Obamas forsøk på å avslutte den kalde krigen med sitt Cuba-besøk – del to.



Det cubanske militærdiktaturet ved president Raul Castro nekter for at de kjenner til at det skulle eksistere politiske fanger i cubanske fengsler. Det samme gjorde det argentinske militærdiktaturet på 70-tallet. De høyreorienterte latin-amerikanske militærdiktaturene på 70 og 80-tallet, som ble støttet av USA, drepte venstreorienterte og andre politiske motstandere, og utøvet en undertrykkelse av politiske motstandere som var atskillig mer brutal enn den undertrykkelsen det totalitære militærdiktaturet på Cuba utøver overfor sine politiske motstandere. Undertrykkelsen Castro-regimet utøver skiller seg imidlertid ikke i vesen fra undertrykkelsen Videla-diktaturet og Pinochet-diktaturet i Chile utøvde i sin tid. Det er snakk om gradsforskjeller, ikke om vesensforskjeller.

 

Som nevnt i forrige innlegg på bloggen, forsøkte Obama å sette et sluttkapittel for arven fra den kalde krigen i USAs forhold til Latin-Amerika, både med besøket på Cuba, og med det etterfølgende møtet i Argentina. Obama ønsket altså å distansere seg fra en vanskelig historie, og starte en ny politikk med mer samarbeid med landene i Latin-Amerika.

Barack Obama på Plaza de la Revolucion

 

Men om Obama ønsker å legge den kalde krigen bak seg, er det fremdeles for miljøer på den radikale venstresiden i Latin-Amerika, vanskelig å gjøre det samme. Mange menneskerettighetsgrupper på radikal venstreside i Argentina, fortsetter å støtte det cubanske militærdiktaturet og vil ikke anerkjenne cubanske menneskerettighetsgrupper og opposisjonelles kamp for frihet, ytringsfrihet, demokrati, respekt for menneskerettigheter og frihet fra undertrykkelse. Selv om argentinske menneskerettighetsforkjemperne tilhørende radikal venstreside selv er blitt trakassert, forfulgt og undertrykket, så vil de likevel ikke anerkjenne cubanske menneskerettighet- og demokrati-aktivisters kamp for de rettighetene de selv har kjempet for og vunnet. Er det anti-amerikanismen de ikke klarer å gi slipp på, som hindrer dem i å se undertrykkelsen fra militærdiktaturet på Cuba?

 

Regimets undertrykkelse overfor uavhengige journalister, demokrati- og menneskerettighets-aktivister har økt etter Obamas besøk. Særlig overfor det cubanske instituttet for presse- og ytringsfrihet, ICLEP, har undertrykkelsen fra regimet økt etter Obamas besøk. Uavhengige journalister både i Santiago de Cuba og i Matanzas har fått PC’er, kopimaskiner og annet utstyr konfiskert av det politiske politiet og de er blitt arrestert for kortere tidsrom.

 
En av lederne for ICPLEP på Cuba, Raul Risco, har nå blitt utsatt for en politisk prosess som kan ende med opptil et års fengsel. Angola-veteranen, juristen, den uavhengige journalisten og tidligere oberst i Innenriksdepartmentet, er blitt referert i flere innlegg på denne bloggen. Risco var på noen dagers besøk i Norge i 2015, der han møtte Stortingspolitikere fra Venstre, studenter og akademikere på Blindern, og politikere fra Arbeiderpartiet. Risco har sittet 4 år fram til 2008 i fengsel for å ha arbeidet for en menneskerettighetsorganisasjon. Den sentrale lederen for ICLEP har i likhet med andre uavhengige journalister på Cuba de siste årene blitt jevnlig trakassert og arrestert for kortere tidsrom.



Raul Risco (med ryggen til),
deler ut lokalavisen i Pinar del Rio.

 

Risco har nå blitt beskyldt for å skulle ha kommet med trusler mot en representant for myndighetene. Han har flere vitner på at beskyldingene ikke medfører riktighet. Beskyldningene er fabrikkerte og går inn i et fra regimet velkjent mønster. Regimet arresterer opposisjonelle enten med utgangspunkt i fabrikkerte anklager eller ved å arrestere opposisjonelle for den svartebørshandelen regimet vet at de fleste cubanere av nødvendighet er avhengig av, og som regimet ser gjennom fingrene med at befolkningen utøver. De opposisjonelle blir arrestert for en type økonomisk virksomhet regimet i praksis stilltiende aksepterer fra befolkningen. Men Risco blir altså nå forsøkt fengslet for falske anklager. 



 De uavhengige journalistene i de 8 uavhengige lokalavisene i ulike deler av Cuba som mottar støtte fra ICLEP, blir av regimet oppfattet som trusler mot deres enerådende maktposisjon. Avisene som blir formidlet i hemmelighet til dørmattene til cubanere før morgengry eller på andre diskrete måter, påpeker lokale myndigheters manglende oppfølging av politiske løfter. Avisene påpeker manglende reparasjoner av farlige veikryss, defekte kloakkrør, operasjonsavdelinger på sykehus som ikke kan operere p.g.a. defekt utstyr eller manglende ressurser, politifolk som mishandler fanger eller funksjonshemmede som ikke får rullestolen de i flere år er blitt lovet.


Manglene i lokalsamfunnene som de uavhengige avisene skriver om, ser ofte de lokale myndighetene seg nødt til å gjøre noe med, for ikke å risikere å tape legitimitet i en befolkning, der frykten skapt av politistaten på Cuba gjennom et halvt århundre, er i ferd med å miste taket. Befolkningen mottar ikke lenger kun informasjon fra de ensrettete statlige mediene. De uavhengige lokalavisene, som mottar økonomisk støtte fra ICLEP, fungerer slik på en måte som minner om måten lokalaviser i Norge kritiserer maktmisbruk og mangler i det norske demokratiet.







Raul Risco - Angola-veteran, jurist, uavhengig journalist,
tidligere oberst i Innenriksdepartementet og en av lederne i ICLEP på Cuba,
Det cubanske instituttet for presse- og ytringsfrihet.  

 

Det totalitære diktaturet på Cuba er redde for uavhengige journalister. De siste månedenes økende trakassering og vilkårlige arrestasjoner og beslagleggelser av datautstyr fra de uavhengige journalistene støttet av ICLEP, viser at regimet ikke har tenkt til å følge Obamas oppfordringer om en mer forsonende holdning overfor uavhengige journalister, demokrati- og menneskerettighetsaktivister. Castro-dynastiets tilsynelatende imøtekommende holdning overfor president Obama, er kun en del av regimets langsiktige strategi for å bevare makt og økonomiske privilegier for eliten rundt Castro-dynastiet.