søndag 27. september 2015

Fagbevegelsens engasjement for Cuba – del to.


LOs samarbeid siden 1999 med det totalitære cubanske diktaturets fagbevegelse, CTC, fremstår å være i strid med LOs egne målsetninger om å skape rettferdige og demokratiske samfunn. Har LO uten å reflektere over det, kommet i skade for å styrke en viktig del av et totalitært statsapparat?
I de første årene handlet samarbeidet, som nevnt i forrige blogginnlegg, om å spre norsk lovgivning for helse og arbeidsmiljø, likestilling, opplæring av tillitsvalgte i å føre kollektive forhandlinger og å fremme desentralisert bedriftsutvikling.
CTC - Det totalitære Cubas fagbevegelse

Lovgivning for helse og arbeidsmiljø forsvant som mål i 2005. Forsvant gjorde også arbeidet for desentralisert bedriftsutvikling. Fidel Castro mislikte tapet av politisk kontroll de økonomiske reformene og selvstyre i bedriftene innebar. Oljemillionene fra Venezuela gjorde at Fidel Castro reverserte økonomiske reformer og reverserte tendensene til desentralisering og lokal selvbestemmelse i økonomien. El Comandante strammet på nytt sitt eget og kommunistpartiets grep om økonomisk og politisk makt på Cuba. Målsetningene om likestilling og forhandlinger om kollektive avtaler har imidlertid fortsatt inntil i dag å være en del av samarbeidet mellom CTC og LO. Budsjettene har imidlertid blitt redusert fra hvert år 4 millioner NKR i 2000 til en halv million siden 2011.
Forskernes rapporter om samarbeidet med tillitsvalgte fra CTC viser at de tillitsvalgte fra LO ikke forstod at de samhandlet med et totalitært diktatur. De norske prosjektlederne uttrykker frustrasjon over at de cubanske tillitsvalgte, som fikk økt sin kompetanse ved de arrangerte kursene, ofte senere ble ansatt i administrasjonen, altså arbeidsgiversiden. Dette ble fastslått å være i strid med intensjonene ved samarbeidet og var noe som virkelig måtte bli tatt opp med de cubanske samarbeidspartnerne skulle samarbeidet kunne fortsette, i følge forskerne. Rettigheter for arbeidstakerne som kurslederne fra LO gjerne ville undervise de tillitsvalgte i CTC i, ble avvist fra de tillitsvalgtes side med begrunnelsen at de mente lovgivning fra andre latin-amerikanske land var mer relevante for deres type arbeidsforhold. Slike begrunnelser aksepterte LO. LOs representanter var likevel frustrerte over manglende forståelse blant cubanske tillitsvalgte for hva «felles interesser» og «ulike roller» innebar når representantene for CTC ble kurset i å forhandle med arbeidsgivere.

Å ta vare på og perfeksjonere sosialismen - CTC - banner.

Representantene fra LO uttrykte bekymring over manglende arbeidsdisiplin og korrupsjon blant arbeidere på arbeidsplassen. De norske tillitsvalgte fortvilet over hvordan de cubanske tillitsvalgte bagatelliserte og aksepterte korrupsjon som en dyd av nødvendighet for å overleve i det cubanske samfunnet. De LO-ansatte fortvilet også over representantene fra CTCs manglende evne til å forstå det de norske mente burde være cubansk fagbevegelses ansvar overfor det store antallet arbeidstakere som i etterkant av Raul Castros økonomiske reformer ikke lenger var statlige ansatte, men private ansatte. Samarbeidspartnerne fra LO fortvilte over at de cubanske tillitsvalgte ikke forstod hvilke krav en stor ikke-statlig sektor stiller en fagbevegelse overfor. De mange arbeidstakerne som ble gjort arbeidsledige som en konsekvens av Rauls Castros reformer, og som ikke lyktes med å skaffe seg private arbeidsgivere, syntes verken representanter for CTC eller LO å regne som CTCs ansvarsområde.
De mange frustrasjonene de LO-ansatte opplevde i samarbeidet med CTC rådet forskerne som har vurdert prosjektet, LO til å ta opp på høyeste nivå. Innsikten om at de LO-ansatte samhandlet med et totalitært diktatur trenger seg likevel frem i betraktninger om hvordan cubansk fagbevegelse kunne fremme arbeidstakernes interesser overfor statsapparatet i den grad «rammene» og systemet tillot det. Bortsett fra enkelte slike bemerkninger viser rapportene at forskerne som evaluerer prosjektet og de LO-tillitsvalgte som skolerte og etterutdannet tillitsvalgte fra CTC, at de i liten grad forstod at de arbeidet under et diktatur.

CTC - kongress.

Er det i dag spor på Cuba etter cubansk fagbevegelses påståtte interesse for norsk arbeidsmiljølov? Har LOs samarbeid med CTC så langt vært forenlig med LOs egne målsetninger om å skape rettferdige og demokratiske samfunn? Bør LO heller enn å samarbeide med CTC, i stedet søke samarbeid med andre uavhengige fagbevegelser på Cuba?

 
De tre neste blogginnleggene vil også handle om fagbevegelser på Cuba. Neste innlegg vil bli publisert 12. Oktober, og vil handle om uavhengige fagbevegelser på Cuba.

Kronikken jeg skrev om uavhengige journalister på Cuba i Bergens Tidende i sommer, kan leses ved å klikke på denne linken:
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Fredsforhandler-pa-Castros-premisser-3401284.html

Kilder: Rapport om Prosjektarbeid mellom LO og CTC-Cuba. Mercedes Arce og Per Ranestad, Mexico by og Oslo, 5.5.2005. Og "Evaluation of cooperacion between LO Norway and the CTC Cuba. John-Andrew Mc Neish and Ajax Irias, 9.13.2012.

mandag 14. september 2015

Den norske fagbevegelsens engasjement for Cuba - del 1


De neste fem innleggene på denne bloggen vil handle om LOs samarbeid med Castro-regimets fagbevegelse CTC.
I solidaritetsarbeid med politiske bevegelser i andre land og særlig i andre deler av verden, langt borte fra Norge, har tilhengere av revolusjon i arbeiderbevegelsen fått makt og innflytelse. Norske tilhengere av revolusjon har fått utfolde seg med store budsjetter blant deres likesinnete i andre deler av verden. LOs samarbeid med det totalitære diktaturets fagbevegelse fremstår å være i strid med LOs egne målsetninger om å skape et rettferdig og demokratisk samfunn.
Delegasjon fra CTC på besøk i Oslo mai 2015
 

Siden 1999 har LO hatt et samarbeid med CTC, diktaturet på Cubas statlige fagbevegelse. Samarbeidet mellom CTC og LO bør vurderes kritisk. Har LO vært naive i sin velmente iver etter å hjelpe et fattig land i økonomiske krise? Har ikke LO fått med seg at Cuba er et totalitært diktatur? Har LO uten å reflektere over det, kommet i skade for å styrke en viktig del av et totalitært statsapparat? LO har som målsetninger internasjonalt å bidra til «demokratiske og rettferdige samfunn». Har samarbeidet med den cubanske fagbevegelsen bidratt til å skape demokrati og rettferdighet på Cuba? Mener LO-leder Gerd Kristiansen samarbeidet mellom CTC og LO bør fortsette eller avsluttes? Bør LO isteden søke samarbeid med andre uavhengige fagbevegelser på Cuba? Dersom LO velger å fortsette samarbeidet med CTC bør da Kristiansen gjøre som Gerd Liv Valla, og oppfordre ledelsen i CTC om å henstille til regimet om å frigi politiske fanger og respektere menneskerettigheter?

Rapportene fra forskere som har evaluert samarbeidet mellom CTC og LO, viser hvordan representantene for norsk fagbevegelsen har vurdert den politiske situasjonen i Latin-Amerika og på Cuba siden 1999. LOs samarbeid med CTC blir plassert inn i en større sammenheng der internasjonal fagbevegelse siden 1990-tallet ble vurdert som svekket av globalisering og nyliberalisme. Bølgen av regimer på venstresiden som kom til makten i Latin-Amerika rundt 2000-tallet, deriblant Brazil, vekket optimisme. I rapporter uttrykker den norske fagbevegelsen resignasjon over at den nye venstresiden ved makten «dessverre» måtte forsone seg med kapitalismen.
Forbrødring mellom LO og CTC på besøk i Oslo mai 2015

Samarbeidet med CTC oppstod i solidaritet med et Cuba i økonomisk krise etter at Sovjetunionen forsvant som økonomisk velgjører. Cubas såkalte «spesialperiode» på 1990-tallet registrerte LOs internasjonale avdeling med begeistring at ble erstattet av økonomisk bedring fra begynnelsen av 2000-tallet. Hugo Chavez kom til makten i Venezuela i 1999, og overtok etter hvert rollen Sovjet hadde hatt som økonomisk velgjører for Cuba. Cuba mottok økonomisk støtte i form av billig olje gjennom samarbeidet med Venezuela. Cuba solgte mye av den billige oljen på verdensmarkedet til markedspris. Venezuela fikk i motytelse leger, idrettsinstruktører og sikkerhetsrådgivere fra Cuba. LO registrerte den tiltakende sentralisering og kontroll Fidel Castro innførte på begynnelsen av 2000-tallet etter at den cubanske økonomien bedret seg etter at Cuba fikk tilgang til oljen fra sin venezolanske velgjører. Castro reverserte økonomiske markedsreformer som var ment å innebære desentralisering og økt selvstyre ved enkelte statlige bedrifter. Den tiltakende sentraliseringen ble av representanter for LO vurdert utelukkende i forhold til i hvilken grad sentraliseringen gjorde det lettere eller vanskeligere å fremme LOs målsetninger for samarbeidet med CTC.
I de første årene handlet samarbeidet om å spre norsk lovgivning for helse og arbeidsmiljø, likestilling, opplæring av tillitsvalgte i å føre kollektive forhandlinger og desentralisert bedriftsutvikling. Desentralisert bedriftsutvikling innebar selvbestemmelse på arbeidsplassen og å frigjøre enkeltbedrifter og deler av økonomien fra den statlige, ineffektive kommandoøkonomien. Representantene for LO beskriver hvordan lederne for bedriftene strevde med å administrere og ta egne avgjørelser etter å ha vært vant til å bli gitt og følge ordre. Ledere for lokale bedrifter skulle gå fra å motta ordre slik de hadde vært vant til, til å lære å administrere bedriften og ta egne beslutninger.

Andre del av denne teksten blir trykket 28. september.
Etter dette vil det følge ytterligere tre innlegg om samarbeidet LO og CTC.

Kilder: Rapport om Prosjektarbeid mellom LO og CTC-Cuba. Mercedes Arce og Per Ranestad, Mexico by og Oslo, 5.5.2005. Og "Evaluation of cooperacion between LO Norway and the CTC Cuba. John-Andrew Mc Neish and Ajax Irias, 9.13.2012.