diversent. 

Se blogginnlegg fra 7. Og fra 28. August 2015 og 6. Juni 2016 for en grundigere presentasjon av Laritza Diversent og Cubalex.

Video med foredraget Laritza Diversent holdt på Oslo Freedom Forum mai 2019. 
https://www.youtube.com/watch?v=az2fAxkArFU 

Sarah Martha Fonseca Quevedo og ektemannen, Julio Leon Quevedo, begge i svart, til høyre.

Jeg har skrevet om Sarah Marta Fonseca Quevedo og sønnene hennes i tidligere blogginnlegg 1. og 21. februar 2015. En norsk parallell er Høyre-ordføreren i Rogaland som sommeren 2019 fikk sønnen trakassert av bompenge-motstandere. Men for Sarah Marta Fonseca Quevedo og andre dissidenter er det altså staten selv som er de som trakasserer barn av foreldre med politiske oppfatninger myndighetene ikke liker.

fredag 13. desember 2019

Edipcia Dubon om hva hun ville ha gjort om hun hadde vært utdanningsminister eller industriminister i Nicaragua



Edipcia Dubon ble spurt om hva hun ville ha gjort om hun skulle ha vært utdanningsminister, og hva hun ville ha gjort om hun hadde vært industriminister. Venstresiden i Latin-Amerika har når de har kommet til makten ikke utnyttet mulighetene tilstrekkelig til å gi befolkningen utdanning, var påstanden jeg konfronterte Dubon med.

”Sandinistene har ikke vært interessert i å utdanne befolkningen”, svarer Edipcia Dubon, og utdyper - ”De har vært mer opptatt av ideologisk skolering av befolkningen”.

Edipcia hevdet hun hadde blitt inspirert av å være i Norge, og hvordan foreldre er involvert i barnas utdanning. Hun sa hun likte hvordan historie, geografi ble undervist med vekt på det faglige, og ikke med sideblikk til ideologi, slik jeg forstod henne. Dubon hevdet hun ønsket å reformere skolesystemet med skolemat til de fattige og gode skolebøker fri for politisk ideologi.
Bilderesultat for edipcia dubon nicaragua
Edipcia Dubon, MRS.

Jeg spurte MRS-representanten så om hva hun ville ha gjort dersom hun skulle ha vært industriminister. Dubon fortalte om at Nicaragua en tid tilbake hadde fått utarbeidet et program for økonomisk utvikling. Denne planen er det en av sønnene til Ortega har prøvd å sette i verk deler av, som planen for kanalen, og planen for å bygge en stor satelitt. (Jeg hadde imidlertid ikke lest meg opp på temaet industriell utvikling i Nicaragua, og jeg evnet derfor ikke å følge opp temaet ytterligere.)

Jeg spurte imidlertid Dubon om hva hun mente om ”Zonas Francas” i Nicaragua. ”Zonas Francas” er områder i Nicaragua der utenlandske industriselskap får etablere seg så godt som uten å betale skatt til nicaraguanske myndigheter, og der lønningene er lave. Dubon syntes ikke etableringen av Zonas Francas bidro til økonomisk utvikling i Nicaragua. ”Zonas Francas hjelper noen å få mat på bordet, men det bringer ikke økonomisk utvikling til Nicaragua”, hevder Dubon. ”Costa Rica utvikler mer avanserte produkter enn oss. Hvorfor skulle ikke vi kunne gjøre det samme, herme? Hvorfor skal vi nøye oss med å lage enkle industriprodukter som ikke bringer reell økonomisk utvikling?” spør Dubon med indignasjon i stemmen.

Edipcia forteller meg også om et møte hun hadde som politiker i San Rafael del Norte. I området var det fruktbar jord overalt. Dubon forteller meg om en bonde hun hadde snakket med. Bonden hadde satt et stort jorde til å la kuene beite på. Bonden skal i følge Dubon ha ment det var mye arbeid med å gjøre det fruktbare jordområdet han lot kuene beite på, anvendelig for såing av løk eller andre grønnsaker. ”Nicaragua har gode muligheter for landbrukseksport. Hvorfor utnytter vi det ikke bedre?” sier Dubon og ser oppgitt på meg.

Edipcia Dubon ble til slutt spurt om kirkens rolle i Nicaragua. 80 % av nicaraguanerne definerer seg som kristne. En av de nicaraguanske biskopene, Biskop Baez, Monsignor Silvio Baez, har kritisert president Daniel Ortega. Baez skrev brev han publiserte gjennom digitale medier, der han kritiserte Ortega-regimet.

Baez ble tidligere på vårparten, en måned før jeg intervjuet Edipcia Dubon i slutten av mai 2019, kalt tilbake til Roma. Dubon tolket det som at Paven ønsket å spille en rolle i forhandlinger med Ortega-regimet i Nicaragua.



Se Edipcia Dubons 13 minutter lange foredrag på Oslo Freedom Forum da hun var en av hovedgjestene i mai 2018. foredraget er lagt ut på Youtube.
https://www.youtube.com/watch?v=AGp7rVxFra4
  
Her er et annet intervju med Edipcia Dubon: 
https://newmedia.ufm.edu/video/edipcia-dubon-un-grito-de-auxilio-desde-nicaragua/

I midten av januar 2020 vil jeg publisere første del av fire deler av et intervju med Laritza Diversent, den cubanske menneskerettighetsaktivisten og juristen. Intervjuet gjorde jeg da hun besøkte Oslo Freedom Forum i mai 2019.

søndag 17. november 2019

Tredje del av intervju med Edipcia Dubon i slutten av Mai 2019.



Jeg spurte Edipcia Dubon om nordmenn og europeeres svakhet for de revolusjonære utopier. ”En del europeere vil ikke innrømme for seg selv at de har tatt feil. Det er vanskelig når man har investert så mye av seg selv i en solidaritet det er vondt å innse at kanskje ikke var helt slik man trodde. Men de må spørre seg om deres idealisme og solidaritetsarbeid var overfor det nicaraguanske folk eller bare overfor en en politisk bevegelse og en leder som nå er blitt en tyrann”, svarer Dubon.  
Bilderesultater for edipcia dubon nicaragua"
Edicia Dubon var en hovedgjestene ved Oslo Freedom Forum i 2018.

MRS-representanten fortsetter; ”Skal disse europeerne fortsette å støtte en leder som de så åpenbart bør forstå undertrykker oss, den nicaraguanske befolkningen? Men det er nok også snakk om mange personlige vennskap som oppstod på 80-tallet mellom nicaraguanere og reisende i solidaritetsbevegelser fra Europa." Mange i Europa sier bare stopp til henne når hun begynner å snakke om det negative ved sandinistbevegelsen. "De vil ikke høre det”.

Jeg spør henne så om sandinist-bevegelsen etter april 2018.

”Sandinistene trodde på egne myter”, forklarer Dubon. ”De trodde de hadde en sterkere organisasjon enn de hadde. Etableringen av ”los tranques”, viste at sandinistene ikke hadde en stor organisasjon de kunne stole på”, utdyper Dubon. (”Los tranques” er brostein-barrikadene som motstandere av regimet bygget i gatene i flere byer i ukene etter hendelsene i April 2018 – min kommentar). ”Sandinistene holder seg ved makten utelukkende ved politistatens metoder”, understreker Dubon.

”Blant de paramilitære er det ikke så mange som reiser rundt og deler ut skytevåpen. De hadde ikke utgangspunkt i nabolagskomiteene. Dette var trente militære. Men de er få”, hevder Dubon.
Bilderesultater for edipcia dubon nicaragua"
Edipcia Dubon blant kvinnelige latin-amerikanske parlamentarikere.

Dubon forteller om to avhoppere blant politimennene. "Det som var vanskelig for den ene av dem, en politikvinne, var å komme hjem og se barna sine i øynene hver ettermiddag. De to politimennene som oppsøkte motstanderne til Ortegas regime måtte gjemme seg for sine egne. De fryktet for å bli tatt. Om morgningen kunne de gå hjem til fots", forteller Dubon.

”Hva tror hun befolkningen i Nicaragua tenker?”, spør jeg. ”De er avventende,” svarer hun.
”Folk er lei av ikke å få gå ut. Vi venter bare på det rette øyeblikket, så skjer det”, sier hun, i intervjuet som fant sted under Oslo Freedom Forum i slutten av mai 2019.

Edipcia Dubon forteller om hvordan hun er med og bygger en ny bred front – ”Azul y blanco”, (fargene i Nicaraguas flagg – min kommentar.) ”Men jo større en slik organisasjon blir, jo tyngre blir den til å bevege seg”, sier Dubon. Mange sympatiske mennesker fra de liberale partiene er med i bevegelsen, forteller hun. Men de strever med å finne en leder som har utholdenhet og som alle respekterer.  

Edipcia Dubon forteller at hun har stor tro på den unge, nye generasjonen som vokser frem og som gjør seg bemerket. Dubon nevner Amaya Coppens, som vekker internasjonal oppmerksomhet, også fordi hun er halvt belgisk. ”Den nye generasjonen vil fostre lederemner, understreker Dubon bestemt.



Bilderesultater for amaya coppens nicaragua"
Amaya Coppens og hennes norske venninne Oda Nissen, som engasjerte seg i kampanjen for å få Amaya Coppens satt fri fra fengsel. Bildet er fra tiden de to gikk på videregående skole, United College, sammen i Hong Kong.


  Amaya Coppens ble i juni 2019 satt fri etter 9 måneder i fangenskap. Coppens skal i følge venninnen Oda Nissen, for to dager siden være arrestert på nytt. For nærmere informasjon om hva som har skjedd med Amaya Coppens, sjekk facebook-siden 
https://www.facebook.com/groups/546765465757050/

Bildet kan inneholde: tekst
Informasjon videreformidlet av Oda Nissen om de siste dagers arrest av bl.a. Amaya Coppens.


se også det lengre intervjuet på denne bloggen fra slutten av 2018 med Oda Nissen, om nettopp Amaya Coppens. 

 https://immunidad.blogspot.com/search?q=oda+nissen

Neste innlegg vil komme om en måned, og vil være fjerde og siste del av intervjuet med Edipcia Dubon.