tag:blogger.com,1999:blog-34273420209531895732024-03-13T10:46:55.135-07:00Tanker om latin-amerikanske diktaturer5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.comBlogger111125tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-18010817659042680372020-06-23T07:30:00.002-07:002020-06-23T09:33:23.258-07:00Intervju med Studentleder Lester Aleman mai 2019. <br />
<div class="MsoNormal">
Den nicaraguanske studenten Lester Aleman er kjent som
studenten, som i mai 2018 talte diktator Daniel Ortega midt i mot, ansikt til ansikt, under et
forhandlingsmøte der presidentparet og andre representanter for regjeringen
møtte ulike deler av opposisjonen. I midten av april 2018 begynte konflikten mellom
regjeringen og opposisjonen ledet av demonstranter, studenter, urfolk-aktivister,
uavhengige journalister og menneskerettighetsaktivister. Jeg intervjuet Lester
Aleman som satt sammen med en kvinnelig nicaraguansk studentleder, som definerte
seg som feminist, i Oslo i mai 2019 under Oslo Freedom Forum.<br />
<br />
<img alt="Profile in courage: Nicaragua's student leader Lesther Aleman ..." class="n3VNCb" data-noaft="1" height="224" src="https://st1.uvnimg.com/dims4/default/bcd2451/2147483647/thumbnail/1240x698/quality/75/?url=http%3A%2F%2Fuvn-brightspot.s3.amazonaws.com%2Fea%2Fe1%2F2140a56c4889abf68197782519ec%2Flesther-aleman.jpg" style="height: 253.306px; margin: 0px; width: 450px;" width="400" /><br />
Lester Aleman. (Han er ikke i slekt med eks-president Arnoldo Aleman, har Lester Aleman forsikret meg.) </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg konfronterte Lester Aleman med påstander fra sandinist-lojale
nicaraguanere om at Daniel Ortega kom til møtet med opposisjonen i mai 2018 med
en åpen holdning, men at bl.a. studentleder Lester Alemans frittalende og overfor
Ortega konfronterende innlegg skulle ha bidratt til å provosere Ortega til å velge
en uforsonlig linje overfor demonstrerende studenter og andre grupper av befolkningen
som hadde mobilisert mot Ortega-regimet. En av mine bekjente sandinist-lojale
venner mente det konfronterende innlegget fra Aleman skulle ha krenket æresfølelsen
til den gamle gerilja-lederen og vekket krigeren i sandinist-lederen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her er en link til møtet der Lester ALeman fremførte sitt
innlegg mot Daniel Ortega: </div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=9NXcz-ItgWI">https://www.youtube.com/watch?v=9NXcz-ItgWI</a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her et kortere intervju med Lester Aleman fra November 2018:
<a href="https://www.youtube.com/watch?v=5wtaTc20PuY">https://www.youtube.com/watch?v=5wtaTc20PuY</a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her er et lengre intervju: <a href="https://www.youtube.com/watch?v=ieiqUgIL7So">https://www.youtube.com/watch?v=ieiqUgIL7So</a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Lester Aleman fremhevet at han ikke var en som hadde fornærmet
Ortega. Han brukte ikke noen stygge ord. Det var jo en oppbragt medborger som
snakket, ikke noe annet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte Lester Aleman og venninnen, som jeg dessverre ikke rakk
å få navnet på, om det stemte slik jeg var blitt fortalt at opposisjonen ikke var
ordentlig organisert politisk før demonstrasjonene begynte i april 2018. Men
Lester mente imidlertid at opposisjonen var godt organisert før
demonstrasjonene begynte. Han nevnte organisert politisk motstand mot kanal-prosjektet
som et eksempel.</div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Lesther Alemán: un héroe entre los jóvenes que protestan en ..." class="n3VNCb" data-noaft="1" src="https://assets.cdnelnuevodiario.com/cache/dc/55/dc5522db733a26a91855010224ab2d9e.jpg" style="height: 281.25px; margin: 0px auto; width: 450px;" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Studentlederen Lester Aleman</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Lester Aleman trodde at Ortega da han kom hjem fra et kort
utenlandsopphold ville komme til å skylde på kona, Rosario. Det var visepresident
Rosario Murillo, som i Daniels fravær annonserte reduksjonene i
pensjonsutbetalinger som satte i gang protester og demonstrasjoner. Regimet besvarte
demonstrasjonene og protestene med vold fra paramilitære grupper og fra politiet.
(Se et annet innlegg for utdypende informasjon om hva som skjedde i april og
mai 2018 i et annet blogg-innlegg.) Lester var overrasket over at Daniel Ortega
ikke heller skyldte på kona, som han påpekte ikke var så populær blant nicaraguanere,
men heller møtte den gryende opposisjonsbevegelsen med vold, drap, fengslinger
og undertrykkelse. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte deretter Aleman og hans jevnaldrende
feminist-venninne om hvordan deres generasjon, dersom de kom til makten, ville
klare å unngå å gjenta samme feilene som sine forgjengere,
sandinist-revolusjons-generasjonen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De to student-lederne sa at de ikke trodde på et høyre og
venstre-skille i politikken. De ville ha «åpne prosesser» i politikken. De to
ville også ha en «avideologisering» av skole og utdanning. De to ville f.eks, at
skolen skulle lære elevene om «den andre versjonen» av Contras-borgerkrigen. Skolen
burde ikke bare undervise om hva sandinistene mente om borgerkrigen på
80-tallet og om Contras, men også hva de som støttet Contras mente om borgerkrigen
og årsakene til borgerkrigen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte de to studentene om de hadde noen venner blant
sandinistene. Det hadde de ikke, forklarte de. De beskrev sandinismen til å inneholde
tre retninger, den klassiske, Murillismen, som bestod av organisasjonen, og det
de kalte orteguismen, som er alle som ville ha alt som det er. Lester Aleman
forklarte videre at sandinistene ikke lenger har organisasjonsstyrken, som de
en gang hadde, og som sandinistene selv trodde de fortsatt hadde. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Intervjuet ble avbrutt etter 25 minutter, fordi det hadde
vært noen misforståelser rundt allerede inngåtte intervju-avtaler. Så samtalen
ble ikke så lang, og flere av temaene ble dessverre ikke fulgt opp.<br />
<br />
En artikkel fra Oktober 2019 forteller at Lester Aleman reiste tilbake til Nicaragua.<br />
https://apnews.com/a3121cb84eee433ab1d4577fefd03008<br />
<br />
En artikkel fra Februar 2020 forteller at Lester Aleman skulle ha blitt trakassert av en av Daniel Ortegas tilhengere en dag Aleman skulle ha oppsøkt lege.<br />
https://100noticias.com.ni/nacionales/98515-fanaticos-salud-regalo-ortega/<br />
<br />
Noe mer om hva som har skjedd med Lester Aleman de siste månedene vet jeg ikke. <br />
<br /></div>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:swiss;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536859905 -1073732485 9 0 511 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
a:link, span.MsoHyperlink
{mso-style-priority:99;
color:#0563C1;
mso-themecolor:hyperlink;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
a:visited, span.MsoHyperlinkFollowed
{mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
color:#954F72;
mso-themecolor:followedhyperlink;
text-decoration:underline;
text-underline:single;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-55586755946997864992020-05-10T07:22:00.000-07:002020-05-10T09:18:36.831-07:00Fjerde og siste del av Intervju med Laritza Diversent i mai 2019. <br />
<div class="MsoNormal">
«Det er dyrt å leve på Cuba uten å få sendt midler utenifra»,
hevder Laritza Diversent. «Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å livnære
seg økonomisk, jo lenger du kommer utover på landsbygda på Cuba.»</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Miriam Celaya, Yoani Sanchez y Laritza Diversent en Stockholm ..." class="n3VNCb" data-noaft="1" src="https://www.cubanet.org/wp-content/uploads/2013/06/Miriam-Celaya-Yoani-Sanchez-Laritza-Diversent-in-Stockholm-today-20-May-2013.jpg" style="height: 337.5px; margin: 0px auto; width: 450px;" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Laritza Diversent sammen med Yoani Sanchez og Miriam Celaya under en konferanse i Stockholm.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Diversent påpekte hvordan Cuba økonomisk hadde vært
avhengige først av Sovjet, senere av Venezuela. «Hvor skal inntektene komme
fra, når Venezuela ikke lenger kan hjelpe? Cuba har jo ikke noe å tilby. Slik
kineserne interesserer seg for Venezuela og tilbyr teknologiske løsninger, slik
vil jo ikke kineserne bry seg om å hjelpe Castro-regimet som jo ikke har olje og
annet å tilby», påpeker lederen av Cubalex. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte henne om Miguel Diaz Canel, den nye av Raul og
kommunistpartiet utvalgte president på Cuba. «Er Canel utpekt til å være «syndebukk»
for de tøffe tidene for vanlige mennesker på Cuba, som vil følge av markedsreformene
kommunistpartiet vil se seg nødt til å innføre? Castro-dynastiet selv vil
vel helst slippe å bli gjort ansvarlig for, eller blir forbundet med de sosiale konsekvensene av radikale markedsreformer, som antageligvis vil fjerne det lille som er igjen av sosialt sikkerhetsnett på Cuba, og som de fattigste klamrer seg til ?» spurte jeg Diversent. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hun svarte at min fremstilling av Diaz Canel hadde mye for
seg. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Miguel Diaz-Canel, 'son of Cuban Revolution', takes power" class="n3VNCb" data-noaft="1" height="224" src="https://cdnuploads.aa.com.tr/uploads/Contents/2018/04/20/thumbs_b_c_aefb365c083540a6385e483bf3a4cbf5.jpg?v=091931" style="height: 253.125px; margin: 0px auto; width: 450px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Miguel Diaz Canel og Raul Castro</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
«Diaz Canel virker naiv, og tror han styrer strukturen, men
han er bare ”a clean sheet”, staffasje. (pantalla), utdyper lederen for Cubalex.
«Han gjør ting som er dumme. Diaz Canel snakker direkte med folk på gaten, og
skaper slik forventninger han burde forstå at han selv ikke er i stand til å
innfri», utdyper menneskerettighetsaktivisten. «Det er en krevende jobb. Diaz
Canel virker naiv i møte med en slik utfordring». </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte Laritza Diversent om opplysningene jeg mottok fra
Antonio Rodiles og Guillermo Farinas. Rodiles og Farinas hevdet begge i intervjuer overfor meg at sønnen
til Raul Castro, Alejandro Castro Espìn, av Castro-dynastiet er utpekt som
lederen som skal ta over etter faren, og at han i hemmelighet knytter personlige
lojalitetsbånd til nye, yngre, nyutpekte ledere i militæret som tilhører samme generasjon
som Alejandro Castro Espìn. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Laritza Diversent virket litt skeptisk til teorien om at Alejandro skulle overta styringen av militær-diktaturet fra kulissene. Lederen for
Cubalex understreket overfor meg at den nye generasjonen i eliten rundt Castro-dynastiet
er flere, og de har flere ansikter. «De er ikke avhengig av enkeltpersoner. Eliten rundt Castro-familien stoler imidldertid ikke på noen utenfor egen krets», utdypet hun. At sønnen til Raul
skulle ta over makten i kulissene er ikke noen betingelse for at regimet skal
fortsette, understreket Diversent. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte henne om eliten rundt Castro-dynastiet planla en
tilsvarende «pinata», som sandinistene i Nicaragua utførte før de ga fra seg
makten etter å ha tapt en folkeavstemning i 1990. Sandinistene plyndret staten
for verdier de solgte på billigsalg til sine støttespillere. Kretsen av senere oligarker
rundt Boris Jeltsin og Vladimir Putin gjorde jo noe tilsvarende i Russland på
begynnelsen av 1990-tallet. Planlegger eliten rundt Castro-dynastiet å gjøre
noe tilsvarende på Cuba i nær fremtid, kanskje under nettopp den nye presidentens
styre? </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Laritza Diversent påpekte at et slikt tyveri av offentlig
eiendom til fordel for utvalgte mennesker i eliten allerede hadde begynt,
allerede er i ferd med å bli gjennomført på Cuba. (Jeg burde ha bedt henne presisere
hvilke områder av økonomien hun her tenkte på, men intervjuet hadde vart lenge,
og hun var tydelig sliten og nevnte at hun var døgnvill etter å ha reist langt
fra USA, der hun altså har bodd siden 2017.) </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mot slutten av intervjuet kom vi inn på behovet for utdanningsreformer
på Cuba. «Etter krisa på 90-tallet, spesial-perioden, var det mange lærere som
forlot Cuba. En vanlig nødløsning ble at de flinke ungene underviste de andre
ungene på skolen. Mange lærere av i dag kan ikke grunnleggende grammatikk og
rettskriving», hevder Diversent. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
«Vi cubanere kan lese og skrive, men vi mangler dannelse»,
hevder Diversent. Hun har sett også når hun har lest tekster som dissidenter
har skrevet, så har det manglet grunnleggende rettskriving og grammatikk. Manglende
grammatiske ferdigheter og manglende språklig kompetanse sprer seg videre i
systemet, mener lederen av Cubalex. Min sønns lærer på Cuba kunne ikke
rettskriving», hevder hun. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Diversent så forskjellen på universitetsgrader i USA og på
Cuba. «Studentene på Cuba lærer å herme, å kopiere, men ikke å tenke kritisk»,
understreker hun. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Laritza Diversent avslutter samtalen vår med utdype hvilke
andre rettigheter enn den tidligere i intervjuet nevnte eiendomsretten og
retten til Habeus corpus, retten til rettslig prosess, som befolkningen på Cuba
mangler. Hun nevner retten religiøse har til å starte skoler. Det er blitt
nektet på Cuba. Hun er selv ikke religiøs, men hun ser at de religiøse har rett
til å ha egne skoler.</div>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:3 0 0 0 1 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:swiss;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536859905 -1073732485 9 0 511 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:"Calibri",sans-serif;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-42837890257529637462020-04-09T05:30:00.001-07:002020-04-09T05:30:49.213-07:00Tredje av fire deler av intervju med Laritza Diversent i Oslo mai 2019.
<br />
<div class="MsoNormal">
Laritza Diversent er redd for at å registrere sivile
organisasjoner på Cuba som politiske partier, kan sette hele sivil sektor i
fare. Menneskerettighetsaktivisten er opptatt av at cubanske NGOer bør unngå
det som skjedde i Burma. Laritza Diversent forteller at i Burma ble sivile
organisasjoner, NGOer, registrert som politiske organisasjoner. Så fylte
regimet i Burma selv tomrommet de sivile organisasjonene som ble partier,
etterlot seg. Plutselig hadde ikke lenger Burma en sivil sektor, sivile,
selvstendige organisasjoner, NGOer. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Diversent påpeker at det cubanske regimet lenge har hatt en
slags ”liksom sivil sektor” med feministbevegelser, fagforeninger,
organisasjoner for homofile, og andre organisasjoner, som later som de er
uavhengige og har et selvstendig forhold til statsmakten. Men alle lederne i den
cubanske ”liksom sivil sektoren” har posisjoner i kommunistpartiets ulike
organisasjoner. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<img alt="CADAL nominates Laritza Diversent from Cubalex for two ..." class="n3VNCb" data-noaft="1" src="https://www.cadal.org/fotos/Laritza_Diversent_CUBALEX2.jpg" style="height: 291.892px; margin: 0px; width: 450px;" /> </div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte Diversent om eiendomsretten på Cuba, som i mai
2019 skulle ha blitt vedtatt et år tidligere, altså i 2018, i den cubanske
grunnloven. Juristen Diversent påpeker imidlertid at i praksis er
eiendomsretten fortsatt uavklart på Cuba. Juristen Diversent forklarer at
cubansk lovgivning har et skille mellom personlig og privat eiendomsrett.
Personlig eiendomsrett gjelder for leiligheten du bor i og og eier. Privat
eiendomsrett har du dersom du har fått lisens til å bruke leiligheten som
f.eks. restaurant. Men du har ikke personlig eiendomsrett til restauranten, fordi
selv om du eier leiligheten, så har du bare lisens på det å drive restaurant.
Lisensen kan myndighetene når som helst ta fra deg. En slik uavklart
eiendomsrett gjør langsiktig økonomisk planlegging usikkert og vanskelig. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Laritza Diversent utdyper hvilke andre rettigheter som
befolkningen på Cuba mangler. Hun nevner retten religiøse har til å starte
skoler. Det er blitt nektet på Cuba. Hun er selv ikke religiøs, men hun ser at
de religiøse burde ha rett til å ha egne skoler.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Vi cubanere kan lese og skrive, men vi mangler dannelse”, hevder
lederen for Cubalex. Diversent forklarer hvordan krisa på 1990-tallet, ”spesial-perioden”,
tappet det cubanske skolesystemet for ressurser og gode lærere. Mange lærere
forsvant fra Cuba under ”spesial-perioden”, og barn og ungdom endte med å
undervise barn og ungdom. Diversent hevder at mange lærere av i dag kan ikke
grunnleggende grammatikk og rettskriving. Hun har sett også når hun har lest
tekster som dissidenter har skrevet, så har det manglet grunnleggende
rettskriving og grammatikk. ”Min sønns lærer på Cuba kunne ikke rettskriving”,
forklarer Diversent.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Manglende
rettskriving, ferdigheter i grammatikk og manglende dannelse sprer seg videre i
utdanningssystemet, i følge Diversent. Etter at hun kom til USA, så hun forskjellen
på universitetsgrader, og doktorgradsavhandlinger i USA og på Cuba. ”Studentene
på Cuba lærer å herme, kopiere, men ikke å tenke kritisk”, hevder lederen for
Cubalex.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Laritza har nylig kritisert regimet på Cuba for å ha kommet for sent i gang med tiltak mot spredning av Corona-viruset. https://www.clarin.com/mundo/-situacion-derechos-humanos-cuba-mejorado-incluso-empeorado-_0_Kr2gv2agQ.html </span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Laritza Diversent, abogada cubana de Cubalex, vino a participar de un seminario de derechos humanos de la fundación CADAL
FOTO JUAN MANUEL FOGLIA" class="mfp-urlImage" height="266" src="https://images.clarin.com/2020/03/23/laritza-diversent-abogada-cubana-de___NfatAKcVD_1200x0__1.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Coronavirus en Cuba: “Se está cometiendo un crimen colectivo”, afirma una activista" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Her et bilde fra repotasjon fra Argentina der Laritza Diversent uttaler seg om Corona-tiltak på Cuba. </td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Antonio Rodiles, leder for organisajonen Sats uttaler seg i et 50 minutter langt intervju om Regimet på Cubas håndtering av Corona-pandemien. </span><br />
<br />
<div dir="auto" style="text-align: start;">
Rodiles forteller i intervjuet at regimet på Cuba forteller om en annen, distinkt utvikling av Corona-epidemien på Cuba sammenlignet med andre land, både i Latin-Amerika og verden forøvrig. </div>
<div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q">
<div dir="auto" style="text-align: start;">
</div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
Kan det være at regimet er vant til å jukse med statistikk, og undertrykke helsepersonell som gir annen informasjon enn informasjon som er forenlig med regimets fremstillinger, slik Rodiles nevner at regimet har gjort under tidligere epidemier i landet? Er diktaturet på Cuba så vandt til å holde ved like oppfatningen om det fantastiske helsevesenet på Cuba at de ikke har en tilstrekkelig kontruktiv tilnærming til egen håndtering av pandemien? </div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
</div>
</div>
<div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q">
<div dir="auto" style="text-align: start;">
På Cuba må befolkningen hele tiden ut og stille seg i kø for å få tak i mat ved butikker der maten blir rasjonert, og der tilbudet er ustabilt og mangelfullt. Folk på Cuba må stå i kø for å klare seg. </div>
</div>
<div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q">
<div dir="auto" style="text-align: start;">
</div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
Kan Rodiles ha rett i at regimet skjuler sannheten for befolkningen bak intens propaganda om det cubanske helsesystemets fortreffelighet og intens nedrakking av USAs og Donald Trumps tilnærming til pandemi-bekjempelse. Kritikk av Trumps og USAs tilnærming til Corona-epidemien er det få som vil protestere mot. Berettiget kritikk av USAs håndtering av pandemien bør imidlertid ikke ta oppmerksomheten vekk fra regimet på Cubas egen håndtering av pandemien. </div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
</div>
</div>
<div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q">
<div dir="auto" style="text-align: start;">
Rodiles påpeker at 20% av Cubas befolkning er over 70 år, og at den gamle generasjonen av "harde revolusjonære" er over 80, og således i risiko-sonen. Men eliten rundt Castro-familien har jo tilgang til et A-helsevesen resten av befolkningen ikke har tilgang til. De må nøye seg med et B-helsevesen som er svært mangelfullt, særlig i distriktene på Cuba. </div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
</div>
</div>
<div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q">
<div dir="auto" style="text-align: start;">
Kan Corona-epidemien komme overraskende på et helsevesen som ikke er vant til åpenhet rundt statistikk, men vandt til å tilpasse statistikk etter politiske signaler fra diktaturets ledelse? All statistikk fra alle land i hele verden, som i hovedsak blir gjort tilgjengelig lar seg ikke kontrollere av et diktatur som det cubanske. </div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
</div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
<span><a class="oajrlxb2 g5ia77u1 qu0x051f esr5mh6w e9989ue4 r7d6kgcz rq0escxv nhd2j8a9 nc684nl6 p7hjln8o kvgmc6g5 cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x jb3vyjys rz4wbd8a qt6c0cv9 a8nywdso i1ao9s8h esuyzwwr f1sip0of lzcic4wl oo9gr5id gpro0wi8 lrazzd5p" href="https://www.facebook.com/estadodesats/videos/603507610244080/?__cft__[0]=AZXifMg5QVlIUIYRKKo4CVcVmZvhmsvfFPbIhKi3h1GbqOUtEcSsEU-eqkeazoNhys98W-mAPur1H-9qDm_TY7p5TZK8PXpLgUUfcKq7rr8vOlkHVshZ2mDSlQhlSI9-y6qaekvkwH9Xrb3M-Mfb9PGIAhEqyYVEnbbIi3Z0dqBWjsOpwGdvlDUVJT8pZRYTPVsFajago_DeXczkkcppztUCOjS2Fo9Unf0EzI34qvFJIw&__tn__=-UK-R" role="link" tabindex="0">https://www.facebook.com/estadodesats/videos/603507610244080/?notif_id=1586307647009720&notif_t=live_video&ref=notif</a></span> </div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
</div>
</div>
<div class="o9v6fnle cxmmr5t8 oygrvhab hcukyx3x c1et5uql ii04i59q">
<div dir="auto" style="text-align: start;">
For Cuba-nerder vil det i ukene fremover være interessant å følge uavhengige cubanske nyhetskanaler som SATS og ICLEP. </div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
<span> </span></div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
<span>ICLEP: </span></div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
<span>http://iclep.org/cuba-288-infectados/</span></div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
<span> </span></div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
<span>http://iclep.org/ </span></div>
<div dir="auto" style="text-align: start;">
<span> </span></div>
</div>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"> </span>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-90493424161330221952020-02-22T02:55:00.000-08:002020-02-22T03:20:29.161-08:00Andre del av intervjuet med Laritza Diversent mai 2019.<br />
<div class="MsoNormal">
”Økt tilgang til internett og nye medier i løpet av de siste
årene har endret mye, som det ikke vil gå an å endre på, om så regimet skulle
ønske det”, hevder Laritza Diversent i samtalen med meg i mai 2019. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultater for laritza diversent" class="n3VNCb" data-noaft="1" height="209" src="https://cdn.brid.tv/live/partners/6757/snapshot/520743_s_1582040479912.jpg" style="height: 236.25px; margin: 0px auto; width: 450px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Laritza Diversent</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Store deler av befolkningens tilgang til Facebook og Google
ser Diversent som en konsekvens av President Barack Obamas Cuba-politikk.
Juristen anbefaler alle klienter og cubanere hun er i kontakt med, å opprette
g-mail-konto. Den kan ikke overvåkes slik den cubanske løsningen, som også
koster mer, kan. Nå koster internett-tilgang 2 CUC per time (tilsvarende 2
dollar). Før kostet det 10 CUC per time med internett.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Befolkningen ble lovet 3G, men bare utvalgte har råd til
det, og det er dyrt”, forklarer Diversent. Hun forklarer at regimet har sine
”trolle”-fabrikker, men de unge data-kyndige som jobber der, gjør det fordi de
trenger en jobb, og trenger lønn, ikke av overbevisning. På spørsmål fra meg
svarer hun at ”de trollings-ansvarlige” unge data-kyndige neppe vil ha noen
lojalitet til regimet. Lyttende til Diversent tenker jeg at de unge
data-kyndige kanskje kan komme til å vende seg mot regimet senere? Kanskje?</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultater for barack obama cuba" class="n3VNCb" data-noaft="1" height="224" src="https://www.dagsavisen.no/polopoly_fs/1.951751.1491826762!/image/image.jpg_gen/derivatives/169_1600/image.jpg" style="height: 253.125px; margin: 0px auto; width: 450px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En håpefull Raul Castro prøver å få Barack Obama på besøk på Cuba til å løfte hendene i triumf. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Befolkningen har vent seg til å organisere seg og utveksle
informasjon på nettet”, hevder Diversent. ”Aksjoner som ”Yo no voto”, en
kampanje for boikott av valget der myndighetene strengt kontrollerte hvem som
fikk stille som kandidater, ble organisert gjennom facebook. Demonstrasjonen organisert
av de homofile på Cuba, som ble arrangert for noen uker siden, (mai 2019), ble
også organisert gjennom Facebook”, i følge Diversent. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
(Homo-bevegelsen hadde først fått tillatelse av myndighetene
til en markering, men så trakk myndighetene tillatelsen tilbake. Da organiserte
altså deler av homo-bevegelsen på Cuba en demonstrasjon. Min kommentar.)</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
”En rekke protest-bevegelser har organisert seg, som dyrebeskyttelsen
og kampanjer for retten til <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ekteskap for
homofile. Dette er initiativ det er vanskelig for regimet å avvise med en begrunnelse om at de skulle ha stått ”i ledtog med USA”, påpeker Diversent. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”En rekke uavhengige aviser har oppstått, og de gir
annerledes informasjon. Alle utfordrer informasjonsmonopolet”, forklarer
Diversent. Jeg spør henne om ICLEP, Det cubanske instituttet for presse- og
ytringsfrihet”, nettet av uavhengige journalister organisert i en rekke uavhengige,
selvstendige lokalaviser på Cuba. Diversent hevder ICLEP gir ”lokal informasjon”
til befolkningen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”President Barack Obamas politikk overfor Cuba hadde mye for
seg”, fortsetter menneskerettighetsforkjemperen. ”Men Obama var naiv. Han lot
regimet la være å gi noen former for konsesjoner, innrømmelser, forbedringer. Det
kom likevel mye positivt ut av Obamas oppfrysnings-politikk, så som nettopp befolkningens
tilgang på Google og Facebook.”</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”President Donald Trumps politikk som bare har som
målsetning å ta regimet, gjør vondt verre. USAs nåværende politikk gjør det
vanskelig for regimet, men vel så vanskelig for sivil sektor, frivillige organisasjoner.
For hvor skal de få penger fra, nå når økonomien blir strammet inn? Pengene fra
cubanere i eksil går selvfølgelig alle sammen til regimets butikker, hvor
skulle de ellers gå? Og det å kreve at folk som har vært borte fra Cuba i 60 år
skal få tilbake eiendom, er ikke bra for cubanerne, og urimelig. Meningen er
vel å gjøre det til et forhandlingstema overfor regimet, antar jeg”, forklarer en
lettere oppgitt Diversent. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Diversent er skeptisk til Obamas vedtak om å fjerne den
unike retten til å få asyl i USA. Obamas vedtak har gjort det vanskelig for
cubanerne. For som Diversent påpeker; ”Cubanerne fortsetter jo å flykte. Nå må
de reise gjennom områder der de blir utsatt for kriminalitet og overgrep,
tortur”, fortsetter lederen for Cubalex.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">”Cubas
befolkning er fanget mellom Trumps gale gruppe og eliten rundt Castro-dynastiet”,
konkluderer lederen for Cubalex.</span>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}</style><style><!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-48933481826424376782020-01-26T09:17:00.002-08:002020-01-26T09:17:21.862-08:00Første av tre deler av samtale med Laritza Diversent 27.5. 2019, under Oslo Freedom Forum
<br />
<div class="MsoNormal">
-”Cubanerne er juridiske analfabeter”, hevder Laritza
Diversent. Hun forklarer at cubanere ikke har noen forestillinger om at de har
rett til juridiske prosesser, når de blir beskyldt for noe, eller på en annen
måte kommer i møte med loven, slik loven blir praktisert på Cuba. ”Selv
juss-studenter og jurister på Cuba har ikke noen grunnleggende forståelse verken
av menneskerettigheter eller habeus corpus - retten til juridisk prosess og
rådgivning”. Organisasjonen Laritza Diversent leder, Cubalex, skilte seg ut fra
myndighetene på Cuba ved at de faktisk svarte på henvendelser fra mennesker i
rettslige prosesser. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for laritza diversent" class="irc_mi" height="263" src="http://smartguns.com/wp-content/uploads/2019/06/laritza-diversent.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="450" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Laritza Diversent, Cubalex</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I 2017 ble alt Cubalex hadde av sakspapirer og arkiv på Cuba
konfiskert. Hele Cubalex med unntak av tre forlot Cuba. <span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">Organisasjonen
hadde da jeg besøkte Cubalex i 2016, kontorer i to cubanske byer i tillegg til
Havanna, og bestod av advokater og psykologer og helsearbeidere. Organisasjonen
tok seg av helseutfordringer og juridiske utfordringer og manglende rettigheter
i et totalitært samfunnssystem. Cubalex engasjerte seg for vanlige ofre for
kriminalitet, som blir neglisjert av myndighetene. Organisasjonen engasjerte
seg også for ofre for kriminalitet, overgrep, vold eller forsømmelser begått av
offentlige myndigheter som statsansatte, politi og fengselsbetjenter. Ofrene
for disse formene for manglende rettssikkerhet er henvist til å rette
eventuelle klager til det samme totalitære statsapparatets ansatte for
behandling av den eventuelle klagen.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men Cubalex har fortsatt virksomheten i USA. Diversent var i
gang med Cubalex i USA få måneder etter at hun hadde ankommet USA. Cubalex opererer
fra USA på telefon og mail. De får sendt papirer. Fra å ha hatt rundt 5
politiske aktivister, ble nå flesteparten av klientene deres politiske
aktivister.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
-”Fordrevet fysisk fra Cuba må vel Cubalex ha mistet
kontakten med de fattige som kom til dem?”, spør jeg. ”Juridisk rådgivning til
fattige var jo en så viktig del av virksomheten til Cubalex?” </div>
<div class="MsoNormal">
-”Jo, jeg savner den direkte kontakten med fattigfolk og vanlige,
helt vanlige mennesker, og å kunne hjelpe dem”, svarer Diversent.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg tenker etter at jeg har gjort intervjuet at det
antageligvis må ha vært det å insistere på fattige menneskers juridiske rettigheter,
som myndighetene opplevde som så truende med Cubalex. Cubalex blandet seg jo
ikke inn i politikk på Cuba. Fattigfolk som ble bevisst sine juridiske
rettigheter, er en trussel for de sosialistiske myndighetene på Cuba, tenker
jeg. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Laritza Diversent håper at hun etterhvert kan få med seg
moren til USA. Menneskerettsaktivisten flyktet fra Cuba for sønnens skyld. Han
mistet håret p.g.a. stress, og hadde få venner. Sønnen plukket opp alt de sa på
Cubalex, men han måtte jo holde tann for tunge, passe seg. Sønnen betalte
prisen for hennes engasjement. Hensynet til sønnen var hovedgrunnen til at hun
forlot Cuba.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mange cubanere i Havanna har hus der takstein kan falle i
hodet på et barn og skade barnet. For henne ville en slik hendelse bli brukt
mot henne og kalt for terrorisme, for slik vrir regimet på sannheten og bruker
alt de kan mot slike som henne. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for laritza diversent" class="irc_mi" height="254" src="http://translatingcuba.com/wp-content/uploads/2017/05/Diversent-Comision-Interamericana-Derechos-Humanos_CYMIMA20170504_0005_16.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="450" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Laritza Diversent i midten </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Diversent nevnte imidlertid ikke eksempler på lærere som
behandlet hennes sønn dårlig, slik Sarah Marta fonseca Quevedo og sønnene hennes
fortalte om, (se kommentar under). Lærerne til sønnen til Diversent var snille mot ham, de tok seg av
sønnen. De så kanskje at gutten var ensom blant cubanske jevnaldrende. De så kanskje
at han hadde få venner, antar menneskerettighetsaktivisten.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Men ja, barn av foreldre som er politisk aktive kan få
problemer og bli hindret en fremtid. Derfor forlot jeg Cuba, for min sønns
skyld”, forklarer juristen og den uavhengige journalisten Diversent. ”Jeg ville
at sønnen min skulle få en fremtid. Men jeg hadde heller ikke behov for å være
martyr, sitte lenge i fengsel og kanskje få varige helseskader, slik man ofte
får av fengselsopphold på Cuba”, understreker Diversent. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Se blogginnlegg fra 7. Og fra 28. August 2015 og 6. Juni 2016
for en grundigere presentasjon av Laritza Diversent og Cubalex.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Video med foredraget Laritza Diversent holdt på Oslo Freedom Forum mai 2019. </span><br />
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">https://www.youtube.com/watch?v=az2fAxkArFU </span>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" height="300" src="https://1.bp.blogspot.com/-vJprfbhQuHE/TrE6rrIiLSI/AAAAAAAADXU/PCXiMOZoIYs/s400/DSCN7667.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Sarah Martha Fonseca Quevedo og ektemannen, Julio Leon Quevedo, begge i svart, til høyre.</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"></span> <br />
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Jeg
har skrevet om Sarah Marta Fonseca Quevedo og sønnene hennes i tidligere blogginnlegg
1. og 21. februar 2015. En norsk parallell er Høyre-ordføreren i Rogaland som sommeren
2019 fikk sønnen trakassert av bompenge-motstandere. Men for Sarah Marta
Fonseca Quevedo og andre dissidenter er det altså staten selv som er de som trakasserer
barn av foreldre med politiske oppfatninger myndighetene ikke liker.</span><br />
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-38592562151735478102019-12-13T12:10:00.001-08:002019-12-13T12:10:47.182-08:00Edipcia Dubon om hva hun ville ha gjort om hun hadde vært utdanningsminister eller industriminister i Nicaragua<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
Edipcia Dubon ble spurt om hva hun ville ha gjort om hun
skulle ha vært utdanningsminister, og hva hun ville ha gjort om hun hadde vært industriminister.
Venstresiden i Latin-Amerika har når de har kommet til makten ikke utnyttet
mulighetene tilstrekkelig til å gi befolkningen utdanning, var påstanden jeg
konfronterte Dubon med. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Sandinistene har ikke vært interessert i å utdanne
befolkningen”, svarer Edipcia Dubon, og utdyper - ”De har vært mer opptatt av
ideologisk skolering av befolkningen”. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Edipcia hevdet hun hadde blitt inspirert av å være i Norge, og
hvordan foreldre er involvert i barnas utdanning. Hun sa hun likte hvordan
historie, geografi ble undervist med vekt på det faglige, og ikke med sideblikk
til ideologi, slik jeg forstod henne. Dubon hevdet hun ønsket å reformere
skolesystemet med skolemat til de fattige og gode skolebøker fri for politisk
ideologi. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for edipcia dubon nicaragua" class="irc_mi" height="285" src="https://masonerialibertaria.files.wordpress.com/2015/07/parlamento-nica-edipcia-dubon.jpg?w=685" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Edipcia Dubon, MRS.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte MRS-representanten så om hva hun ville ha gjort
dersom hun skulle ha vært industriminister. Dubon fortalte om at Nicaragua en
tid tilbake hadde fått utarbeidet et program for økonomisk utvikling. Denne
planen er det en av sønnene til Ortega har prøvd å sette i verk deler av, som planen
for kanalen, og planen for å bygge en stor satelitt. (Jeg hadde imidlertid ikke
lest meg opp på temaet industriell utvikling i Nicaragua, og jeg evnet derfor
ikke å følge opp temaet ytterligere.) </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte imidlertid Dubon om hva hun mente om ”Zonas
Francas” i Nicaragua. ”Zonas Francas” er områder i Nicaragua der utenlandske
industriselskap får etablere seg så godt som uten å betale skatt til
nicaraguanske myndigheter, og der lønningene er lave. Dubon syntes ikke etableringen
av Zonas Francas bidro til økonomisk utvikling i Nicaragua. ”Zonas Francas
hjelper noen å få mat på bordet, men det bringer ikke økonomisk utvikling til
Nicaragua”, hevder Dubon. ”Costa Rica utvikler mer avanserte produkter enn oss.
Hvorfor skulle ikke vi kunne gjøre det samme, herme? Hvorfor skal vi nøye oss
med å lage enkle industriprodukter som ikke bringer reell økonomisk utvikling?”
spør Dubon med indignasjon i stemmen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Edipcia forteller meg også om et møte hun hadde som
politiker i San Rafael del Norte. I området var det fruktbar jord overalt. Dubon
forteller meg om en bonde hun hadde snakket med. Bonden hadde satt et stort
jorde til å la kuene beite på. Bonden skal i følge Dubon ha ment det var mye
arbeid med å gjøre det fruktbare jordområdet han lot kuene beite på, anvendelig
for såing av løk eller andre grønnsaker. ”Nicaragua har gode muligheter for
landbrukseksport. Hvorfor utnytter vi det ikke bedre?” sier Dubon og ser
oppgitt på meg. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Edipcia Dubon ble til slutt spurt om kirkens rolle i
Nicaragua. 80 % av nicaraguanerne definerer seg som kristne. En av de
nicaraguanske biskopene, Biskop Baez, Monsignor Silvio Baez, har kritisert president
Daniel Ortega. Baez skrev brev han publiserte gjennom digitale medier, der han
kritiserte Ortega-regimet.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Baez ble tidligere på vårparten, en måned før jeg intervjuet
Edipcia Dubon i slutten av mai 2019, kalt tilbake til Roma. Dubon tolket det
som at Paven ønsket å spille en rolle i forhandlinger med Ortega-regimet i
Nicaragua. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
Se Edipcia Dubons 13 minutter lange foredrag på Oslo Freedom Forum da hun var en av hovedgjestene i mai 2018. foredraget er lagt ut på Youtube. </div>
<div class="MsoNormal">
https://www.youtube.com/watch?v=AGp7rVxFra4</div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Her er et annet intervju med Edipcia Dubon: </div>
<div class="MsoNormal">
https://newmedia.ufm.edu/video/edipcia-dubon-un-grito-de-auxilio-desde-nicaragua/</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I midten av januar 2020 vil jeg publisere første del av fire
deler av et intervju med Laritza Diversent, den cubanske menneskerettighetsaktivisten og juristen. Intervjuet gjorde jeg da hun besøkte Oslo
Freedom Forum i mai 2019. </div>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-35127905854629940182019-11-17T06:28:00.000-08:002019-11-22T06:30:40.995-08:00Tredje del av intervju med Edipcia Dubon i slutten av Mai 2019.<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
Jeg spurte Edipcia Dubon om nordmenn og europeeres svakhet
for de revolusjonære utopier. ”En del europeere vil ikke innrømme for seg selv
at de har tatt feil. Det er vanskelig når man har investert så mye av seg selv
i en solidaritet det er vondt å innse at kanskje ikke var helt slik man trodde.
Men de må spørre seg om deres idealisme og solidaritetsarbeid var overfor det
nicaraguanske folk eller bare overfor en en politisk bevegelse og en leder som
nå er blitt en tyrann”, svarer Dubon. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultater for edipcia dubon nicaragua"" class="n3VNCb" data-noaft="1" height="266" src="https://bistandsaktuelt.no/globalassets/bilder/nyhets-og-illustrasjonsbilder/2018/mai-2018/edipcia-nett.jpg" style="height: 300px; margin: 0px auto; width: 450px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Edicia Dubon var en hovedgjestene ved Oslo Freedom Forum i 2018. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
MRS-representanten fortsetter; ”Skal disse europeerne fortsette
å støtte en leder som de så åpenbart bør forstå undertrykker oss, den
nicaraguanske befolkningen? Men det er nok også snakk om mange personlige
vennskap som oppstod på 80-tallet mellom nicaraguanere og reisende i solidaritetsbevegelser
fra Europa." Mange i Europa sier bare stopp til henne når hun begynner å snakke
om det negative ved sandinistbevegelsen. "De vil ikke høre det”.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spør henne så om sandinist-bevegelsen etter april 2018. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Sandinistene trodde på egne myter”, forklarer Dubon. ”De
trodde de hadde en sterkere organisasjon enn de hadde. Etableringen av ”los tranques”,
viste at sandinistene ikke hadde en stor organisasjon de kunne stole på”,
utdyper Dubon. (”Los tranques” er brostein-barrikadene som motstandere av
regimet bygget i gatene i flere byer i ukene etter hendelsene i April 2018 –
min kommentar). ”Sandinistene holder seg ved makten utelukkende ved
politistatens metoder”, understreker Dubon. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Blant de paramilitære er det ikke så mange som reiser rundt
og deler ut skytevåpen. De hadde ikke utgangspunkt i nabolagskomiteene. Dette
var trente militære. Men de er få”, hevder Dubon. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultater for edipcia dubon nicaragua"" class="n3VNCb" data-noaft="1" height="266" src="https://www.feminamericas.net/ES/images/100915mujeresparlamenteraias-50.jpg" style="height: 300px; margin: 0px auto; width: 450px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Edipcia Dubon blant kvinnelige latin-amerikanske parlamentarikere. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dubon forteller om to avhoppere blant politimennene. "Det som
var vanskelig for den ene av dem, en politikvinne, var å komme hjem og se barna
sine i øynene hver ettermiddag. De to politimennene som oppsøkte motstanderne til Ortegas
regime måtte gjemme seg for sine egne. De fryktet for å bli tatt. Om morgningen
kunne de gå hjem til fots", forteller Dubon.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Hva tror hun befolkningen i Nicaragua tenker?”, spør jeg. ”De
er avventende,” svarer hun.</div>
<div class="MsoNormal">
”Folk er lei av ikke å få gå ut. Vi venter bare på det rette
øyeblikket, så skjer det”, sier hun, i intervjuet som fant sted under Oslo
Freedom Forum i slutten av mai 2019. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Edipcia Dubon forteller om hvordan hun er med og bygger en
ny bred front – ”Azul y blanco”, (fargene i Nicaraguas flagg – min kommentar.) ”Men
jo større en slik organisasjon blir, jo tyngre blir den til å bevege seg”, sier
Dubon. Mange sympatiske mennesker fra de liberale partiene er med i bevegelsen,
forteller hun. Men de strever med å finne en leder som har utholdenhet og som
alle respekterer. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Edipcia Dubon forteller at hun har stor tro på den unge, nye
generasjonen som vokser frem og som gjør seg bemerket. Dubon nevner Amaya
Coppens, som vekker internasjonal oppmerksomhet, også fordi hun er halvt
belgisk. ”Den nye generasjonen vil fostre lederemner, understreker Dubon
bestemt. </div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultater for amaya coppens nicaragua"" class="n3VNCb" data-noaft="1" height="240" src="https://dbstatic.no/71174961.jpg?imageId=71174961&width=640&height=384" style="height: 270px; margin: 0px auto; width: 450px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Amaya Coppens og hennes norske venninne Oda Nissen, som engasjerte seg i kampanjen for å få Amaya Coppens satt fri fra fengsel. Bildet er fra tiden de to gikk på videregående skole, United College, sammen i Hong Kong. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="MsoNormal">
</div>
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Amaya Coppens ble i juni 2019 satt fri etter 9 måneder i fangenskap. Coppens skal i følge venninnen Oda Nissen, for to dager siden være arrestert på nytt. For nærmere informasjon om hva som har skjedd med Amaya Coppens, sjekk facebook-siden </span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://www.facebook.com/groups/546765465757050/</span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bildet kan inneholde: tekst" aria-busy="false" class="spotlight" height="200" src="https://scontent.fosl4-1.fna.fbcdn.net/v/t1.0-9/75204574_10220619098008279_2368845150039310336_n.jpg?_nc_cat=105&_nc_oc=AQlvNl03xw4vtqy0NSB4smnxfNFwgqjswVs6mdheiIt4d70_60JdzH5u7v3BaQ3WH-I&_nc_ht=scontent.fosl4-1.fna&oh=6829fbfdf212683cb5553bd1d9722d60&oe=5E84A5E6" style="height: 960px; margin-left: auto; margin-right: auto; width: 678px;" width="141" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Informasjon videreformidlet av Oda Nissen om de siste dagers arrest av bl.a. Amaya Coppens. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">se også det lengre intervjuet på denne bloggen fra slutten av 2018 med Oda Nissen, om nettopp Amaya Coppens. </span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"> https://immunidad.blogspot.com/search?q=oda+nissen</span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Neste
innlegg vil komme om en måned, og vil være fjerde og siste del av intervjuet
med Edipcia Dubon. </span>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-28969543000556845282019-10-13T07:05:00.000-07:002019-10-14T08:22:51.883-07:00<br />
<div class="MsoNormal">
Økonomen Edipcia Dubon snakket om hvordan Ley Magnitsky,
(Magnitsky-loven), gjorde amerikanske myndigheter i stand til å hindre utpekte
representanter for Ortega-regimet i å bruke kontoer i utlandet. ”De blir
isolert i hjemlandet. Internasjonale banker er redde for å ha noe med kontoene
deres å gjøre. Men det gjør også at de biter seg fast og ikke vil gi slipp på
makt”, forklarer Dubon. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for edipcia dubon" class="irc_mi" height="300" src="https://pbs.twimg.com/media/ClCzcVKUkAAsgmE.jpg:large" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Edipcia Dubon sammen med Luiz Almagro, leder for OAS, Organisasjonen av Amerikanske Stater.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
ӯkonomien er i krise. Men Ortega har brukt pengene fra
Venezuela til å kjøpe opp bedrifter, slik at han fortsatt har inntekter å fordele
til sine støttespillere”, forklarer Dubon. ”Men regimet har nå ikke inntektene fra
Venezuela. Og næringslivet prøvde å inngå en avtale med regimet, men det sivile
politiske presset hindret det i å lykkes”, mener Dubon. (Intervjuet ble gjort i
mai 2019, så ting kan ha skjedd siden mai 2019, som jeg ikke har fått med meg.)
(Min kommentar.)</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Edipcia Dubon er altså en av få ledere i MRS som ikke
tilhører Ortegas generasjon av politikere. Dubon er utdannet økonom og har en
mastergrad i anvendt politikk. Hun har siden 2016 sammen med andre
representanter for MRS vært med å forme den progressive alliansen, Alianza
Progresista, som forsøker å samle store deler av opposisjonen mot
Ortega-regimet.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Edipcia Dubon trodde Daniel Ortega 22. April 2018 ville
skylde på Rosario Murillo, Daniels kone og visepresident i Nicaragua, for
tumultene, og beklage politiets oppførsel. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
(Ortega hadde vært utenlands i de dagene demonstrasjonene ble
møtt med politiets brutalitet, og der paramilitære grupper skjøt og drepte
flere demonstranter.) (Min kommentar).</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Det ville ha vært det intelligente å gjøre”, hevder Dubon.
Dubon tror Ortega ønsker å gå ned med skuta til bunns. ”Revolusjonshelten ser
ikke noen annen utvei”, tror Dubon. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Daniel fremstår lettere rotete, lett presenil. Han sier noe
i tale tidlig om dagen, og så noe helt annet senere samme dag”, forklarer
Dubon. ”Rosario virker litt ”borderline”. Om morgenen holder hun tale der hun
kaller opposisjonen for skadedyr, og så om ettermiddagen fremstår hun på TV i
bønn, kristen og forsonende”, utdyper opposisjonslederen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for rosario murillo" class="irc_mi" height="340" src="https://images.clarin.com/2018/04/28/By--mBMTf_340x340__1.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="340" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Rosario Murillo, visepresident og kone til presidenten, som har en "hippie"-inspirert klesstil. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Ortega –dynastiet har to unge smarte sønner. Rafael er sønn
av Rosario. Den andre sønnen Dubon trakk frem var utdannet kunstner, og kledde
seg ekstravagant. En av sønnene skulle ha vært sterkt deltakende i å få i gang
kanalprosjektet, og skal i følge Dubon, ha vært den som fikk kineserne til å lansere
planer om at de skulle investere i et stort satelitt-prosjekt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
(Satelitt-prosjektet synes imidlertid ikke å ha materialisert
seg utover luftige visjoner, ut i fra det lille jeg har undersøkte om dette
prosjektet). (Min kommentar.)</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for rafael ortega hijo de daniel ortega" class="irc_mi" src="http://www.lajornadanet.com/wp-content/uploads/2016/07/3-5-300x219.jpg" height="292" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Rafael Ortega og Cubas President Miguel Diaz Canel. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dubon mente sønnene i Ortega-dynastiet kanskje ikke var
sterke nok til eventuelt å kunne føre Ortega-dynastiets politiske makt videre i
neste generasjon. Dubon antydet dynastiets sønner kanskje hadde vært for
bortskjemte, og hadde hatt det for lett i livet til senere å kunne ta over de
politiske lederposisjonene ekteparet Daniel og Rosario nå kontrollerer, som
president og visepresident.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
På spørsmål om de innen sandinistfronten som ikke støttet
Ortega, svarte Dubon, at ”de i sandinistfronten som ikke var tilknyttet orteguistene
i realiteten var ”kastrert””.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for rosario murillo" class="irc_mi" height="224" src="https://ep01.epimg.net/internacional/imagenes/2018/11/27/estados_unidos/1543349628_720803_1543350052_noticia_normal.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Daniel Ortega med sin "Lady MacBeth" ved sin side. (Min kommentar.)</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Jeg føyer til her for egen del – angående Daniel Ortega og
hans eventuelle mentale helse. </div>
<div class="MsoNormal">
En vestlig, fastboende utlending jeg pleier å besøke på mine
jevnlige, årlige besøk i Nicaragua, har for meg beskrevet Daniel Ortegas
TV-opptredener der han jevnlig holder taler der ”El comandante” så med jevne
mellomrom uttrykker ”Entonces” (på norsk ”Dermed, derfor følger at..”). Så
begynner Ortega på nytt, gjentar det han allerede har sagt. Kameraene viser av
og til hvordan Rosario Murillo, som er til stede på første rad og hører på, himler med øynene over
ektemannens rotete talestil, i følge min utenlandske, fastboende venn.) På den
annen side er jo lange, rotete, usammenhengende, langvarige taler uten manuskript en paradegren
for politiske ledere som ønsker å leve opp til tilhengernes forventninger til
revolusjonære alfa-hanner, som Fidel Castro og Hugo Chavez.)</div>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">(Slutt
på min tilføyelse.) <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Relatert bilde" class="irc_mi" height="331" src="https://ep00.epimg.net/diario/imagenes/2008/06/29/domingo/1214711559_740215_0000000000_noticia_normal.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="450" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Arnoldo Aleman og Daniel Ortega - De to som inngikk pakten som ga Ortega makten og holdt korrupsjons-dømte Aleman ute av fengsel.</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-33009158516705731112019-09-22T05:52:00.000-07:002019-09-22T13:24:26.718-07:00Første del av fire deler av et intervju med Edipcia Dubon i mai 2019 i Oslo.<br />
<div class="MsoNormal">
Den nicaraguanske opposisjonspolitikeren Edipcia Dubon sammenlignet
Cuba, Nicaragua og Venezuela. ”Nicaraguas befolkning er ikke vant med diktatur,
slik de har vært gjennom flere tiår på Cuba, og nå 20 år i Venezuela. På Cuba
har fisken glemt hvordan det er å svømme i havet. Det har ikke Nicaraguas
befolkning”, understreker en av lederne for MRS, Edipcia Dubon. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for Edipcia Dubon" class="irc_mi" height="224" src="https://www.infobae.com/new-resizer/R_wL-s9ikj5u6A6Mx3QkQxcFVz4=/750x0/filters:quality(100)/s3.amazonaws.com/arc-wordpress-client-uploads/infobae-wp/wp-content/uploads/2018/08/16205109/EDIPCIA-DUBON.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Edipcia Dubon, leder for MRS, Movimiento Renovador Sandinista.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det største opposisjonspartiet på venstresiden i Nicaragua,
MRS, består hovedsakelig av tidligere sandinister. Det store flertallet av de
mest kjente blant politikerne i sandinist-bevegelsen av Daniel Ortegas
generasjon, har etter hvert brutt med sandinistbevegelsen, FSLN, og meldt seg
inn i MRS.<br />
<br />
MRS, Movimiento Renovador Sandinista, ble startet i 1995 av flere av
de eldre sandinistlederne, som kom i strid med en sandinist-bevegelse der
Daniel Ortega tiltok seg en dominerende maktposisjon de gamle lederne mente var
i strid med indre demokratiske prosesser i FSLN, Sandinist-partiet. Blant
grunnleggerne var Sergio Ramirez, den tidligere visepresidenten under Daniel
Ortega og sandinistene fra 1984-90, og Dora Maria Tèllez, Luiz Carriòn, Luiz
Caldera, Leonor Arguello og Reynaldo Tèfel. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mange liker politikken til MRS, men få vil støtte dem, for
de har liten innflytelse, i følge Dubon. Edipcia Dubon er en av få ledere i MRS
som ikke tilhører Ortegas generasjon av politikere. Dubon ble invitert med i
MRS av en poet hun ble kjent med i Managua. På det første møtet hun var på var
hun selv 23 år og den eneste som ikke var over 50. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
MRS har et stort hode, men liten kropp. MRS har mange sterke
leder-emner, men har en liten organisasjon. Utenfor de store byene er MRS
ubetydelig om ikke fraværende. Om organisasjonen til MRS kan vi si slik vi
pleier å si i Oslo Ap: Den består av mange høvdinger, men få indianere.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
MRS ble i valgkampen i 2006 rammet av en tragisk ulykke. Under valgkampen i 2006 hadde MRS den mest populære
kandidaten, Hertty Lewites. Han døde dessverre av et hjerteinfarkt kort tid før
valget. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for herty lewites" class="irc_mi" height="390" src="https://media.gettyimages.com/photos/managua-nicaragua-herty-lewites-presidential-candidate-for-the-for-picture-id71354046?k=6&m=71354046&s=612x612&w=0&h=jmHKrVmAstJVUpTwz5bL4W1XQhqHWWhzSmDdYhXj8Uk=" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Herty Lewites, presidentkandidat med vind i seilene, inntil han døde i en bilulykke.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br />
Mitt
inntrykk er at ingen i MRS, av de jeg har snakket med, hevder seriøst at noen skulle ha forårsaket Herty Lewites død. (Min kommentar).) </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Sandinistene jukset seg til seieren ved valget i 2006,
hevder Dubon. Lederen for MRS forteller om da hun i 2006 satt i valgstyret i en
av valgkretsene i Managua. Sandinistene prøvde å jukse i valgkretsen der Dubon satt i
valgstyret.<br />
<br />
Dubon, som da var ung og ukjent med politikk, ble utsatt for en svært
pågående valgstyre-leder, som hadde blitt utpekt av sandinistene.
Valgstyre-lederen forklarte Dubon at de skulle jukse med valgurnene siden
Eduardo Montealegre, kandidaten for det liberale partiet, og for høyresiden,
kom til å vinne denne valgkretsen. Dubon ble forsøkt presset til å være med på
å fikse urnene. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Daniel Ortega jukset seg til seier. Dubon skjønte at FSLN
hadde jukset over hele Nicaragua. En annen yngre kvinne fra MRS, som satt i et
annet valgstyre, ga etter, og lot seg manipulere og presse. Dubon møtte jenta
som satt og gråt etter å ha latt seg presse til å akseptere at sandinistene
jukset med valgurnene i valgkretsen, der denne kvinnen fra MRS satt i
valgstyret. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Edipcia forteller meg så en historie om hvordan sandinistene
trakasserte og forsøkte å skremme henne selv, som da altså var i tyve-årene,
til å akseptere og ikke protestere mot sandinistenes juks. Edipcia forteller at
Sandinistene satte henne på en buss som ledet til sentrum, det store stadion i
Managua. Under bussturen var hun alene blant fiendtlige sandinister, som ikke
var noe hyggelige mot henne. Så ble den unge kvinnen satt igjen alene sent på
natt ved den store stadion i Managua. Sandinistene gjorde dette med Edipcia for
å trakassere og skremme henne. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Sandinistene er fortsatt sinte for tapet i 1990, i følge
Dubon. ”De vet at de ikke kan vinne uten å jukse ved valg. Ortega har ikke
vunnet et eneste rettferdig valg, i motsetning til Chavez i Venezuela”, hevder
MRS-lederen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
MRS kan dersom de gjør gode valg splitte sandinistenes
velgermasse i to. Slik kan MRS true Ortega-regimets evne til å mobilisere
tilstrekkelig støtte i befolkningen i valg med eller uten juks til å sikre
regimets vedvarende maktposisjon i Nicaragua.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for Edipcia Dubon" class="irc_mi" src="http://mm.servidornoticias.com/photos/w_840/ea1/695/77921_edipcia_dubon1.jpg" height="266" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Edipcia Dubon i en tale på Oslo Freedom Forum mai 2018.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Daniel
Ortegas kontroll av valgkommisjonen og domstolene, som han har besatt med
lojale støttespillere, har funnet forskjellige liksom-legale triks for å hindre
viktige politiske motstandere å stille til valg. I 2015 ble MRS i likhet med det
liberale partiet fratatt sin juridiske adgang til å stille til valg. MRS har
siden 2015 i likhet med flere partier på høyresiden blitt nektet å stille til
valg. I 2016 ble Dubon og 27 valgte parlamentarikere fra MRS fratatt retten til
å sitte i parlamentet.</span>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-3846718482263649542019-09-08T04:42:00.001-07:002019-09-08T06:56:29.249-07:00En av ”revolusjonær” makt blendet journalist.<br />
<div class="MsoNormal">
Hvorfor vil ikke det store flertall av norske journalister
se uavhengige journalister, menneskerettighetsforkjempere på besøk i Norge og
norske venezuelaneres egne organisasjoner som kilder til hva som foregår i
Venezuela?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Joar Hoel Larsen ga meg 25. Juli tilsvar til min kronikk 23.
Juli om sannheter utgått på dato, og om Venezuela under chavismen. Tilsvaret
jeg skrev til Joar Hoel Larsen til Klassekampens redaksjonen mente redaksjonen
forståelig nok ble for spesielt for avisens lesere. Jeg publiserer tilsvaret
jeg skrev til Joar Hoel Larsen her på bloggen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">Hoel Larsen skrev i Klassekampen 25.juli 2019 et
leserinnlegg:</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">”Helt feil, Skartveit.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">I Klassekampens kronikk ”Sannheter fra 1970-tallet”
23. Juli fremmes en rekke feilaktige påstander om meg som NRK-journalist. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">Jeg har kun uttalt meg om situasjonen i Venezuela som
utenriksreporter i NRK og har som sådan ingen mening om ”Venezuela som siste
sjanse for en sosialistisk utopi” som lektor Jan Jørgen Skartveit hevder.
Undertegnete skal ha ”insistert” på at USA er årsaken til alt som går galt i
Venezuela. Dessuten skal jeg ha avsluttet min karriere med å hylle de
revolusjonære militære i Venezuela. Ingenting av dette medfører riktighet. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">At Skartveit kommer med en rekke udokumenterte
påstander om ting jeg ikke har forstått kan jeg leve med.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">Joar Hoel Larsen, tidligere utenriksreporter i
NRK.” (25.juli 2019, Klassekampen.)</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her er linken til Joar Hoel Larsens kåseri om chavismens
Venezuela i NRK Urix på lørdag 26.1.2019 – fra fire minutter inn i programmet. https://radio.nrk.no/serie/urix-paa-loerdag/NREP02000419/26-01-2019#t=4m0.04s </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hva er forklaringen på Hoel Larsens underliggende pro-Chavez
tendens i hans dekning av Venezuela? Hoel Larsen hevder han ikke skulle ha
hyllet de militære i Venezuela i Urix på lørdag 26. Januar 2019, slik jeg påstår.
Hoel Larsens gir i sitt kåseri NRKs lyttere bakgrunnsinformasjon for å forstå
årene under Hugo Chavez styre i Venezuela frem til hans død i 2013.
Fremstillingen av historisk, økonomisk og politisk kontekst fra 1999 til 2013
er ukritisk journalistikk og et knefall for revolusjonær, autoritær
maktmisbruk. NRK-journalistens heroiske fremstilling av den revolusjonære
kommandanten Chavez er identisk med militærdiktaturets egen fremstilling av
samme periode. Det burde en kildekritisk journalist i et kåseri holde seg for
god for.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hoel Larsen forteller NRKs lyttere at Hugo Chavez ved sin
død ikke hadde rukket å fullføre sitt sosialistiske eksperiment. Siden Nicolas
Maduro ble utpekt til Chavez` etterfølger har ”revolusjonær” vold fra
para-militære grupper og vold fra vanlige kriminelle fått enda friere tøyler
enn Chavez selv inspirerte til med sin ”eat the rich”-retorikk. Nå blir fattige
i fattige bydeler i Caracas henrettet, for å skremme fattige fra å demonstrere,
slik menneskerettighetsforkjemperen Alfredo Romero på besøk i Norge i år, kunne
ha fortalt Hoel Larsen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For Hoel Larsen er det kun en ubetydelig ripe i lakken at Chavez
”gode intensjoner” var så dyre at de ikke var økonomisk bærekraftige. <span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">I Foreign Affairs
mars/april 2008, skrev Francisco Rodriguez, økonom som tidligere jobbet for
chavistene, om grundige undersøkelser han hadde gjort som viste at Chavez`regjering
i realiteten ikke hadde gjort mer for å hjelpe de fattige enn tidligere
regjeringer. Chavez` sosiale programmer hadde hatt liten effekt. Chavez
“revolusjon” hadde skadet Venezuelas økonomi – og de fattige led mest,
argumenterte Rodriguez allerede i 2008. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Chavistene både før og etter Hugo Chavez har ved
revolusjonær retorikk hvelvet en himmel over Chavist-elitens grådighet,
brutalitet og vanstyre. <span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">Avisen Le Monde viste allerede i 2015 hvordan en
bankskandale i Sveits beviste at chavist-eliten </span>plyndret landets
oljeinntekter og statskassen for verdier. Hoel Larsen forholder seg ikke til
rapporter fra Transparency International, som under Chavez styre rangerte
Venezuela blant de 20 mest korrupte landene i verden. Chavez kjøpte opp en egen
bank i New York for å håndtere hans egen fortjeneste av Venezuelas
oljeinntekter. Døtrene til Chavez er på Forbes liste over verdens rikeste. Chavistene
skjøv de fattige foran seg, mens de fylte egne lommer.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I Hoel Larsens fremstilling er Chavez motstandere kun rik
overklasse som ble fratatt sine privilegier. Den ”kløktige, kunnskapsrike og
sjarmerende” revolusjonære heltens motstandere klaget sin ”fornemme nød” mens
de ble tvunget til å akseptere sosial omfordeling av statens oljeinntekter til
fordel for sosiale prosjekter og velferd for de fattige og marginaliserte.
Kritikere av det udemokratiske, sosialistiske eksperimentet, som bragte
Venezuela inn i en humanitær katastrofe, avviser Hoel Larsen som ”opptatt av
form og kutyme”.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hoel Larsens kildebruk er og har i flere år vært
problematisk. I Hoel Larsen kåseri nevnes Amnestys rapporter om brudd på
menneskerettigheter, tortur, overgrep og forsvinninger i Venezuela i årene <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">før</b> den ”kløktige” kuppmakeren Chavez
vant makten ved valg i 1998. Men hva Amnesty og andre anerkjente,
internasjonale organisasjoner sier om årene etter at Chavez kom til makten formidler
ikke Hoel Larsen til NRKs lyttere. I fremstillingen av årene under Chavez forholder
Hoel Larsen seg verken til rapporter fra Amnesty og Human Rights Watch om brudd
på menneskerettigheter, eller til internasjonale presseorganisasjoner som
Freedom House sine rapporter om brudd på presse- og ytringsfrihet i årene under
Chavez´ styre. Regimets brutale trakassering og forfølgelse av uavhengige
journalister, og fengsling av politiske motstandere til høyre og til venstre
for regjeringspartiet nevner ikke NRKs reporter. Hoel Larsen interesserer seg
ikke for menneskerettighetsforkjempere som Alfredo Romero i Foro Penal eller
FNs høykommisær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hoel Larsen ser i følge ham selv ikke Venezuela ”som en
siste sjanse for en sosialistisk utopi”. Han lar seg likevel blende av
villedende revolusjonær retorikk. NRK-journalisten gjennomskuer ikke ”de kule,
revolusjonære alfa-hannene”. Joar Hoel Larsen ser ikke at korrupte og brutale
militærdiktaturer ikke slutter å være militærdiktaturer selv om de aldri så mye
er i opposisjon til USA.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Min kritikk av Joar Hoel Larsen burde ha vært skilt fra kritikken
av de to andre jeg kritiserte i kronikken, Ane Hoel og Mons Lie. Hoel Larsen utøver
ukritisk journalistikk mer enn ukritisk solidaritet. Hoel Larsen har rett i at
han ikke har ”insistert på” at USA er årsaken til alt som er galt i Venezuela. Påstanden
var ment for Mons Lie og Ane Hoel. Jeg beklager dette. Det er imidlertid alt
han har rett i i sin imøtegåelse av min kronikk.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Døm selv om Joar Hoel Larsen har rett!</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg skrev i Klassekampen 23 juli om bl.a. Joar Hoel Larsen. <span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-hansi-font-family: Calibri;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: black; font-size: 10.0pt;">”Deler
av </span><span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">den internasjonale, radikale venstresida har vist
sosialistiske diktaturer i Latin-Amerika ukritisk solidaritet. Når det gjelder
Venezuela, har den internasjonale venstresida et generasjonsproblem – ikke bare
et politisk, teoretisk og ideologisk problem, påpeker professor ved Universitet
i Caracas og venstreaktivist Edgardo Lander. Denne gruppa ser fortsatt
chavistenes Venezuela som sin siste sjanse til å nå et alternativt samfunn, og
nekter å akseptere at også dette forsøket på å realisere revolusjonær
sosialisme mislyktes. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;"><br />
Norsk debatt om Venezuela har det samme generasjonsproblemet. Ane Hoel og
andre, som Joar Hoel Larsen og Mons Lie, insisterer på at USA er årsaken til
alt som går galt i Venezuela. De klarer ikke å se at korrupte og brutale
militærdiktaturer ikke slutter å være militærdiktaturer selv om de aldri så mye
er i opposisjon til USA. Hoel Larsen avsluttet for et halvt år siden sin
NRK-karriere med å hylle de «revolusjonære» militære i Venezuela i Urix på
Lørdag.” (sitat fra min kronikk 23. Juli. Hoel Larsens kåseri var hans nest
siste arbeid i NRK Urix, og ikke hans aller siste som jeg skrev.)</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For å illustrere hvordan Joar Hoel Larsen i flere har utøvd
ukritisk og tendensiøs kildebruk overfor autoritære revolusjonære politikere
legger jeg ut et overfor Hoel Larsen kritisk leserinnlegg jeg skrev i Klassekampen
i mai 2015. Hoel Larsen hadde i NRK Urix laget reportasjer om møter mellom
statsledere og mellom sivile organisasjoner under Det Pan-Amerikanske forbund i
Panama i april 2015. Hoel Larsens reportasjer var også da preget av overfor
autoritære regimer ukritisk kildebruk.<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-hansi-font-family: Calibri;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">Fra mitt leserinnlegg i klassekampen mai 2015: </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">”NRK-korrespondent Joar Hoel Larsen hadde en
reportasje i forbindelse med det store møtet mellom cubanske og amerikanske
statsledere på kongressen i Det Pan-amerikanske Forbund i Panama nå i helgen.
Den fortjener en kommentar.<br />
<br />
De organisasjonene som representerte det cubanske sivilsamfunnet på den
offisielle kongressen i Panama, er verken uavhengige eller frivillige. Regimets
utnevnte representanter er tvert imot del av en totalitær statsstruktur
kjennetegnet ved nabolagskomiteer, informanter, hemmelig politi, mangel på demokratiske
rettigheter og manglende respekt for menneskerettigheter.<br style="mso-special-character: line-break;" />
<br style="mso-special-character: line-break;" />
</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;">De opposisjonelle på Cuba hindres i å få arbeid,
blir trakassert, arrestert og nektet å utøve demokratiske rettigheter og
ytringsfrihet vi i Norge kan ta som en selvfølge.<br />
Parallelt med møtene mellom statsledere ble det arrangert en kongress for
sivilt samfunn. Representanter for en rekke cubanske opposisjonelle
organisasjoner var invitert. Det cubanske og venezuelanske regimet forsøkte
imidlertid å hindre dem i å delta. Da de ikke lyktes med demonstrasjonene,
marsjerte representantene for de to diktaturenes såkalte sivilsamfunn ut av
kongressen, og sa de ville boikotte kongressen for sivilsamfunn.<br />
<br />
Joar Hoel Larsen gjør NRK til mikrofonstativ for regimets forsøk på å forstumme
de opposisjonelle røstene for et uavhengig sivilsamfunn på Cuba. Blant de
cubanerne som er til stede i Panama, omtaler Larsen alle andre cubanere enn
regimets representanter, som representanter for «Florida» og «Miami».</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;"><br />
Larsen har rett i at flere av de cubanerne som er til stede i Panama kommer fra
eksilmiljøet i Florida, der mange cubanere i eksil bor. Det er imidlertid mange
cubanere til stede i Panama som representerer et uavhengig sivilt samfunn på
Cuba. De er invitert av en demokratisk organisasjon som representerer
demokratiske verdier på det amerikanske kontinent. Hvorfor er Larsen og NRK så
lydhøre for det cubanske regimets diskrediterende omtale av opposisjonelle?
Mener de at ikke-statlige organisasjoner i likhet med ikke-statlige uavhengige
journalister ikke bør lyttes til?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Calibri; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-font-family: Calibri;"><br />
Larsens skjeve fremstilling av opposisjonelle på Cuba bunner nok i et ønske om
å gi en balansert fremstilling av den politiske utviklingen på Cuba, men han
bør sette seg grundigere inn i hva som egentlig skjer på Cuba.” (Fra mitt leserinnlegg
i Klassekampen mai 2015).</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hvorfor vil ikke det store flertall av norske journalister
se uavhengige journalister, menneskerettighetsforkjempere på besøk i Norge og latin-amerikanere
i eksils egne organisasjoner som kilder til hva som foregår i Venezuela og på
Cuba?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:595.0pt 842.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-47912934246992929372019-08-23T11:27:00.004-07:002019-08-23T14:01:06.621-07:00Debatten i Klassekampen om Venezuela med Svein Mortensen i juli og August 2019<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><b>Mitt siste svar, sluttreplikk, ville ikke Klassekampen trykke. </b></span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">Så her kommer det på trykk. </span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><br /></span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br />
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">
</span></span></span></div>
<div class="MsoTitle">
<b>Sluttreplikk til Mortensen, (fra miljøet rundt LO i Oslo).</b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Svein Mortensen vil i Klassekampen 15. August fortsatt ikke
innse at anti-amerikanismen blant latin-amerika-engasjerte venstre-radikalere
har gjort dem blinde på venstre øye. Opposisjonen som støtter Juan Guaidos krav
om gjenopprettelse av demokrati og rettsstat kan ikke bortforklares ved å vise
til at Guaido har støtte fra USAs regjering.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg har ikke behov for å forsvare USAs
Latin-Amerika-politikk. Kina, Russland og Cubas kyniske spill om økonomiske og
utenrikspolitiske interesser i striden om Venezuela går på bekostning av
befolkningens interesser. USAs engasjement i Venezuela er ikke kun motivert av
hensyn til demokrati, menneskerettigheter og Venezuelas befolkning. Mortensen
vil imidlertid gjøre USAs militære, offentliggjorte, strategiske planlegging
til hovedmoment i debatten om tragedien Venezuela. Hva slags scenarier tror
Mortensen at militære og økonomiske eliter i diktaturene Cuba, Russland og Kina
har lagt planer for i konflikten rundt Venezuela? </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Presse-
og ytringsfriheten, som tross alt finnes i USA, gjør det mulig for kritiske
journalister å grave frem kilder Mortensen kan anvende til å kritisere USAs
utenrikspolitikk. På Cuba, i Russland, i Kina og i Venezuela fengsles kritiske
journalister, og presse- og ytringsfrihet kveles. Militærdiktaturer slutter
ikke å være militærdiktaturer selv om de er i opposisjon til USA.</span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Slik begynte debatten i juli, med min kronikk. Min kronikk var en forsinket kommentar fra debatten i Klassekampen fra mai 2019 om Venezuela og betydningen av sanksjoner, der Benedicte Bull, Antulio Rosales, Mons Lie og Ane Hoel deltok. </span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Her er kronikken fra juli 2019.</span><br />
<br />
<b><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Sannheter fra 70-tallet. </span></b><br />
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">I
debatten om USAs </span></span></span>Venezuela-sanksjoner sammenligner
Ane Hoel i Klassekampen 28. mai Chiles tragiske historie fra snart 50
år tilbake med dagens tragiske politiske situasjon i Venezuela. Hoel er
en representant for en generasjon som engasjerte
seg for Latin-Amerikas fattige og mot korrupte og undertrykkende
militærdiktaturer på 1970-tallet. Men i dag representerer hun dem i som
ikke har klart å se at også Latin-Amerika har endret seg de siste 50
årene. Det hun i dag forsvarer, er korrupte eliter
og et militærdiktatur som undertrykker fattige i Venezuela.</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">Deler
av </span></span></span>den internasjonale, radikale venstresida har
vist sosialistiske diktaturer i Latin-Amerika ukritisk solidaritet. Når
det gjelder Venezuela, har den internasjonale venstresida et
generasjonsproblem – ikke bare et politisk, teoretisk
og ideologisk problem, påpeker professor ved Universitet i Caracas og
venstreaktivist Edgardo Lander. Denne gruppa ser fortsatt chavistenes
Venezuela som sin siste sjanse til å nå et alternativt samfunn, og
nekter å akseptere at også dette forsøket på å realisere
revolusjonær sosialisme mislyktes. </div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekstinnrykk">
<br />
Norsk debatt om
Venezuela har det samme generasjonsproblemet. Ane Hoel og andre, som
Joar Hoel Larsen og Mons Lie, insisterer på at USA er årsaken til alt
som går galt i Venezuela. De klarer ikke å se at korrupte og brutale
militærdiktaturer
ikke slutter å være militærdiktaturer selv om de aldri så mye er i
opposisjon til USA. Hoel Larsen avsluttet for et halvt år siden sin
NRK-karriere med å hylle de «revolusjonære» militære i Venezuela i Urix
på Lørdag. Mons Lie gjør i Klassekampen i slutten
av mai venezuelanerne til statister i deres egen tragedie.</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">Skuespiller
og</span></span></span> litteraturviter Ane Hoel siterer forfatteren Mario Benedettis reaksjon på kuppet i Chile i 1973: «<span class="m_-3156062588038293624kursiv"><span style="color: black;"><span style="color: black;">Vi
(sic!) latin-amerikanere har ikke europeernes iskalde evne til å
betrakte verden gjennom forstå-seg-på-ernes likegyldige blikk. Så lenge
Latin-Amerika er en vulkan, så lenge halvparten av folket her er
analfabeter, så lenge sulten er den sterkes våpen,
<span style="color: black;">
så lenge USA finner det i sin rett å utpresse, invadere, blokkere og myrde...</span></span></span></span>».</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekstinnrykk">
Hoel var del av en
generasjon norske venstreradikale som på 1970-tallet kritiserte USA og
Augusto Pinochets blodige militærkupp. Denne gruppa av
latinamerikainteresserte ble preget av de chilenske flyktningenes
traumatiske fortellinger.
Norges ambassadør Frode Nilsen hjalp politiske flyktninger ingen andre
land ville ta i mot. Mange av dem befant seg politisk langt til venstre
for sosialdemokraten Salvador Allende.
</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">Men
den revolusjonære</span></span></span> retorikken om sosial omfordeling
handlet kun om å hvelve himler over chavist-elitenes egen grådighet,
vanstyre og brutalitet. Chavistene kunne med oljeinntektene de
disponerte ha gjort Venezuela til en latin-amerikansk,
sosialdemokratisk og bærekraftig velferdsstat. </div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekstinnrykk">
I Benedettis sitat
nevnes den store analfabetismen i Latin-Amerika. Den er vesentlig
redusert siden 1973, men er fortsatt vesentlig. Chavismen ødela
Venezuelas demokrati. Hugo Chávez fikk samtidig eneveldig makt han kunne
ha brukt
til å iverksette utdanningsreformer, som kunne ha hevet en hel
generasjon av fattige til profesjoner av leger, advokater, teknologer,
forskere, økonomer og ingeniører.<br />
</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekstinnrykk">
Befolkningen er utsatt
for en humanitær krise som chavismens vanstyre har forårsaket og
økonomiske sanksjoner har forsterket. Chavistene bruker nettopp «sulten
som den sterkes våpen», for å holde på makten overfor egen befolkning;
Benedettis 50 år gamle sitat passer godt til å beskrive hvordan de
kontrollerer fordeling av de knappe matvarene som er tilgjengelig.</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">Ane
Hoel hevder </span></span></span>Venezuela er «episenter i
imperialismens angrep». Det er ikke USA, men Cuba og Kina som er de
reelle imperialistene i militærdiktaturet Venezuela. . Cubas
militærrådgivere i landet gir ekspertise i å undertrykke og overvåke
befolkning, opposisjon, demonstranter og politiske fanger. Det siste
året har Latin-Amerikas dødsskvadroner gjenoppstått i form av
regjeringstro paramilitære grupper,
<span class="m_-3156062588038293624kursiv"><span style="color: black;"><span style="color: black;">colectivos</span></span></span> og spesialstyrker,
som massakrerer fattige i Caracas.<br />
</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekstinnrykk">
Hoel nevner en
demonstrasjon i Oslo mot Oslo Freedom Forum med slagordet «Hands off
Venezuela». Kun én av demonstrantene var venezuelaner, ifølge
venezuelanere i Norge. Resten var norske chilenere og cubanere. Hoel
kunne ha spurt
cubanere i demonstrasjonen hva cubanske militærrådgivere i Venezuela
gjør der, eller chilenerne i demonstrasjonen om dødsskvadronene på
1970-tallet.<br />
</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekstinnrykk">
Hvem er det som
inkluderes i Ane Hoels latinamerikanske «vi»? Dersom hun og andre norske
venstreradikalere i hennes generasjon interesserer seg for hva
venezuelanere tenker og føler om hva som skjer i Venezuela ikke i
forrige århundre,
men <span class="m_-3156062588038293624kursiv"><span style="color: black;"><span style="color: black;">nå</span></span></span>,
så kan de
henvende seg til organisasjonene dannet av venezuelanere i Norge, som
«Den venezuelanske foreningen i Norge» og «The Norwegian Venezuelan
Justice Alliance».</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">Henrik
Ibsens</span></span></span> helt Doktor Stockmann sier i «En
folkefiende» at en sannhet varer i 20 år. De som klamrer seg til
sannheter fra forrige generasjon, risikerer å møte seg selv i døra.<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><br /></span>
<br />
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><b>Svein Mortensen første tilsvar: </b></span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 9.0pt;">"Jan
Jørgen Skartveit mener i kronikken Sannheter fra 1970-tallet
(Klassekampen 23. juli) at Ane Hoel, ved å ta avstand fra USAs
sanksjoner mot Venezuela i virkeligheten støtter
et militærdiktatur som undertrykker de fattige i landet. I hele sin
kronikk tar ikke Skartveit standpunkt til USAs sanksjoner mot Venezuela.
Han er bare opptatt av at den internasjonale venstresida har et
generasjonsproblem – ikke bare et politisk, teoretisk
og ideologisk problem, som er påpekt av professor ved Universitet i
Caracas og venstreaktivist Edgardo Lander. Skartveit plukker ut det han
syns passer, og nevner ikke i det hele tatt Landers standpunkt til USAs
sanksjoner mot Venezuela."<br />
<br />
</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 9.0pt;">I
det samme intervju som Skartveit henter litt fra, sier Lander: «I en
politikk preget av ekstrem kynisme, forverrer den amerikanske
regjeringen samtidig en allerede alvorlig
situasjon for befolkningen ved å kvele den venezuelanske økonomien, med
en kostnad på titalls milliarder dollar, og tilbyr noen få millioner
dollar i ‘humanitær hjelp’ for å lindre den samfunnsøkonomiske krisen
den aktivt bidrar til. Disse to motstridende
sidene – – Maduro-regjeringen med støtte fra de væpnede styrkene, og
nasjonalforsamlingen med støtte fra USA, inkludert trusselen om væpnet
inngripen – beveger sakte landet mot randen av krig» (min oversettelse).
<br />
<br />
</span></div>
Mortensen siterer så mye av det Lander har skrevet av kritikk av USA. Mortensen avslutter så: <br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 9.0pt;">
<br />
</span></div>
<span style="font-family: "verdana" , sans-serif; font-size: 9.0pt;">"Dette
viser kanskje at USA prøver å styre det som skjer i Venezuela. Som
Skartveit sier, hevder Henrik Ibsens helt Doktor Stockmann i «En
folkefiende» at en sannhet varer i
20 år. De som klamrer seg til sannheter fra forrige generasjon,
risikerer å møte seg selv i døra. Men, de som gjør som Skartveit, og
klamrer seg til halvsannheter fra i dag risikerer å ikke komme til døra."</span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"> </span>
<br />
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:"Calibri Light";
panose-1:2 15 3 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoTitle, li.MsoTitle, div.MsoTitle
{mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-link:"Tittel Tegn";
mso-style-next:Normal;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoTitleCxSpFirst, li.MsoTitleCxSpFirst, div.MsoTitleCxSpFirst
{mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-link:"Tittel Tegn";
mso-style-next:Normal;
mso-style-type:export-only;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoTitleCxSpMiddle, li.MsoTitleCxSpMiddle, div.MsoTitleCxSpMiddle
{mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-link:"Tittel Tegn";
mso-style-next:Normal;
mso-style-type:export-only;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoTitleCxSpLast, li.MsoTitleCxSpLast, div.MsoTitleCxSpLast
{mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-link:"Tittel Tegn";
mso-style-next:Normal;
mso-style-type:export-only;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;
mso-fareast-language:EN-US;}
span.TittelTegn
{mso-style-name:"Tittel Tegn";
mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-locked:yes;
mso-style-link:Tittel;
mso-ansi-font-size:28.0pt;
mso-bidi-font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style></span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><b>Mitt tilsvar til Svein Mortensens svar til meg på kronikken.</b></span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><b>
</b></span></span></span></div>
<div class="MsoTitle">
Anti-amerikanske skylapper!</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I Svein Mortensens svar 6. August på min kronikk fra 23.
Juli vil han diskutere det han mener er hovedårsaken til tragedien Venezuela,
USAs utenrikspolitikk. Hovedårsaken er tvertimot chavismen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Min kronikk handlet om hvorfor en generasjon av
venstreradikale ikke vil akseptere at chavismen er hovedårsaken til krisa i
Venezuela, og hvorfor de insisterer på at USA er årsaken til alt som er galt i
Venezuela.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Norske venstreradikale ble på 70-tallet politisk sosialisert
i skyggen av USAs utenrikspolitikk i Latin-Amerika, som de med rette opplevde
som ”imperialistisk”. Nå utgjør de den politiske bevegelsen som forsvarer
Venezuela mot USAs intervensjonisme. De benekter og bortforklarer Chavistenes
ansvar for Venezuelas humanitære katastrofe.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Utgangspunktet for debatten var Benedicte Bull og Antulio
Rosales kronikk om sanksjoner mot Venezuela og årsaker til Venezuelas
humanitære katastrofe. Forskerne påpekte at den økonomiske <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">krisa tok til i 2012, ”lenge før”, </b>(2014), <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">de økonomiske sanksjonene ble innført</b>. Ane Hoel og Mons Lie angrep forskerne
for ikke å mene at sanksjonene var hovedårsaken til Venezuelas krise, og for å
hevde at USA <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">ikke</b> var årsak til alt
som går galt i Venezuela.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I min kronikk skrev jeg at befolkningen var utsatt for en
humanitær katastrofe chavismens vanstyre har forårsaket, <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">”og økonomiske sanksjoner har forsterket”.</b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mortensen bagatelliserer Cuba, Russland og Kinas innflytelse
i Venezuela. Kina har lånt Venezuela rundt 70 milliarder dollar. Opp mot 80 %
av oljeproduksjonen går nå til å betale gjeld til Kina og Russland. Kinesisk
teknologi har ytterligere effektivisert chavist-regimets klientellisme, evnen
til å knytte politisk lojalitet opp mot velferdsgoder. ”Fedrelandskortet” gjør
sult til politisk våpen. Identitetskortet avgjør fordeling av knappe offentlige
goder og registrerer internett-aktivitet og stemmegiving ved valg.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Venezuelas billigsalg av olje til Cuba i bytte mot militært-
og helsepersonell tjente et bankerott Castro-regimes økonomiske og
utenrikspolitiske interesser. Venezuelas enorme inntekter, landets ”oljefond”,
kunne i stedet ha reformert utdanningssystemet i Venezuela, også for
helsepersonell. Cubas innflytelse og kontroll innen militæret og etterretningen
i Venezuela, særlig siden 2007, har blitt påpekt av bl.a. Economist, Washington
Post og Caracas Chronicles.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Cuba har lært venezuelanske fengselsmyndigheter hvordan
skape frykt i befolkningen ved ”sirkulasjonsprinisppet”, i følge
menneskerettighetsforkjemper og advokat Alfredo Romero i Foro Penal.
Organisasjonen gir fri rettshjelp i et Venezuela der rettstaten er avskaffet.
Flere tusen politiske fanger sitter kort tid i fengsel under uakseptable
soningsforhold uten lov og dom. Få sitter lengre tid i fengsel. Antallet politiske
fanger varierer jevnlig mellom 100 og 1000, men mange tusen får etter hvert
erfaringer fra fengsel, som de vil formidle til familie og bekjente. Slik spres
frykt i befolkningen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: "times new roman"; font-size: 12.0pt;">Ser ikke generasjonen fra 70-tallet likhetene
mellom Pinochets og chavistenes militærdiktatur?</span>
</div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<b><span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">Svein Mortesen svarer i sitt siste tilsvar mer om hva USA og Trump gjør. </span></span></span></b></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><b> </b></span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><b>"</b>I stedet for å prøve å se på virkeligheten i utviklinga i Venezuela, fortsetter lektor Jan Jørgen Skartveit å psykologisere over " hvorfor en generasjon venstreradikale ikke vil akseptere at chavismen er hovedårsaken til tragedien Venezuela". Han bidrar ikke med et eneste pip om USAs rolle i Venezuela siden HUgo Chavez ble valgt første gang, ei heller om USAs partnere i landet."</span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;"><br /><b></b></span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<span class="m_-3156062588038293624Tekstuthev"><span style="color: black; font-size: 10.0pt;"><span style="color: black;">Mortensen argumenterer så videre i tråd med chavist-regjeringens egen argumentasjon. Det er alle som har motarbeidet chavistene som har skylden for at det er gått galt i Venezuela, "store deler av overklassen" og USA. Mortensen trekker så frem offentliggjort amerikansk militær planlegging fra et nettsted: voltairenet.org, som skal vise at USA har planlagt alt som skjer i Venezuela. </span></span></span></div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br />
Men så fikk jeg altså ikke min sluttreplikk på trykk, som jeg har trykket til å begynne med i teksten. </div>
<div class="m_-3156062588038293624MENTekststart">
<br /></div>
5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-29454671840005256862019-07-29T04:44:00.001-07:002019-07-29T04:49:16.113-07:00Intervju med Felix Maradiaga<br />
<div class="MsoNormal">
”Daniel Ortega kan ikke lenger levere stabilitet, fordi han
har bevæpnet så mange para-militære. Sandinistlederen har gitt våpen til så
mange grupper, som nå er ute av kontroll. Ortega har tidligere levert stabilitet i Sentral-Amerika,
mot narkotikasmugling og mot migrasjon. Nå er han ikke lenger i stand til det”,
sier Felix Maradiaga, professor i ”Social sciences”, på norsk sosiologi.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Felix Maradiaga er en av Nicaraguas ledende opposisjonelle,
som har måttet flykte fra Nicaragua, og nå holder til i USA. Sosiologi-professoren
lærer opp nicaraguanske studenter i ikke-vold og pasifistisk organisering. ”I
det lange løp vil pasifisme vinne frem”, insisterer Maradiaga. Jeg intervjuet
Mardiaga under hans besøk på Oslo Freedom Forum, 26-29 mai 2019.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="felix-maradiaga-nicaragua" class="attachment-full size-full wp-post-image jetpack-lazy-image--handled" data-attachment-id="1712" data-comments-opened="1" data-image-description="" data-image-meta="{"aperture":"0","credit":"","camera":"","caption":"","created_timestamp":"0","copyright":"","focal_length":"0","iso":"0","shutter_speed":"0","title":"","orientation":"0"}" data-image-title="felix-maradiaga-nicaragua" data-large-file="https://i0.wp.com/spotlightnic.com/wp-content/uploads/2018/09/felix-maradiaga-nicaragua.jpg?fit=640%2C480" data-lazy-loaded="1" data-medium-file="https://i0.wp.com/spotlightnic.com/wp-content/uploads/2018/09/felix-maradiaga-nicaragua.jpg?fit=300%2C225" data-orig-file="https://i0.wp.com/spotlightnic.com/wp-content/uploads/2018/09/felix-maradiaga-nicaragua.jpg?fit=1024%2C768" data-orig-size="1024,768" data-permalink="http://spotlightnic.com/2018/09/05/nicaragua-es-una-bomba-de-tiempo-asegura-felix-maradiaga/felix-maradiaga-nicaragua/" height="300" src="https://i0.wp.com/spotlightnic.com/wp-content/uploads/2018/09/felix-maradiaga-nicaragua.jpg?fit=1024%2C768" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Felix Maradiaga</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”De nicaraguanske ungdommene har blitt oppdratt og utdannet
med idealene om revolusjon og om å gjøre opprør. Nå får Daniel Ortega det rett
i trynet, ”in his face”, sier Maradiaga. Pasifisme-forkjemperen fortsetter; ”Samtidig
har de gamle revolusjonære heltene en aura av noe positivt de vet å benytte seg
av. Det er lite støtte internasjonalt for de opposisjonelle. Men i USA er både
demokrater og republikanere enige og har samme linje overfor Nicaragua.” </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det intellektuelle i utarbeidelsen av strategien i undertrykkelsen
i Nicaragua er det Cuba som står for”, hevder Maradiaga. "Og ja, Ortega-regimet
praktiserer definitivt ”sirkulasjonsprinsippet”." Jeg nevner at Alfredo Romero
har forklart for meg om "sirkulasjonsprinsippet" i intervjuet jeg gjorde med den venezuelanske advokaten og
menneskerettighetsforkjemperen tidligere samme måned.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Felix Maradiaga hevder at regimet per mai 2019 hadde arrestert
i alt 1200 fanger, men at det akkurat i mai 2019 ikke var mer enn i overkant av
100 politiske fanger. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”CPC –ene, (Consejos de poder ciudadania, opprettet i 2007),
nabolagskomiteene er viktige”, understreker Mardiaga. ”Men de skiller seg fra
komiteene for forsvaret av revolusjonen på 80-tallet ved at de nå ikke er
militære. Regimet har imidlertid også en rekke sympatisører som er ivrige.
Regimet og politiet lar sympatisørene angripe demokrati-aktivister og andre”,
påpeker sosiologi-professoren. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spør Maradiaga om domstoler, justis og rettferdighet i
etterkant av et eventuelt regime-skifte etter uavhengige, rettferdige, åpne og
transparente valg. Maradiaga svarer: ”Transitional justice – det er et
nicaraguansk spørsmål. Men alle de som har opplevd lovbrudd mot sine familiemedlemmer
har en rett til å få rettferdighet. Det internasjonale samfunnet har en
rettsorden, som må opprettholdes”, understreker sosiologiprofessoren.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" data-enlarge="https://si.wsj.net/public/resources/images/B3-BE853_NICACH_M_20180723145331.jpg" height="266" src="https://si.wsj.net/public/resources/images/B3-BE853_NICACH_H_20180723145331.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Paramilitary groups in Monimbó, Nicaragua, after government security forces and their allies moved in against..." width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Para-militære grupper i Nicaragua</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
(Her vil jeg for egen del legge til at det er skrevet en
rekke artikler i uavhengige nicaraguanske aviser om hvordan både para-militære
grupper og andre grupperinger blant regimets støttespiller er redde for at
eliten rundt Ortega skal inngå fred. De støttespillerne som har begått overgrep
for å forsvare regimet og ”el Comandante” er redde å bli overlatt til
eventuelle nye makthaveres justis, rettferdighet og på nytt gjenopprettede,
uavhengige domstoler.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Intervjuet med Alfredo Romero er tidligere publisert her på
bloggen. Sirkulasjonsprinsippet handler om å la mange politiske fanger sitte
inne i kortere tid. Store deler av befolkningen får slik erfare at en person i
deres nære krets kan fortelle dem om brutal behandling av mennesker, som har
våget å vise sin motstand mot regimet. Regimet har heller mange politiske
fanger som de gir kortere fengselsstraffer enn å gi for mange fanger lange
fengselsstraffer. Slik spres frykt for å delta i demonstrasjoner blant
befolkningen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Men
i Nicaragua er det også et stort antall politiske fanger som har sittet lenge i
fengsel. I løpet av juli har mange av de som har sittet lenge i fengsel blitt
sluppet fri, og myndighetene har lovet å slippe et stort flertall av dem fri
fra fengsel. Fordi jeg har vært på ferie i Juli er jeg ikke helt oppdatert på
hva som skjedd i Nicaragua i løpet av juli. Den nicaraguanske avisen La Prensa
og andre uavhengige aviser vil kunne gi mer eksakt informasjon.)</span><br />
<br />
Intervju med Felix Maradiaga på BBC - Hard Talk:<br />
https://www.bbc.co.uk/programmes/w3cswj9h<br />
<br />
La Prensa - Viktig uavhengig avis i Nicaragua.<br />
https://www.laprensa.com.ni/ <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-58861915087206630532019-07-10T15:10:00.000-07:002019-07-10T15:10:09.147-07:00Debatten på Cinemateket – Alfredo Romero og Stener Ekern.<br />
<div class="MsoNormal">
”De fattige demonstrerer ikke fordi de støtter Guaido, men
fordi de mangler strøm og vann. Uten strøm har du ikke kjøleskap og da har du
ikke mat til barna dine. De fattige må enkelte steder i Venezuela nå drikke
urent kloakkvann som de koker, og da blir alle syke,” forteller Alfredo Romer
til forsamlingen hovedsakelig bestående av nordmenn og venezuelanere i den
største kino-salen på Cinemateket i Oslo.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Penal Forum, the Notary of the Repression in Venezuela" height="300" src="https://foropenal.com/wp-content/uploads/2017/08/AlfredoJFK.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Alfredo Romero og Foro Penal mottar en pris</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
The Norwegian Venezuelan Justice Alliance arrangerte 10. mai i
forbindelse med Alfredo Romeros besøk en visning på
Cinemateket av en dokumentar-film om Foro Penal. Filmvisningen ble etterfulgt
av en debatt der Alfredo Romero diskuterte med Forsker Stener Ekern, og forsker
Leiv Marsteintredet ledet debatten.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Menneskerettighetsforkjemperen snakket i innlegget til
forsamlingen om hvordan de fattige var blitt mer aktive i demonstrasjonene, og
da følte regimet seg truet. Fattige demonstrerte tidligere i sentrum og andre
steder. Det nye var at de laget demonstrasjoner i selve de fattige bydelene. Da
reagerte los colectivos. Romero beskrev hvordan det var nytt at regimet
skjøt bevisst ungdommer som var med og demonstrerte, for å skremme foreldre til
å holde ungdom fra å demonstrere.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Advokaten beskrev hvordan fanger ble stilt fremfor
fengslingshøring, men så skjedde det ikke noe mer. Det ble ingen rettsaker. De politiske
fangene ble bare sittende til regimet lot dem få gå. Mange av de politiske
fangene var i fengslet uten vann og muligheter for hygiene. De gikk lange
perioder uten å spise og uten å vaske seg, og da stinket de. Noen av fangene
luktet så vondt eller var omgitt av fluer p.g.a. manglende tilgang til vann og
hygiene at han måtte holde seg for nesen, for ikke å brekke seg, når Romero endelig fikk anledning til
å snakke med de politiske fangene.<br />
<br />
Romero understreket at
seksualiserte overgrep forekom, men ikke systematiske og ikke som en del av en
strategi. Antallet politiske fanger gikk vesentlig opp da Maduro overtok makten
etter Chavez, i følge Romero. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for the norwegian venezuelan justice alliance" class="irc_mi" data-iml="1562154994589" height="324" src="https://norvenalliance.files.wordpress.com/2019/03/cropped-norven-_logo.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">The Norwegian Venezuelan Justice Alliance representerer Foro Penal i Norge.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Politikk og menneskerettigheter er to forskjellige ting”.
Romero utdyper: ”Menneskerettigheter gjelder både høyre og venstre og er aldri
nøytralt”. På spørsmål fra salen fortalte Romero om dommere i Venezuela som ikke
turte å stå opp mot systemet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Stener Ekern brukte sine erfaringer fra arbeidet med
sannhetskommisjonene i El Salvador og Guatemala til å nyansere bildet av de
skremte og tilsynelatende feige dommerne i det venezuelanske rettssystemet.
Ekern forklarte at det ikke var så lett å være dommer i et system der du enten
måtte være kollaboratør eller kunne risikere livet. I Guatemala ventet dommerne
på at internasjonale NGOer skulle gi dem rettslige materiale og andre
opplysninger for å kunne sette i gang rettsprosesser. De ventet på bedre tider.
Dommerne var gode mennesker som var skremt til lydighet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Ekern
beskrev at han så to ting i filmen om Foro Penal. Han så en stat som smuldret
opp og var på vei mot borgerkrig. Men han så også en gruppering som reetablerte
og ivaretok standarder for sivilisert samhandling og et felleskap basert på
lover og rettslige garantier, en rettsstat.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;">Informasjon om FNs rapport om menneskereetigheter i Venezuela fra FNs høykommisær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet. 4. juli 2019. </span></span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;">https://www.ohchr.org/EN/NewsEvents/Pages/DisplayNews.aspx?NewsID=24788&LangID=E&fbclid=IwAR3RLqCNrfNqtSCXHIsZF4_NYfVgtISpl_bmFvs-O_AczkXOCgjQDLBO5lA</span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;">Intervju med Alfredo Romero og Gonzalo Himiob fra Foro Penal om rapporten: </span></span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;">https://www.pscp.tv/w/1BdxYAOagoExX?t=21m49s&fbclid=IwAR2kexdVEPR36cHzMSu0RVBS1FHaEpSsRC67a55uhKxw2Nd8fRnUvDHCYcA</span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;">Artikkel om politiets spesialstyrkers massakrer, bl.a. av fattige i fattige bydeler. </span></span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;">https://www.dw.com/en/venezuelas-army-death-squads-kill-thousands-un/a-49477147?fbclid=IwAR26f1XjZd3nIRV8dDexwWHuAOrVw4OKM17fbVP2KQM3UDj_4dcR0RLR8tE</span></span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;">https://www.nrk.no/urix/6800-drept-av-sikkerhetsstyrker-i-venezuela-viser-fn-rapport-1.14615470?fbclid=IwAR2RNehSDW5FCYOCvhNPAQm_M7seWEw27kGudqF2nrVJtn5ge9dI80YZako </span></span>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-78141290190698671452019-06-28T10:40:00.000-07:002019-06-28T10:40:03.549-07:00Fjerde og siste del av intervjuet med Alfredo Romero
<br />
<div class="MsoNormal">
”Dersom Chavez virkelig hadde brukt de enorme inntektene han
disponerte til å gjøre Venezuela til et sosialdemokratiske fyrtårn fullt av
velutdannete leger, advokater, ingeniører, teknologer og industrialister, og
virkelig løftet fattige og marginaliserte til utdanning og en bedre framtid, så
skulle jeg også ha falt på kne og tilbedt Chavez”, sier jeg. ”Med så mye penger
mellom hendene, hvorfor kunne de ikke bare gjort de riktige tingene?”, spør
jeg. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://gdb.radiotelevisionmarti.com/5332CA82-FD09-4150-B3D6-F63FF931B7C3_w1023_r1_s.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="Alfredo Romero, director de la ONG Foro Penal Venezolano" border="0" class=" enhanced" height="224" itemprop="url" src="https://gdb.radiotelevisionmarti.com/5332CA82-FD09-4150-B3D6-F63FF931B7C3_w1023_r1_s.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Alfredo Romero og Foro Penal</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
”Det er vanskelig å forstå. Det har tatt meg lang tid å
forstå hvor umettelig grådige disse menneskene er. Når de har mange millioner,
så burde det jo være nok. Men det er det ikke for disse menneskene”, forklarer
Romero engasjert og samtidig oppgitt. Han forteller om de han kaller ”los
enfuchados”, mennesker som festet bort ungdomstiden i stedet for å anstrenge
seg med utdanning eller hardt arbeid. De holder seg imidlertid inne med
politiske ledere, og er nyttige for disse politiske lederne. Han kjenner
personlig en ”enfuchado”, som ble eier av en bank og etterhvert et
reiseselskap. Så fikk han monopol på reiser til et spesielt land, og ble etter
hvert mangemillionær, takket være sine kontakter med det politiske miljøet.
”Disse menneskenes grådighet er umettelig. Når du har to elskerinner plassert i
hver sin leilighet, hvorfor skal du ha enda to eller tre elskerinner i
tilsvarende leiligheter? Hva skal du med så mange millioner, når du har så
mange millioner fra før? De har virkelig fyllt lommene sine”, konkluderer
Romero. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Fordi det eneste disse grådige menneskene bryr seg om er
penger, så er økonomiske sanksjoner så viktige. Sanksjoner som rammer dem
økonomisk er det eneste språket disse menneskene forstår”, understreker Romero.
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Romero forteller så en historie om den strenge faren hans.
Romero var 8 år gammel og fant noen sedler på gaten. Han kom hjem og viste de
stolt til faren sin. Faren ble rasende og skjelte ut guttungen. Faren
insisterte på å følge lille Alfredo tilbake til stedet der han hadde funnet
pengene og legge de tilbake. ”Faren min var en måteholden man som lærte meg
viktige verdier”, avslutter Romero.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spør Romero om utdanning og om det jeg ser som den
latin-amerikanske venstresidens manglende seriøse tilnærming til nødvendige
utdanningsreformer, for både å skape langvarig, bærekraftig utvikling og for å
hjelpe fattige og marginaliserte til et bedre liv. </div>
<div class="MsoNormal">
Hvorfor har ikke Venezuela og chavistene benyttet seg av
muligheten til å danne en sosialdemokratisk mønsterstat til inspirasjon for
venstresiden i hele Latin-Amerika? I en tiårsperiode med økonomisk vekst virker
det som venstresiden ved makten i mange land i Latin-Amerika ikke har satset
skikkelig på utdanningsreformer. Hvorfor har de ikke det?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”I Venezuela satset man på utdanning, men ikke på den
riktige måten”, forklarer Romero. ”Chavistene satset på ideologisering, på å
ideologisk overbevise barn og ungdom, heller enn kvalitet i utdanningen”,
utdyper menneskerettighetsforkjemperen.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men trenger en befolkning som har vært gjennom et mareritt
som kaoset under Chavez og Maduro en form ”moralsk helbredelse”? spurte jeg, og
tenkte på bekymringer jeg har hørt fra cubanske opposisjonelle. De har bekymret
seg for det moralske forfallet et halvt århundre med kommunisme, hykleri,
løgner og frykt har forårsaket i cubansk befolkning, som de mener det vil ta
minst en generasjon å komme over.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="img" height="209" src="https://foropenal.com/wp-content/uploads/2018/02/Foro-penal-859x450.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Foro Penal dice que el Gobierno usa a los presos políticos como fichas para ganar un diálogo" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foro Penal</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Romero tenker imidlertid i svaret sitt på det praktiske i at
noen må få erstatning for all mishandling og andre overgrep som har skadet dem,
når jeg nevner ”moralsk helbredelse”. Romero utdyper: ”Å sørge for
rettferdighet for ofre som har lidd, det skal vi i Foro Penal ta ansvar for å
følge opp etter et eventuelt regimeskifte”. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Jeg
skjønner at venezuelanere, slik Romero har påpekt tidligere i intervjuet, først
må få til et regime-skifte, før venezuelanerne kan ta fått i de utfordringene
som dukker opp i en komplisert gjenoppbygging av det venezuelanske samfunnet.
Jeg forstår at det er utfordringer de vil vente med å tenke på til
Maduro-regimet har blitt fjernet fra makten.</span>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-24446683740125469672019-06-14T01:30:00.002-07:002019-06-14T01:30:41.232-07:00Tredje del av intervju med Alfredo Romero - Om "transitional justice".
<br />
<div class="MsoNormal">
Romero mener det er mye å lære av sannhetskommisjonene i El
Salvador og Guatemala.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>”Transitional
justice” er et omfattende tema. Han har studert en rekke slike
forsoningsprosesser i verden, og mener det er en FN-oppskriftsbok for
”transitional justice”. Men denne ”A,B,C -en” har som første skritt at det må
være en transisjon, et regimeskifte. Det kan ikke være de samme som fortsatt
sitter ved makten, understreker Romero. Han viser til en ”skinn-prosess”, som
regimet har satt i gang og visstnok kaller for en form for<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>sannhetskommisjon. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img class="mfp-img" height="357" src="https://www.el-carabobeno.com/wp-content/uploads/2016/11/20160922-046.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto; max-height: 673px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Alfredo Romero, grunnlegger av Foro Penal.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Hva med chavistaene? Har de en videre plass i Venezuela
etter et regimeskifte?” spør jeg. ”Ja, men det er forskjell på chavistaer og
kriminelle. Kriminelle som har begått overgrep bør ikke få immunitet,
understreket Romero. Han viser til eksemplet med Argentina og Chile.
Straffefrihet for alvorlige forbrytelser er han imot. ”Hva med de som har
opplevd å bli torturert?” spør han meg. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Men hva med Pinochet som ble arrestert i Storbrittania, og
nesten ble fengslet,” spør jeg. ”Skremmer ikke slike hendelser diktatorer fra å
risikere å gi fra seg makten, og gjør at de holder på makten uansett?” Romero
ser alvorlig på meg: ”Jo, det kan skje. Men dersom vi ikke straffeforfølger
diktatorer som bryter menneskerettigheter og begår forbrytelser mot
menneskeheten, hva sier vi til politiske ledere, som ønsker å gjøre seg til
diktatorer da? At det er greit å være diktator. Ønsker vi egentlig det?”</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spør Romero om ideologiens betydning for lederskapet i
Maduro-regimet. ”Ønsker Maduro å bli martyr? Ønsker han å ende sitt liv lik Salvador
Allende, kjempende med gevær i hånd, for det han mener er rett?” Spør jeg. ”Maduro
ønsker ikke å bli martyr. Han tror ikke på ideologien, slik Chavez tross alt,
til en viss grad gjorde,” mener Romero. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spør Romero om Maduros kone, Cilia Flores, som i følge
cubanske opposisjonelle jeg har snakket med, hevder skal ha mye makt og skal ha
nære bånd til cubansk etteretning. Romero kjente ikke til forhold rundt kona
til Maduro, og var ukjent med informasjonen jeg delte med ham. Men Romero
påpekte at Flores er advokatutdannet og virker som en smart person, så hun har
nok innflytelse, mente han. Derimot mente han å ha fått bekreftet fra flere
kilder at cubanerne spilte en viktig rolle for å få Maduro til å bli utnevnt
til Chavez sin etterfølger. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img class="lg-object lg-image" data-scale="1.0851419031719534" height="224" src="https://fotos.perfil.com/2018/06/09/jose-mujica-09062018-329679.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto; transform: scale3d(1.08514, 1.08514, 1);" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Pepe Mujica - en respektert sosialist.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Romero var imponert over Pepe Mujica, som alle kunne
respektere, også Høyre-folk. Mujica var en ordentlig sosialist, ikke en som
bare var opptatt av å berike seg. Det er uriktig å kalle Maduro for tilhørende
på venstresiden, for han har oppført seg som en grådig høyremann. Romero som ga
inntrykk at han hadde sympati for venstresiden i politikken, mente Maduro
overhodet ikke har ført en politikk som objektivt sett burde kunne defineres
som ”venstre-politikk”.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spør Romero om hva han mener om norske miljøer og
europeiske miljøer som støtter Maduro. Romero er kritiske til disse miljøene,
siden de gir regimet muligheten til å fremstille i deres propaganda at regimet
har støtte i en rekke land. Regimet kan i deres propaganda få styrket egen
fremstilling av at de få landene, de 53 som har uttrykt sin støtte til Guaidò ikke
er representative for alle verdens land og regjeringer. Cubanerne er verdens
beste diplomater, mener Romero. ”Se hvordan de har klart å skape splittelse i
OAS, og hvordan de har fått alle de karibiske øystatene til å støtte Cuba og
Venezuela”. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Romero nevner kort at <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>han ser på det at Mexico og Lopez Obrador har
stilt seg nøytrale som en håndsrekning, tross alt. Om Mexico så ikke har
uttrykt eksplisitt støtte til Gauidò. Motstanderne av Maduro-regimet fikk ikke
så mye hjelp fra EU og de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa som de hadde
kunnet håpe på. Men Tsjekkia gjør ting som var viktige for dem, og har gitt dem
viktig støtte. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Jeg
spurte Romero om hvilke utfordringer Venezuela ville stå overfor når
Maduro-regimet falt og rettsstaten skulle gjenopprettes? ”Det byr ikke på noen
store problemer. Det handler bare om å ansette uavhengige dommere i domstolen, gjerne
på livstid, slik det er i USA. Så må man sikre uavhengige institusjoner i
stedet for kameraderi. Da faller ting fort på plass”, mente Romero.</span>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-2836538558424637302019-06-03T15:00:00.000-07:002019-06-03T15:00:52.812-07:00Del to av intervjuet av Alfredo Romero - Om Machiavelli
<br />
<div class="MsoNormal">
Advokaten Alfredo Romero bruker Niccolo Machiavellis
”Fyrsten” til å forklare hvordan regimet holder seg ved makten. Romero påpeker:
”I ”Fyrsten” skiller Machiavelli mellom lederens behov for å være elsket og
fryktet, og behovet for å unngå å bli hatet. Machiavelli skriver at en leder dersom
han må velge, bør basere seg på å være fryktet heller enn å være elsket. Å være
fryktet er mer stabilt enn å være elsket. Folkets kjærlighet til ledere kan
fort forsvinne, og er et ustabilt grunnlag å basere makt på. Samtidig må
lederen unngå å bli hatet, for hat motiverer mennesker for å ville kvitte seg
med lederen, regenten”, utdyper Romero. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class="entry-thumb" height="259" src="https://www.el-carabobeno.com/wp-content/uploads/2017/08/Alfredo-Romero635-696x451.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Alfredo-Romero" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Alfredo Romero, leder av Foro Penal.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Balansegangen mellom å være fryktet og hatet er krevende
statsmannskunst, som Hugo Chavez mestret”, hevder
menneskeretttighetsforkjemperen. ”Maduro derimot har ikke mestret denne
balansegangen, og er hatet av en majoritet av venezuelanere. Chavez mestret å
bruke virkemiddelet grusomhet på en klok måte. Maduro har ikke mestret å være
grusom på en måte som har gjort ham fryktet, men samtidig unngått å bli hatet”,
hevder Romero.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg tenker i etterkant av intervjuet med Romero at i
”Fyrsten” skriver Machiavelli om hvordan grusomhet bør praktiserer massivt,
raskt og effektivt, og ikke bør vedvare, for at regenten, fyrsten, skal unngå å
bli hatet. Men jeg glemte å spørre Romero om dette. Og kommer først på det
senere. Fidel Castro knuste jo i 2003 en gryende opposisjon ved rask og
effektiv grusomhet med drakoniske 20-år lange straffer overfor 73 arresterte
som hadde drevet uavhengig journalistikk, arbeid med menneskerettigheter og
uavhengig bibliotek-virksomhet. Maduros grusomhet er vedvarende, og ikke kort
og effektivt utført. Flere forskere og journalister med Latin-Amerika som
arbeidsområde burde kanskje lese mer Machiavelli?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Romero fortsetter – ”Maduro-regimet har til felles med
regimet på Cuba og i Nicaragua at deres viktigste politiske kapital er undertrykkelse.
De holder seg ved makten ved å skape frykt blant mange, og de bruker
undertrykkelse til å gi seg selv forhandlingsbrikker de kan forhandle med.
Regimet forhandler så om å redusere omfanget av ulike undertrykkende
aktiviteter, og de skaper forventninger om å fjerne ulike former for
undertrykkelse. Cuba har mottatt mye billig olje fra Venezuela, men samarbeidet
fortsetter jo fremdeles selv om Venezuela ikke har så mye billig olje å tilby
lenger”, tilføyer Romero.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class="entry-thumb td-animation-stack-type0-1" height="225" src="http://cdn.venezuelaaldia.com/wp-content/uploads/2018/08/Foro-penal-696x392.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Foro penal" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">I 2002 startet fire advokater det som skulle bli Foro Penal. Romero og Gonzalo Himiob.</td><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”De sosialistiske diktaturene lærer av hverandre og samarbeider
om strategi”. Menneskerettighets-forkjemperen påpeker likheter i hvordan regimene
i Venezuela, Nicaragua og Cuba forholder seg til viktige internasjonale
organisasjoner som Røde Kors. Røde Kors med sine nasjonale organisasjoner fikk
en stund ikke komme inn i disse landene, men så fikk de adgang til et av
landene, og da tillot innen kort tid de andre av de tre regimene Røde Kors å
arbeide i landet. Regimene i Nicaragua, Venezuela og på Cuba samarbeider om
strategi.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spør Romero om det er kynisme eller naivitet når
utenlandske politikere, regjeringer, internasjonale organisasjoner og NGOer lar
seg bruke av regimet i slike forhandlingsprosesser som han beskriver. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Zapatero, Michelle Bachelet og andre politikere som
engasjerer seg i den politiske situasjonen i Venezuela, vil ha politisk gevinst
de kan vise frem for egne tilhengere og andre politikere. Å få Maduro-regimet
til å gi fra seg makten får de jo ikke til. Men politikerne som engasjerer seg
kan få satt fri noen politiske fanger, og bli tatt bilder av sammen med dem.
Det liker de”, konstaterer Romero kynisk. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="img" height="300" src="https://foropenal.com/wp-content/uploads/2018/02/ccs24fr4.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Coordinators, Lawyers and Members of the Penal Forum of all Venezuela Respond to Attacks Against their National Directive" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Alfredo Romero</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Romero forteller om da Barack Obama skulle besøke Cuba. Da
satte USAs president som en betingelse at 50 politiske fanger skulle frigjøres
før han kom på besøk. Cubanske opposisjonelle kunne påvise at Castro-regimet
trikset med tall, og oppga lister med navn på fanger som for lenge siden var
blitt satt fri. Romero påpekte dette på et møte med mange politikere fra det
demokratiske partiet i USA. De forstod ikke at USA var blitt manipulert av
Castro-regimet.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Samtidig er menneskerettigheter også en form for politisk
kapital, som blir brukt av regjeringer og politikere i internasjonal politikk.
Ulike regjeringer og politikere i internasjonal politikk trekker frem brudd på
menneskerettigheter når de av ulike grunner ser seg tjent med å kritisere ulike
regimer, eller ønsker å reagere overfor regimer”, påpeker Romero. ”USA brukte
jo påstandene om Saddam Husseins masseødeleggelses-våpen som årsak for å
invadere Irak, selv om USAs regjering nok visste at det ikke var sant. Ingen
snakker lenger om at Kina bryter menneskerettigheter. Mange regjeringer vil
gjerne ha investeringer fra Kina i bytte mot å la være å snakke om
menneskerettigheter. Politikere reager på menneskerettighetsbrudd når de
trenger en grunn til å reagere”, konstaterer advokaten.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">”Konkrete
bevis og dokumentasjon om brudd på menneskerettigheter, blir brukt av
regjeringer og politikere som politisk kapital for å tjene deres interesser. Vi
i Foro Penal opplever at vi også av opposisjonen i Venezuela blir kritisert for
ikke å ville la oss instruere til å underordne oss ulike politiske strategier.
Vi i Foro Penal er kompromissløse om menneskerettigheter”, konkluderer
advokaten.</span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class="detail-hero__img" height="400" src="https://nationalinterest.org/sites/default/files/styles/resize-1440/public/main_images/800px-Santi_di_Tito_-_Niccolo_Machiavelli%27s_portrait_1.jpg?itok=H10vypcf" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="360" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Niccolo Machiavelli, forfatter av Fyrsten.</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"> </span>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-15130814729864080202019-05-18T12:56:00.000-07:002019-05-18T12:56:48.669-07:00Første del av fem - intervju med Alfredo Romero - leder for Foro Penal.<br />
<div class="MsoNormal">
”Hvordan kan det ha seg at Maduro-regimet som er så
inkompetente på alle felter av politikk og administrasjon, samtidig kan være så
genialt dyktige når det gjelder å holde på makt, og villede det internasjonale
samfunnet av politikere og organisasjoner? Er det Cubanerne som er svaret på
det spørsmålet”, spør jeg Alfredo Romero, lederen for Foro Penal. Organisasjonen
består av advokater som kartlegger brudd på menneskerettigheter i Venezuela.
Foro Penal forsvarer flere av de som får menneskerettighetene sine krenket i
Venezuela. Romero er på besøk i Oslo.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" height="316" src="https://demlist.com/wp-content/uploads/2017/11/alfredo-romero-775x600_0.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Menneskerrettighetsforkjemper og advokat Alfredo Romero</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Jeg nevnte for menneskerettighetsforkjemperen Romero en
video på Youtube der han blir intervjuet av en journalist. Advokaten Romero beskriver
i intervjuet hvordan Maduro-regimet bruker politiske fanger i likhet med andre
tema som det blir forhandlet om i ulike forhandlinger, som forhandlingsbrikker.
Romero mener regimet heller burde ha blitt avkrevet at de umiddelbart innfridde
det som burde ha vært betingelser for å begynne forhandlinger. Slik får regimet
anledning til å bruke forhandlingsprosesser for å vinne tid når regimet er
svekket, og trenger å konsolidere egne maktposisjoner, slik Romero beskrev det
i videoen på Youtube.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg nevner for Romero enkelte velkjente sider ved
Castro-dynastiets forhold til det internasjonale samfunnet, slik at Romero skal
slippe å fortelle meg ting vi begge vet. Strategien med å arrestere
regimemostandere for så å forhandle med ulike representanter for det
internasjonale samfunnet om frigivelse av de samme politiske fangene, var et
politisk spill Fidel Castro i sin tid ved makten på Cuba, perfeksjonerte,
påpeker jeg. Fidel var en mester i utmanøvrere EU, paver, FN, USA og
menneskerettighets-organisasjoner. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg nevner også hvordan Raul Castro lærte av
erfaringene fra rundt 2010-11, da Castro-dynastiet ble presset av EU og paven
til å frigi de rundt et femtitall gjenværende av de 73 politiske fangene fra
den ”svarte våren” i 2003. De 73 hadde blitt dømt til fengselsstraffer
gjennomsnittlig på rundt 20 år. Lillebror Raul, som i 2006/08 overtok for
storebror Fidel, lærte i 2010-11 å ikke gi for lange straffer til for mange
politiske fanger. Raul lærte å unngå å gjøre de politiske fangene til martyrer og
helter i den internasjonale opinion og blant internasjonale
menneskerettighets-organisasjoner. Fidels lillebror praktiserte ved makten i
stedet for korte fengslinger, gjerne bare for noen få dager, men hyppige
arrestasjoner, og gjerne fengsling av mange forskjellige politiske fanger. ”Er
dette jeg her nevner taktikk og strategi Maduro-regimet har lært av
Castro-dynastiet?” Spør jeg Romero. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Romero forteller utdypende om det han kaller
”sirkulasjonsprinsippet”. Menneskerettighets-forkjemperen kartla alle som på
forskjellige tidspunkter ble holdt fengslet som politiske fanger. Antall
fengslete gikk opp og ned. I noen perioder kunne det være så lavt som rundt
100, andre ganger kunne det nærme seg 1000. Men han la merke til at
utskiftningen blant de som var politiske fanger, var stor. Det betydde at i
løpet av lengre perioder så var det flere tusen mennesker som på ulike
tidspunkt hadde vært politiske fanger. Noen hadde vært politiske fanger i
lengre perioder, og mange i korte perioder. Antallet som hadde erfart å være
politiske fanger var altså flere tusen. Mange i Venezuelas befolkning kjente
dermed personlig noen som hadde vært politiske fanger. Slik skaper frykt i
befolkningen. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Alfredo Romero, foto: Dominika Bernáthová" height="400" src="https://img.radio.cz/58dYkGoi6Dvo2lx57s7gG5PXFyk=/fit-in/280x280/1426173031__pictures/r/lidi/es/romero_alfredo.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Alfredo Romero, foto: Dominika Bernáthová" width="300" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Leder av Foro Penal, Alfredo Romero</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”Det er Kina som er de som først utviklet det sinnrike
systemet for å holde politiske fanger i fengsel med ”sirkulasjonsprinsippet””,
hevder Romero. ”Kina gjorde dette under olympiaden i 2008, for å unngå press fra
internasjonal opinion”. Romero mener Kina i sin tid lærte opp KGB i Sovjet og
Stasi i Øst-Tyskland i hvordan undertrykke og holde kontroll på befolkningen i
landet.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Cubaneren og offiser innen det cubanske etteretningsvesenet Ramiro
Valdez lærte kunsten å undertrykke befolkningen av Stasi under opphold i Berlin
under den kalde krigen. Valdez kler seg som en gentleman i elegante dresser, og
har bodd mange år i Venezuela, men nå har han blitt gammel, noen og åtti år
gammel. Ramiro Valdez var sentral i å bygge opp undertrykkelsessystemet i Venezuela.
Nå er han for gammel, og ble mot slutten av tiden Chavez styrte parkert i en
stilling som sjef for elektrisitet i Venezuela. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ikke sant, slik enkelte hevder, at det er cubanerne
som står for tortur og andre former for direkte undertrykkelse av fanger, mener
Romero. Cubanerne har vært med som rådgivere, men det er venezuelanere som
utfører tortur og andre brudd på menneskerettigheter i Venezuela, i følge
menneskerettighetsforkjemperen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Video med Alfredo Romero fra Youtube : </div>
<div class="MsoNormal">
https://www.youtube.com/watch?v=0ZGIJVpjnJY </div>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-88844658756716414982019-05-03T12:42:00.000-07:002019-05-03T23:01:25.361-07:00Fjerde og siste del av intervjuet med Stener Ekern om Nicaragua<br />
<div class="MsoNormal">
I siste delen av intervjuet snakket vi om hva som hadde
skjedd i Nicaragua etter at Daniel Ortega hadde kommet tilbake til makten i
2007, og ikke minst hva som har skjedd etter protestene og opptøyene i april
2018. Ekern understreker betydningen av nabolagskomiteene og «gatemakten»--dvs
den latente voldstrusselen—som de forvalter. Om de ikke er like sterke som
forrige gang sandinistene var ved makten—den gang utstedte de
rasjoneringskortene—så har de stadig avgjørende betydning for sandinistpartiets
makt rundt om blant de små i samfunnet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kom inn på Dionisio Marenco, sandinistlederen som noen år
var borgermester i Managua, men som kom på kant med Ortega og kona, Rosario
Murillo. Marenco har i ettertid uttalt at han ikke forstod seg på det indre liv
i sandinist-bevegelsen, og særlig ikke hvordan man måtte forholde seg til løgn
og sannhet omkring beskyldningene mot Daniel Ortega for seksuelt misbruk
(incest) av stedatteren Zoilamérica, som altså er biologisk datter av kona,
Rosario. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Zoilamérica Ortega Murillo hija del presidente de Nicaragia Daniel Ortega. Foto: Albert Marín." class="size-full wp-image-54700" src="http://qcostarica.com/wp-content/uploads/2016/08/Daniel-Ortega-Zoilamerica-Murillo-Nicaragua.jpg" height="266" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Daniel Ortegas ste-datter Zoilamerica.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Innad i sandinistbevegelsen er det mange som antar at de
innerste sandinist-kretsene vet at beskyldningene er sanne, samtidig som de
insisterer på at det er løgn.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De gjør
kravet om å akseptere løgnen til en lojalitets-test. Anne Applebaum har skrevet
om hvordan løgner rundt flyulykken i Smolensk blir brukt av det polske regjeringspartiet,
som en løgn som fungerer innad i partiet, som en slik lojalitetstest. Utad
fungerer dette som en måte å konsolidere oppslutningen mot ideologiske fiender.
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Slike lojalitets-tester kan man forestille seg finnes i
snuskete finanskretser der mye penger står på spill. Er du villig til å svelge
en kamel for å få tilgang til store summer, store kontrakter? Slike
lojalitetstester ligner også på initierings-ritualer i organisert kriminalitet.
Man er med i en krets av likesinnete, så blir man testet. Du må gjøre noe som
viser oss at du har krysset grensen, og nå er i samme båt som oss. Slik har vi
noe på deg.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for stener ekern" class="irc_mi" data-iml="1556729819992" height="400" src="https://images-na.ssl-images-amazon.com/images/I/61SZGlbBmqL.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto; margin-top: 0px;" width="266" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stener Ekerns hovedfagsavhandling i sosialantropologi.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mot slutten av samtalen snakket vi litt om de nicaraguanske
trotskistene, siden jeg hadde blitt kjent med en av dem i Nicaragua.
Trotskistene, ”trottene”, var ifølge Ekern, blant de første som ble luket ut
blant de mange gruppene som ville være med å bygge sandinist-revolusjonen
sammen med de ni kommandantene. De foretok noen spredte okkupasjoner, men de
hadde liten betydning, og FSLN hadde vel grunn til å tro at trottene ikke ville
forbli lojale.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ekern er generelt positiv til bistand i form av utdeling av
stipendier og utveksling av unge mennesker mellom land. Sosialantropologen
trakk frem en nicaraguansk venn som eksempel. Luís Humberto Guzmán fikk som
20-åring stipend for å studere i Berlin, finansiert av amerikansk bistand
(Fremskrittsalliansen på 1960-tallet) og Tysklands Adenauer-stiftelse. Han
skrev en avhandling om USAs politikk overfor Latinamerika under Nixon og konkluderte
med at Nixon ikke hadde noen politikk, men tok alt på sparket, og derfor gikk
det ofte også veldig galt. Under revolusjonen var han med i den delen av
kristeligdemokratiet som først gikk inn i sandinistregjeringen. Med u-hjelp fra
Norge startet han så et forlag og en avis, deretter ble han valgt inn i
nasjonalforsamlingen i 1990 for UNO. Noen år satt han også som president i
forsamlingen. I dag er han leder for landets konkurransetilsyn.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Jeg
spurte Ekern helt til slutt om bistand generelt egentlig har noen hensikt,
eller om Norge burde slutte med det. Ekerns svar er positivt. Ofte, men ikke
alltid, kan bistand skape gode resultater. Han trakk fram et eksempel med
vestlig, såkalt myk, bistand til Bangladesh. På landsbygda i Bangladesh går nå
som oftest 100 % av kvinner på skole, i stedet for 5 % slik det var før
bistanden skjøt fart på 70-tallet. Den ‘rene’ økonomiske veksten har riktignok
kommet i stor grad på grunn av andre forhold som globalisering,
teknologi-overføring, lokalt entreprenørskap og gunstig økonomisk politikk. Men
bistanden har i stor grad sørget for at denne forbedringen av levekår er blitt
jevnere og mer bærekraftig fordelt.</span><br />
<br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Rosario Murillos datter og Ortegas ste-datter Zoilamerica forteller sin historie: https://www.bbc.com/news/av/stories-47448263/i-was-abused-by-my-stepfather-daniel-ortega </span>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-44387175985156002302019-04-19T11:00:00.000-07:002019-04-19T11:00:14.689-07:00Intervju med Stener Ekern om Nicaragua - del tre av fire deler.
<br />
<div class="MsoNormal">
Stener Ekern oppholdt seg også i 1990 hos sin vertsfamilie i
León, under valget som sandinistene tapte. Det var en stor overraskelse over hele verden,
unntatt for journalister fra New York Times (Stephen Kinzer) og Gazeta Wyborcza
i Polen. Polakkene sa de kjente igjen «triumfretorikken» fra kommunisttiden. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Stephen Kinzer hadde reist mye rundt i landet. Ekern så det også på
nært hold: ”Valgnatten kom det først inn to valgresultater på en direktesendt
nyhetssending. Den ene valgkretsen ga seier for opposisjonen, den andre for
FSLN. Så gikk alt i svart. TV sendte skrekkfilmer kontinuerlig til 0530 om
morgenen. Med observatørstatus var jeg innom en rekke valglokaler og så hvordan
FSLN tapte med 15-20 prosent omtrent overalt i León. Sandinistene var lamslått,
de internasjonale observatørene likeså. I Leons gater den natta var lufta så
anspent at den kunne skjæres med kniv. I Managua satt de ni kommandantene oppe
og diskuterte.» </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" height="312" src="https://www.jus.uio.no/smr/forskning/aktuelle-saker/pics/ekern-launch.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto; width: 350px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stener Ekern utgir avhandling om Guatemala på spansk i Guatemala.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Daniel Ortega målbar valgresultatet. Han lovte å respekterte
valget, men annonserte at han ville fortsette å styre—nedenfra. Mange mener at
der og da ligger kimen til det som senere skulle bli diktatoren Ortega. Han
hadde utnyttet øyeblikket best av alle. Det sies at han i sin tid hadde blitt
valgt av de ni kommandantene fordi han var den enkleste å håndtere og den mest
klumsete i offentlige opptredener. Ingen av de andre ni hadde opplevd ham som
en trussel.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ekern fortsetter om valgnatta: «Ungsandinistene satt oppe
hele natta og drakk straks utenfor ringveien nord for i León. Så midt på
formiddagen, stormet de gjennom de fattigere bydelene og inn mot partiets
hovedkvarter i sentrum. De skrek og kastet stein og kjepper hvor de for. Mine
informanter forklarte at dette var en måte å straffe folket ettersom de fattige
nå hadde latt seg kjøpe av amerikanerne og tatt i mot penger av yankee’ene. Jeg
traff ungdommer som oppriktig trodde dette, de hadde sett kvitteringer.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ekern ble holdt inne av mor i huset der han bodde til langt
ut på ettermiddagen, hun visste hva gatemakt var.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter at sandinistene hadde tapt valget, men enda ikke hadde
overlatt presidentmakten til opposisjonsalliansens (UNO) kandidat, Violeta
Chamorro, skjedde ”La piñata”. Lik den store pappmasje-figuren i
barneselskaper, som blir slått i stykker og er full av godterier som barna
kaster seg på gulvet for å karre til seg mest mulig av, slik gjorde
sandinistene med statens eiendom og eiendeler, i følge kritikerne av
sandinistene. Statlige eide biler og alt annet løsøre ble gitt bort billig til
andre sandinister. Denne plyndringen av staten går under navnet ”den store
piñataen” i Nicaragua. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="ortega_cham_670_335" class="wp-image-424 size-full" height="199" src="https://blogs.lse.ac.uk/latamcaribbean/files/2017/02/Ortega_Cham_670_335.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Dona Violeta Chamorro og UNO vant over Daniel Ortega og sandinistene i 1990.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Ekern mener imidlertid at «La Piñata» ikke skjedde ut fra et
signal ovenfra. Statsansatte overalt visste at de var ansatt av partiet og var
nå redde for at de nye makthaverne skulle hevne seg på dem ved å si dem opp. Da
gjaldt det å karre til seg så mye som mulig, for å overleve og ta vare på
familien. Det samme har skjedd i mange land etter dramatiske maktskifter, for
eksempel i de mange nylig selvstendige kolonier i kjølvannet av at
koloniadministrasjonen flytter ut.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Violeta
Chamorro gjorde, slik Ekern ser det, en svært god jobb i den nye regjeringen.
En viktig medspiller var hennes svigersønnen Toño Lacayo. Han regnes som den
økonomiske og politiske strategen, men det er viktig å ikke miste av syne de
emosjonelle aspektene Violeta ivaretok så godt, for eksempel ved å la Daniel
Ortegas bror Humberto fortsette som sjef for hæren i noen år til hæren skiftet
navn og en profesjonell militær rykket opp. En venn av Ekern kunne fortelle at
han så lys på kontoret til Lacayo hver natt det første året. Blant annet var
han med og opprettet et slags holding-selskap for all eiendommen som
sandinistene hadde ekspropriert, etter mønster av den hvordan det samlede
Tyskland reprivatiserte den østtyske statseiendommen (Treuhandanstalt).<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det ble gjort på en ryddig og systematisk
måte. Å kalle det ”den andre piñataen”, slik mange sandinistene gjør, er en
tilsnikelse, slik Ekern ser det. </span><br />
<br />
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><br /></span>
<span style="font-family: Calibri; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Stener Ekern blir intervjuet på TV i El Salvador om arbeidet for 26 år siden med rapporten til Sannhetskommisjonen i El Salvador: https://www.youtube.com/watch?v=pgSuoyfD_6E&fbclid=IwAR0UHrYF6wmXzvwH-3OKtwJvOJUiZXMtXxDcZwajx5MceJK2nW-YlKifIhM </span>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-42621547564800341622019-04-05T04:34:00.001-07:002019-04-05T23:36:34.774-07:00Intervju med Stener Ekern - del 2 av 4.<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" data-aria-label-part="" height="300" src="https://pbs.twimg.com/media/Dndne1_XcAURvR9.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto; top: 0px; width: 100%;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stener Ekern i debatt med andre latin-amerika-forskere.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="MsoNormal" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<br /></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
Etter tre-fire måneders opphold i Nicaragua, i 1984, begynte Stener Ekern å
forstå hvor upopulære sandinistene var blitt i vide kretser i løpet av de fem
årene som var gått siden sandinistene tok makten i 1979. Familien han bodde hos og andre han omgikk
forstod at han ikke var en frelst sandinist på pilegrimsreise (en «sandalista»,
som så mange andre vesteuropeere), og at de kunne snakke med ham som en voksen.
Å bo hos en familie er noe en antropolog så å si må gjøre for å få den
innenfra-forståelsen som faget bygger på. I Nicaragua var det i 1984
rasjonering på basisvarer, så det å bo i en familie var også helt nødvendig. Med
egne øyne så han hvordan politiet stanset småbønder med matvarer på vei til
markedet og beslagla produktene.</div>
<div class="MsoNormal">
<br />
Ekern gjorde feltarbeid til sitt hovedfag i
sosialantropologi i León i Nicaragua i året 1984 og noen uker i 1985.
Borgerkrigen mot de amerikansk-støttede Contras startet rundt 1883. I 1984 var
det valg i Nicaragua, der sandinistene, som hadde sittet med all makt siden de
siste ikke-revolusjonære forlot juntaen i 1989, vant valget. Store deler av
opposisjonen boikottet 1984-valget med henvisning til at rommet for å drive
valgkamp var minimalt. Nå ble en av de ni kommandantene som ledet
sandinistpartiet FSLN, president, nemlig Daniel Ortega. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I 1984 var situasjonen i ferd med å spisse seg til. Til nå
hadde sandinistpartiet og sandinisthæren kunnet lene seg på frivillige samt en type
reservister i kampen mot Contras, nå ble det innført en lov om allmenn
verneplikt. At staten kunne tvangsrekruttere var noe helt nytt i nicaraguansk historie
og bedre ble det ikke av at hæren i så stor grad var et partiinstrument (med
cubanske og øst-tyske instruktører). For å finne alle ungguttene måtte hæren,
for eksempel, omringe kinoer og plukke med seg alle uten papirer. Eller man
omringet hele bydeler og gjennomsøkte alle hus. Der Ekern bodde skjedde
dette. En dag var de to sønnene i huset plutselig borte (de rømte til
Honduras). Den konservative opposisjonsavisen, La Prensa, ble beslaglagt hver
gang de skrev om slike ting.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ekern oppholdt seg også senere i León, i tiden rundt det
neste valget, i 1990, da en samlet opposisjon fikk slippe til i gatene og
sandinistene tapte klart. Svært motvillig måtte FSLN gi fra seg makten. Mange
har ment at sandinistpartiets utvikling mot en autoritær bevegelse begynte
først rundt 1984/85 og var forårsaket av ytre forhold, først og fremst krigen
som Contras-styrkene førte, finansiert av USA. Denne krigen tok først slutt med
en lang serie med fredsforhandlinger over hele Mellom-Amerika (lignende kriger
mellom et revolusjonært venstre og et militaristisk høyre fant samtidig sted i
El Salvador og Guatemala) kjent som Contadora og Esquipulas-prosessene, først
inspirert av Costa Ricas president Oscar Arias. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Sandinistene fikk utstrakt hjelp fra østblokklandene.
Medregnet verdien av russiske våpen kan det være tale om over seks milliarder
dollar i løpet av 1980-tallet. Så fantes det en sosialistisk arbeidsfordeling
på u-hjelpen fra østblokken. Sovjetunionen selv arbeidet med hæren sammen med
Cuba, Øst-Tyskland tok sikkerhetspolitiet og etterretningen. Polen og
Tsjekkoslovakia skulle drive med industri og Bulgaria med landbruk. Noen ganger
ble det pinlig når Nicaragua fikk vinterklare ukrainske traktorer.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Parallelt med at FSLNs oppbygging av en sosialistisk stat
har de gamle, lokale elitene i for eksempel León og Granada beholdt sine
nettverk, selv om deres barn nå ble sandinister. Her er det viktig å gripe den
sosiale betydningen av «caudillismo» og «clientelismo»), eller politisk og
sosial klientellisme (eller patron-klient-relasjoner) for å forstå samfunn og
politikk i Nicaragua. For de små i samfunnet ligger den beste tryggheten i å ha
gode relasjoner til en velhavende familie (som dessuten har et høyt
utdanningsnivå og som dermed finner sammen i egne nettverk).<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Om denne familien er konservativ eller
liberal eller sandinistisk spiller mindre rolle så lenge støtte og lojalitet
sirkulerer. Det er mange paralleller mellom den såkalte mafiaen i Russlands og
latinamerikansk politikk.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fattige og lojale sandinistungdommer kunne få stipendier til
å studere, blant annet til en type forberedende kurs som foregikk på en
internatskole i León (kalt «la prepa»). Disse ungdommene ble brukt som
«stormtropper», dvs. til å mobilisere foran viktige møter og
massedemonstrasjoner og dessuten til å ”ta ut” politiske motstandere. Når disse
ungdommene gikk i gatene var det ”ikke noe kjære mor”. Sandinistpartiet var (og
er) dyktige på mobilisering. På oppdrag fra for eksempel en nabolagskomité i en
bydel kunne man levere en «masse» med avtalt størrelse og den grad av
entusiasme og voldsbruk som var nødvendig for å «overtale».<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Nabolagskomiteene var og er viktige for
sandinistenes makt. Etter tapet i 1990 ble de i noen grad avpolitisert, de
skiftet navn, men har fortsatt å ha svært tette bånd til partiets ledere.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5e/Danielortega.jpg" height="274" src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5e/Danielortega.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Daniel Ortega sverges inn som president i 1984.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-60439057010130192092019-03-22T10:03:00.000-07:002019-03-23T00:51:47.585-07:00Samtaler med Stener Ekern om Nicaragua - del 1 av 4 deler. <br />
<div class="MsoNormal" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Stener Ekern, Foto: UiO" aria-describedby="caption-attachment-2206" class="wp-image-2206" data-attachment-id="2206" data-comments-opened="1" data-image-description="<p>Stener Ekern, Foto: UiO</p>
" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"D-LUX 3","caption":"","created_timestamp":"1322402709","copyright":"","focal_length":"15.6","iso":"100","shutter_speed":"0.025","title":"","orientation":"1"}" data-image-title="" data-large-file="https://mrbloggen.files.wordpress.com/2014/12/stenere.jpg?w=150&h=194?w=219" data-medium-file="https://mrbloggen.files.wordpress.com/2014/12/stenere.jpg?w=150&h=194?w=219" data-orig-file="https://mrbloggen.files.wordpress.com/2014/12/stenere.jpg?w=150&h=194" data-orig-size="219,283" data-permalink="https://mrbloggen.com/stenere/" height="400" src="https://mrbloggen.files.wordpress.com/2014/12/stenere.jpg?w=150&h=194" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="309" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stener Ekern </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: left;">
</div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">I Norge ser vi Latin-Amerika
fra lang avstand, da blir ideologi og stereotypier viktig for å lage mening av
skyggene vi ser. Vi ser da en form for politisk teater hvor vi spiller ut
versjoner av oss selv, ikke konkrete, annerledes mennesker og deres forskjellige
livssituasjon”</i>, hevder Stener Ekern i et intervju undertegnete gjorde med Nicaragua-eksperten
med doktorgrad i sosialantropologi på Cafe Bacchus 1. desember 2018. </div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Latin-Amerika-gruppene
i Norge er opptatt av å bygge sosialismen og ikke så mye av av Latin-Amerika
som annerledes liv. Vi må anstrenge oss for å forstå Latin-Amerika før vi finner
allierte i andres konflikter»,</i> sier Stener Ekern. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ekern mener sandinismen i Nicaragua med fordel kan forstås som
en millenaristisk bevegelse (tusenårsbevegelse), det vil si som en moderne variant
av det som gjerne skjer når fundamentalt forskjellige livsverdener møtes. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Eksempler på dette er den såkalte «dansesyken» (taki onkoy) som rammet urfolk i
Andes i kjølvannet av den spanske erobringen eller «åndedansen» blant
nordamerikanske urfolk da USA tok over deres territorier. Man danset seg inn i
transe—profetene sa at man ville våkne opp til en verden uten fremmede
herrefolk med overlegne våpen. Kristendommen, forstått som en formel for å
vinne over romerne (eller alt vondt, for den del), er en variant av dette. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det samme gjelder marxismen-leninismen, ja selv det å forstå
seg selv som ”å være revolusjonær”. For så vidt er det ofte positivt å strekke
seg mot nye horisonter, men det revolusjonære programmet betyr lett at ”alt som
var før, var dårlig” og dermed at ”alt vi gjør nå, er bedre”. Slik nullpunktstenkning
blir raskt farlig. Revolusjonær endring krever fort vold for å forsvare seg
ettersom alle motstandere «objektivt» (som vi sa på 70-tallet) er på parti med
fortiden og dermed de som egentlig begynte. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Bilderesultat for stener ekern" class="irc_mi" data-iml="1553273041104" height="237" src="https://www.jus.uio.no/smr/english/about/id/pics/jose_web.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto; margin-top: 0px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stener Ekern omgitt av forsker-kollegaer. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Oversatt til norske forhold, (som
jeg ser du stadig gjør i din blogg), handler dette om hvor viktig det er at
sosialdemokratiet i sin glanstid aldri avskaffet demokratiet og rettstaten. Gerhardsen
vurderte aldri engang å fjerne <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>valgmekanismen, selv når Ap vant gang på gang,
(og han advarte tydelig mot kommunistpartiets resept). </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Om tiden før sandinistrevolusjonen ønsket sosialantropologen
med feltarbeid i León i Nicaragua i 1984-85 å minne om at også under Somoza fantes
det fagforeninger, både sosialdemokratiske og kommunistiske, og at det fantes
spirende velferdsstatsmekanismer som f eks en boligkooperasjon med mulighet for
sosiale boliglån. Somoza-regimet etablerte også stipendier for studenter.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span> </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den siste og yngste av Somoza´ene var imidlertid
ikke voksen for oppgaven det var å modernisere landet på 1960-tallet. Landet
var fattig og forskjellene store, men i regional sammenheng var Nicaragua ikke
nederst. Faktisk var det bare Argentina, Uruguay og Cuba som hadde større kjøttkonsum
per innbygger i hele Latinamerika på 1960-tallet. Revolusjonen sprang mer ut av
Somozas vanstyre og den skam han bragte over en oppvoksende slekt med nye
horisonter, enn å være forårsaket av absolutt fattigdom.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" height="355" src="https://www.jus.uio.no/smr/english/about/id/news/jep-delegation-web.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto; width: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Stener Ekern, Hilde Salvesen og en delegasjon av dommere fra<br />
Colombia på besøk på senter for menneskerettigheter i Oslo.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Etter revolusjonen satset sandinistene sterkt først på
helstatlige bruk (ekspropriasjoner av Somozas eiendommer) og deretter stadig
mer på kooperative løsninger i landbruket. Uansett ble både produksjon og distribusjon
av landbruksvarer sterkt sentralisert. Før kunne småbøndene selge mais og
bønner og ris selv, på nærmeste marked. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For at de fattige i byen skulle få
billige forsyninger måtte småbøndene etter revolusjonen selge under kontroll av det nye
ministeriet for innenrikshandel (MICOIN). Det er beregnet at for mange småprodusenter
medførte dette betydelige inntektstap og særlig på kaffe, opptil 75 % for
perioden 1978-1984. (I Nicaragua ble en stor del av kaffen dyrket av småbønder).
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img border="0" height="307" src="https://3.bp.blogspot.com/-9DkBVJK1JAE/VEXtralKvkI/AAAAAAAAXYg/hT7oPs8Ez3o/s1600/peru_del_takyonkoy_al_hiphop.JPG" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Taki Onkoy - åndedanserne.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Sandinistene
la slik et godt grunnlag for Contras-opprøret, der misfornøyde bønder spilte en
avgjørende rolle. I et større perspektiv er dette en variant av Ukraina i
1920-årene og Kina på 1950-tallet. Med sitt fokus på arbeiderklassen som
fremtidens barn har marxismen-leninismen vært en katastrofe for småbønder
verden over. </span><br />
<div style="text-align: left;">
</div>
<span style="clear: left; float: left; font-family: "calibri"; font-size: 12pt; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"> </span>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-39456052709040168042019-02-11T02:15:00.000-08:002019-02-19T12:07:08.818-08:00Venezuelanere i Norge og deres organisasjoner. Intervju 25.1.2019.<br />
<div class="MsoNormal">
Den Venezualanske Foreningen i Norge og The Norwegian
Venezuelan Justice Alliance er organisert av venezuelanere i Norge. De er begge
tverrpolitiske organisasjoner. De ulike medlemmene har ulike oppfatninger og
sympatier, men begge organisasjoner er kritiske til Maduro-regimet og enige om
at de ønsker frie, rettferdige valg i Venezuela. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den Venezuelanske Foreningen i Norge, er en tverrpolitisk
organisasjon, som har samlet seg i motstand mot Maduro-regimet. Organisasjonens
medlemmer har imidlertid ulike politiske oppfatninger og sympatier. DVFN har ikke
felles politiske standpunkter utover at de er i opposisjon til Maduro-regimet,
og vil ha frie, rettferdige, demokratiske valg. Leder og talsperson for DVFN er
Maylem M. Lauvstad. Organisasjonen ble stiftet i juni 2017 fordi flere
venezuelanere bosatt i Norge var frustrerte fordi de ikke nådde frem som
enkeltpersoner overfor venezuelanske myndigheter i Norge og overfor norske medier, i deres forsøk på å fortelle hva som
egentlig skjedde i Venezuela. DVFN arrangerer demonstrasjoner, men også ulike
kulturelle arrangementer for den store gruppen av venezuelanere i diaspora og
deres familiemedlemmer av norsk eller annen herkomst. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img class="wide" src="http://www.dvfn.no/media/1062/whatsapp-image-2017-06-01-at-175854.jpeg" height="225" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Venezuelanere i Norge arrangerer demonstrasjon foran Stortinget.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
The Norwegian Venezuelan Justice Alliance har bånd til den
kjente Venezuelanske menneskerettighetsorganisasjonen Foro Penal. Foro Penal er
en organisasjon i Venezuela, et nett av advokater, som gir gratis juridisk
bistand til ofre for undertrykkelse og overgrep. Alfredo Romero er lederen for
Foro Penal, og advokaten Sonia Zapata, er leder og talsperson for Foro Penal
Norway. Hun er også styreformann i The Norwegian Venezuelan Justice Alliance i
Norge. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="400" src="https://scontent-dfw5-1.cdninstagram.com/vp/c789afbce09c355637ef33bae7c3f52e/5CF2E5A2/t51.2885-19/s150x150/18094763_613604105508490_1600268075339350016_a.jpg?_nc_ht=scontent-dfw5-1.cdninstagram.com" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Maylem Lauvstad, Leder og talsperson for Den Venezuelanske Foreningen i Norge. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
The Norwegian Venezuelan Justice Alliance sprer informasjon
om brudd på menneskerettigheter i Venezuela. Organisasjonen er opptatt av å
hjelpe venezuelanere i Norge, og de retter oppmerksomheten mot Venezuelanske
myndigheter i Norges manglende evne eller vilje til å utstede nye pass eller mulighet
for å forlenge gyldighet for oppholdstillatelser for tusener av venezuelanere
som arbeider, reiser i utlandet eller i arbeidet sitt er avhengig av å foreta
reiser i utlandet. TNVJA retter også oppmerksomhet mot de venezuelanske ambassadene
der personalet trakasserer, (de bruker ordet ”intimidate”), venezuelanske
aktivister og menneskerettighetsorganisasjoner, som deltar i protester,
demonstrasjoner eller på andre måter kritiserer regimet i Venezuela. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>TNVJA retter også oppmerksomhet mot
venezuelanske pensjonister, som har måttet forlate Venezuela for å overleve
krisen i landet. Disse pensjonistene har i årevis som arbeidstakere i Venezuela
bidratt, betalt inn til velferdssystemet i Venezuela, men er nå ute av stand
til å livnære seg, til tross for at Venezuela har bilaterale avtaler med flere
av landene der venezuelanske pensjonister nå oppholder seg. ”Vi samarbeider med
The Norwegian Venezuelan Justice Alliance, men vi er to atskilte, selvstendige
organisasjoner”, understreker talspersonen, Sonia Zapata.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img class="size-full wp-image-179" data-attachment-id="179" data-comments-opened="1" data-image-description="" data-image-meta="{"aperture":"0","credit":"","camera":"","caption":"","created_timestamp":"0","copyright":"","focal_length":"0","iso":"0","shutter_speed":"0","title":"","orientation":"1"}" data-image-title="1fb56faa-27cf-4275-831f-7db93f02135a" data-large-file="https://norvenjusticealliance.files.wordpress.com/2018/08/1fb56faa-27cf-4275-831f-7db93f02135a.jpg?w=863?w=863" data-medium-file="https://norvenjusticealliance.files.wordpress.com/2018/08/1fb56faa-27cf-4275-831f-7db93f02135a.jpg?w=863?w=300" data-orig-file="https://norvenjusticealliance.files.wordpress.com/2018/08/1fb56faa-27cf-4275-831f-7db93f02135a.jpg?w=863" data-orig-size="1600,1200" data-permalink="https://norvenjusticealliance.wordpress.com/2018/08/09/need-for-change-in-venezuela/1fb56faa-27cf-4275-831f-7db93f02135a/" height="299" src="https://norvenjusticealliance.files.wordpress.com/2018/08/1fb56faa-27cf-4275-831f-7db93f02135a.jpg?w=863" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Leder og talsperson for The Norwegian Venezuelan Justice Alliance, Sonia Zapata, i midten</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
</div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De fleste av medlemmene i gruppa er venezuelanske kvinner
gift med norske menn, som noen av dem har møtt ektefellen i Venezuela, mens
andre har møtt ektefellen mens de jobbet i internasjonale selskaper i andre
land, som f.eks. Belgia. De har middelklasseutdanning, og noen av dem hadde
olje-ingeniørutdanning og yrkeserfaring, men de ble jeg fortalt, var det
naturligvis flere av blant venezuelanere bosatt i Stavanger-området. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Leder og talsperson for Den Venezuelanske Foreningen<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>i Norge, Maylem M. Lauvstad, forklarer at
organisasjonen har som mål å ikke lenger overlate til USA-motstanderne i Norge
å tale på vegne av venezuelanere i Norge. DVFN vil markere organisasjonen og
venezuelanere i Norges synspunkter overfor media, når aktører i norsk
offentlighet inviterer representanter for Maduro-regimet, slik LO i Oslo og LO
i Trondheim, gjorde i slutten av januar. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Maylem Lauvstad og Sonia Zapata skrev et brev der de
konfronterte LO sentralt med at de to representantene for Maduros regimes
fagforening, Wills Rangel og Ricardo Torrez de Leòn, manglet legitimitet. Valg av
Rangel hadde ikke blitt avholdt siden 2014, og det var enda lenger siden
rettferdige valg var blitt avholdt. VG fulgte opp saken og intervjuet en
representant for uavhengig fagbevegelse i Venezuela, som kunne fortelle at 300
representanter for uavhengige fagbevegelser hadde blitt drept under Chavez og
Maduros tid ved makten, og at trusler hadde forekommet ved tidligere valg av
Wills Rangel. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="1460133409949" class="attachment-single-medium size-single-medium wp-post-image" src="http://www.quepasa.com.ve/site/wp-content/uploads/2018/10/1460133409949-750x400.jpg" height="213" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Willls Rangel. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
VG skrev flere artikler om saken, og frilans-journalisten
Roar Nerdal skrev en artikkel om chavistenes fagbevegelse i Venezuela. Som en
konsekvens av debatten ble LO i Oslo nødt til å svare på kritikken de ble
utsatt for, med en uttalelse på sine hjemmesider, og møtet i Oslo ble det ikke
noe av, "grunnet at delegasjonen ikke rakk frem i tide", i følge LO i Oslo. LOs internasjonale avdeling gikk offentlig ut og klargjorde at de ikke
hadde noen innflytelse over LO i Oslo og LO i Trondheims aktiviteter, men de
tok avstand fra Maduro-regimet. (Nerdals artikkel vil bli vedlagt som lenke til
slutt i blogginnlegget.)</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="http://encuentrosindical.org/wp-content/cargas/2015/02/Jacobo-Torres-de-Le%C3%B3n.jpg" src="http://encuentrosindical.org/wp-content/cargas/2015/02/Jacobo-Torres-de-Le%C3%B3n.jpg" height="336" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Jacobo Torrez de Leon</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Temaet for min samtale med representantene for de to
organisasjonene for venezuelanere i Norge, skulle være forholdet mellom
venezuelanere i Norge og de ansatte på den venezuelanske ambassaden i Norge. Venezuelanerne
forteller meg at mange venezuelanere har fått problemer med å få utstedt pass.
De har dermed ikke kunnet reise til andre land, eller på besøk til Venezuela
for å besøke familiemedlemmer og venner. En de kjente hadde måttet vente i 1 og
et halvt år før han fikk pass. Venezuelanere de kjente hadde dermed ikke kunnet
besøke alvorlige syke foreldre, som de dels ønsket å besøke for å hjelpe eller
for å se igjen før de døde. Siden mangelen på medisiner har vært prekær de
siste årene i Venezuela, har mange venezuelanere i utlendighet forsøkt å bruke
egne nettverk til å organisere løsninger for å få sendt livsviktige medisiner
til foreldre eller annen familie i Venezuela. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Maylem Lauvstad fortalte at hennes far, som en stund hadde
vært enkemann, ble stadig mer avmagret fordi han ikke fikk i seg nok mat, på
sykehjemmet der han bodde i Venezuela. Han fikk heller ikke de medisinene han trengte. Han er kronisk syk. "<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Personalet fortalte oss som hadde våre gamle der
at de ikke lengre kunne være ansvarlige for tilstanden til pasientene, siden de
ikke klarte å kjøpe mat til alle. Tilgang til mat på den tiden var redusert til
spesielle dager i uken, og
det er begrenset hvor mye en person kunne kjøpe, derfor klarte de ikke å kjøpe mat til
alle på gamlehjemmet", sier Maylem.</span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"><br /></span>
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">"Myndighetene dekket over den humanitære krisen. Hadde jeg ventet noen måneder til, så hadde faren min dødd. Det
som etterpå skjedde senere i Norge følte jeg som et overgrep. Jeg hadde vært på et podcast
intervju i NRK om Venezuela og fortalt historien om min far. To måneder senere
trengte han å validere et brev som skulle til Venezuela, og validering blir
gjort i ambassaden. Da jeg var der med min far, kom en av de ansatte ut til oss, og fortalte foran min far, at hun hadde
blitt ringt av NRKs redaksjon som hadde laget podcasten om min fars historie. Hun fotalte til dem at hun
kunne ikke tro på den historien. Hun kunne ikke tro hvordan en rik person i
Norge kunne ha en far som sultet i Venezuela. Den ansatte ved ambassaden sa i tillegg at det at folk
sier at i Venezuela er det krise og at det var mangel på mat og medisiner, var en
løgn. Så hun kalte meg en løgner i tillegg. Vedkommendes mangel på sympati og det å
tvile på min egen private historie følte jeg som et overgrep. Da jeg kom hjem skrev jeg en e-post og fikk ikke
svar. Jeg har skrevet brev, ringt, og levert brevet jeg selv skrev på ambassaden og
bedt om tilbakemelding på det jeg har opplevd som overgrep og jeg har aldri fått noe svar", sier Maylem. </span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"> </span>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
--> </style></div>
<div class="MsoNormal">
Talsperson for The Norwegian Venezuelan Justice Alliance, Sonia Zapata, kunne fortelle at
mange venezuelanere i Norge uten norsk statsborgerskap var redde for å vise seg
ved demonstrasjoner eller på andre måter markere motstand mot venezuelanske
myndigheter offentlig. De fryktet å miste tilgang til papirer, pass eller
visum, de trenger for å kunne reise og besøke familie og venner i Venezuela
eller andre land. Flere venezuelanere i Norge hadde imidlertid dobbelt
statsborgerskap, venezuelansk og norsk. En venezuelansk eldre kvinne med norsk
pass opplevde å bli fratatt passet på flyplassen i Caracas, og oppfordret til å
søke om venezuelansk pass for å få lov å bli. Hun fikk først passet tilbake
etter tre dager, etter at en slektning hadde henvendt seg til den norske
ambassaden i Bogota, der Norge har ambassade. Den norske ambassaden i Bogota
hjalp så den eldre kvinnen å få tilbake det norske passet sitt.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ambassaden drev også mer aktiv motarbeidelse av det de
venezuelanske myndighetene i Norge oppfattet som motstandere av Maduro-regimet.
En gang venezuelanere i Norge skulle arrangere en markering mot regimet i
Vigelandsparken, søkte de om tillatelse fra norsk politi, men fikk beskjed om
at de ikke trengte politiets tillatelse ved denne markeringen. Noen fra
ambassaden hadde imidlertid fått vite om markeringen, og tipset norsk politi om
det de beskrev som en farlig ”terror-organisasjon” som skulle holde en
markering. Politiet stilte dermed med politimenn med hunder basert på tipset de
hadde mottatt.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img class="size-full wp-image-178" data-attachment-id="178" data-comments-opened="1" data-image-description="" data-image-meta="{"aperture":"0","credit":"","camera":"","caption":"","created_timestamp":"0","copyright":"","focal_length":"0","iso":"0","shutter_speed":"0","title":"","orientation":"1"}" data-image-title="4a80e0ff-fe7a-497a-b511-270832cad0ef" data-large-file="https://norvenjusticealliance.files.wordpress.com/2018/08/4a80e0ff-fe7a-497a-b511-270832cad0ef.jpg?w=863?w=863" data-medium-file="https://norvenjusticealliance.files.wordpress.com/2018/08/4a80e0ff-fe7a-497a-b511-270832cad0ef.jpg?w=863?w=300" data-orig-file="https://norvenjusticealliance.files.wordpress.com/2018/08/4a80e0ff-fe7a-497a-b511-270832cad0ef.jpg?w=863" data-orig-size="1242,913" data-permalink="https://norvenjusticealliance.wordpress.com/2018/08/09/need-for-change-in-venezuela/4a80e0ff-fe7a-497a-b511-270832cad0ef/" height="293" src="https://norvenjusticealliance.files.wordpress.com/2018/08/4a80e0ff-fe7a-497a-b511-270832cad0ef.jpg?w=863" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Sonia Zapata nr. 2 fra høyre. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ambassaden skremte flere av venezuelanerne ved å fortelle
dem at det norske politiet hadde opprettet mapper, saker mot venezuelanere,
basert på opplysninger fra ambassaden. Noen fra gruppen tok imidlertid kontakt med en norsk advokat, som henvendte seg til
politiet og ba om innsyn i eventuelle mapper hos norsk politi, saker som personalet
ved ambassaden påstod skulle ha vært reist mot venezuelanere i Norge. Den norske advokaten
fant at opplysningene ikke stemte. Det fantes ikke noen slike mapper.<br />
<br />
Slik forstår jeg, JJ; dette: Ambassadepersonalet bløffet for å skremme venezuelanere i Norge fra å utføre
handlinger venezuelanske myndigheter i Norge ikke ville like at de gjorde. Alle
venezuelanere i Norge er antageligvis ikke helt trygge på hvordan det norske demokratiet fungerer.
Deres erfaringer fra Venezuela gjør at de ikke er helt trygge på at norske
myndigheter ikke kan tillate seg å gjøre ting venezuelanere er vant med at
diktaturet i hjemlandet kan tillate seg å gjøre overfor borgerne, antar jeg er det som ligger bak ambassadepersonalets oppførsel.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Sonia Zapata forteller: "Ved de demonstrasjonene venezuelanere arrangerte foran den
venezuelanske ambassaden før 2017 stilte flertallet av deltagerne seg med
ryggen mot ambassaden, fordi de ville unngå å bli tatt bilde av fra de inne i
ambassadebygningen. Noen av deltakerne i den siste tids demonstrasjoner har
også hatt på seg finnlands-hette, for ikke å bli gjenkjent, da de fryktet det
kunne få konsekvenser for dem. Først og fremst, fryktet de å miste pass og
muligheten for utreise ved senere anledninger", i følge Zapata.<br />
<br />
På spørsmål fra meg om det
fantes eksempler på at myndighetene straffet venezuelanere i Venezuela for hva
deres familiemedlemmer i Norge hadde gjort mot regimet, av demonstrasjoner
eller andre for politisk arbeid, kunne venezuelanerne imidlertid ikke gi meg eksempler på dette, som de kjente til.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Linker: </span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">The Norwegian Venezuelan Justice Alliance - </span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Les deres uttalelse om den politiske situasjonen i Venezuela. </span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://www.facebook.com/NorVenAlliance/posts/319789621919470 </span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Den venezuelanske Foreningen i Norge: </span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">http://www.dvfn.no/</span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Roar Nerdals kronikk om LOs besøk fra Venezuela:</span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/1kagbX/skammelig-av-lo</span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Lars Marius Holms gode artikkel om Venezuela: </span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://agendamagasin.no/debatt/ny-var-og-president-i-venezuela/</span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Leiv Marsteintredet og Aslak Orres gode artikkel om Venezuela er dessverre bak betalingsmur. Men anbefales: </span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://dagens.klassekampen.no/2019-01-29/chavismen-har-odelagt-venezuela</span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"> </span><br />
<br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"> </span>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-39525144123667723842019-01-28T23:34:00.000-08:002019-01-29T00:37:56.536-08:00Intervju med Knut Flottorp. <br />
<div class="MsoNormal" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Candidate for president of Venezuela, Hugo Chavez (L), introduces his daughters Maria (C) and Rosa t.." class="js-search-result-thumbnail responsive-img" data-content-id="146336804" id="details-enlarged-image" itemprop="thumbnail" src="https://as1.ftcdn.net/jpg/01/46/33/68/500_F_146336804_y27SUqCR4ZvAGR7qHp6uaAGJ9k3xX4KM.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hugo Chavez sørget for at det dryppet på hans nærmeste. </td></tr>
</tbody></table>
<br />
<div class="MsoNormal">
Knut Flottorp: Norske medier ser bare på visjonene til Chavez i
dekningen av hva som skjer i Venezuela. Næringslivskretsene jeg ble kjent med i
Venezuela var de første årene for Chavez. Chavez gikk ikke inn og kontrollerte
aktørene i næringslivet de første årene, og politikerne fra miljøet jeg kjente,
ville ikke inn på kontorene til Chavez. De inngikk heller en allianse med ham.
Chavez skapte mye begeistring og optimisme de første årene ved makten.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det var stor optimisme, men mangel på strategi. Chavez fant
folkene han ville ha, så ”bar det på skauen”. Alle skulle fordele. Det ble
veldig fort noen som kom i posisjoner. De tok kontroll over enorme pengemidler,
og stakk penger i egen lomme. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Saved: President Hugo Chavez with his daughters Rosa Virginia, left, and Maria Gabriela in Cuba" class="blkBorder b-loaded" height="300" src="https://i.dailymail.co.uk/i/pix/2012/03/11/article-2113531-121F9A53000005DC-875_468x300.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="468" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Døtrene til Chavez. hvor mye er de egentlig gode for?</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Oljen generer store verdier, verdier vi i Norge heller aldri
ser, kommisjonen for de som driver oljehandel. Store banker kontrollerer dette.
Da Hugo Chavez kom til makten doblet han gebyrene staten tok fra utenlandske
banker for å drive handel med venezuelansk olje, fra 5 cent til 10 cent per
fat. Noen år senere kuttet han vekk hele mellomleddet, de som skulle ha gebyrer
eller kommisjon. Etterhvert som chavistene nasjonaliserte og tok over
oljehandelen, handlet Chavez direkte med kineserne mot 2 prosent i egen kommisjon.
Kineserne handler ut i fra priser de låser fast for 6 måneder av gangen. For
Chavez var det helt greit. Chavez kjøpte også en bank i New York der han
plasserte sine personlige inntekter fra oljehandelen. Chavez var grådig, og
sikret seg enorme beløp. Datteren hans, Gaby, er i dag i følge Forbes, god for
40 milliarder dollar. </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">(Påstanden fra Forbes
har blitt kritisert, bl.a. fordi Forbes, i følge Roar Nerdal, har en tendens
til å regne statseiendom i ”sosialistiske” land, som privateiendom for de styrende.
JJs kommentar.)</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Jan Jørgen: Hvem er du Knut
Flottorp?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
KF: Jeg er en norsk matematiker og økonom, med bakgrunn fra
telecom-bransjen, som har jobbet innen ulike norske og internasjonale
selskaper, og har drevet med næringsvirksomhet i Venezuela siden 1997. Jeg har
jobbet innen store, internasjonale selskaper med kontorer i europeiske
storbyer, med ansvar for å spre mobilnett. Jeg har etterhvert blitt kjent med mange av de viktigste
næringslivsaktørene i Venezuela. Nærest kjennskap har jeg hatt til miljøet
rundt Delsa Solorzano i Chacao. Dette miljøet har så senere fått nære bånd til
miljøene rundt de ledende opposisjonspolitikerne Leopoldo Lopez og Maria
Machado.</div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Tenk hvordan hovedstaden, Caracas, er bygget opp, delt ved
den store ringveien. Chavez holdt seg nede i dalen, mens nettverket av
næringslivsledere som jeg ble kjent med, befant seg oppe i fjellsidene. De har
en annen mentalitet. Dersom du slik noen av dem gjorde, eide mer enn et norsk
oljefond, trenger du ikke å drive med politikk. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class="attachment-herald-lay-single size-herald-lay-single wp-post-image" height="225" src="https://notiglobo.com/wp-content/uploads/2016/09/Solórzano-pertenece-a-la-Mesa-de-la-Unidad-Democrática..jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Delsa Solorzano</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">Delsa Solorzano og
Leopoldo Lopez bor i Chacao, som er en bydel i Caracas, ved siden av Altamira.
De deler T-banestajon. Alle de store bankene holder til her - “Chacioto”. Alle
går og spiser på “Weekend” . Det er et Italiensk strøk, mange små
restauranter, de danser tango - ikke salsa og meringue. Chacao tilsvarer
nok “Bogstaveien” og den helt øverste delen av Holmenkollen i Oslo. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">De som bor her
er familier med enorme midler i USA. </span>Skattesatsene var lave, fem
prosent skatt, for noen bare 2,5 prosent skatt, og det du tjente over 100 000
dollar, slapp du å betale skatt for.<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">
Siden pengene tjenes i utlandet, så kan de jo ikke betale skatt, eller slettes ikke
for mer enn 10 ganger minstelønn. Men de bruker masse penger. De har en ordning
om at de betaler skatt (5%) etter en god lønn (omkring 500 000 - ), så betaler
de 25 000 i skatt. Men de tar bare ut pengene de trenger og veksler de inn i
lokal valuta. De er ikke berørt av inflasjon eller de har det helt greit fordi
dere månedslønn er det samme i dollar. De er også skånet for vekslings skatt
(20%), for å veksle fra dollar til venezuelanske bolivar, fordi mange er
leverandører som blir betalt i lokal valuta, og skal betale utenlandske
selskaper i USD. Dette er bedre enn Cayman Island, fordi de bor i en by,
kan ta T-bane og spise på restaurant.</span><br />
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;"> </span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class="mw-mmv-final-image jpg mw-mmv-dialog-is-open" crossorigin="anonymous" height="300" src="https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/4/47/PlazaFrancia2004-6.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Chacao, Caracas, Venezuela.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">JJ: Hva endret seg
under Hugo Chavez? </i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
KF: Chavez var altså veldig grådig. ”Hvis du skal gjøre noe,
så må du betale meg”, slik fungerte det. Chavez sørget for at det dryppet på
hans nærmeste. De er blitt rike på dollars, syltet ned i amerikanske banker. <span style="font-family: "times new roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Chavez kjøpte seg inn i en bitte liten bank i New
York. Staten var ikke inni dette, det var Hugo Chavez helt privat. Det var
ingen andre. Ingen AS. Senere betalte han andre med pengene fra banken der han
plasserte sine store inntekter, sin formue. </span><span style="font-family: "times new roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="font-family: "times new roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">For å få mer penger til eget forbruk, høynet Chavez altså kommisjonen han tok fra de som mottok venezuelansk olje. </span>Det statlige oljeselskapet, PDVSA betalte skatt helt uendret -
Chavez betalte ikke noe. Men Chavez betalte andre for tjenester og på denne
måten ble det økonomi i det.</span><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Pengene fløyt inn. Folk mottok enorme beløp. De blokkerte
også andre. De trengte ikke å høre på de som kom med løsninger, for de hadde en
annen agenda. De trengte ikke å være kreative, skape verdier. De kontrollerte
et system der mye penger var i omløp.</div>
<div class="MsoNormal">
Chavez kom altså til makten for å tjene penger. Jeg jobbet i
selskapet Amco og hadde møter med det statlige oljeselskapet, PDSVA. Vi som
drev med næringsvirksomhet, sluttet etter hvert å ta hensyn til Chavez. Det har
med fokus å gjøre. I møter med ham landet øynene hans ofte på pene ben. Vi
måtte passe på at kvinnene vi hadde med til viktige møter ikke var for pene, og
ikke hadde for mye utringning eller for korte skjørt. Til slutt, måtte damene
vi hadde med på møter gå i Ola-bukser. Man hadde en viktig målsetning for
møtet, og så mistet han konsentrasjonen for agendaen for møtet, for så til
slutt noen ganger å ende opp til sengs med den kvinnelige møtedeltakeren. Noen
ganger rådførte vi oss med de som jobbet på kontoret hans, og dersom de
fortalte at Chavez var i ”det humøret”, og vi hadde viktige spørsmål på en
agenda for et møte, så hjelp de som jobbet på kontoret hans oss med å fortelle
ham at møtekalenderen hans var full den dagen, og det viktige møtet vi ville
ha, måtte bli utsatt til senere. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men han klådde ikke på damene, og damene la seg etter ham
også, jaget ham. Han var ikke avhold, men drakk seg aldri full. Chavez var
alltid propell, som om han skulle ha forspist seg på sukker.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="266" src="https://cdnph.upi.com/svc/sv/upi_com/6971460391069/2016/1/2c2bc1194a941576dee0c9b4fecb8c91/Venezuelan-opposition-presses-UN-over-political-prisoner-amnesty-bill.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Leopooldo Lopez i fengsel.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Cubanerne bidro til å utdanne leger i Venezuela, slik at det
en stund ble nok leger, selv om det var dårlig utdannete leger. Cubanerne har
også lagt det digitale bredbåndsnettet i Venezuela. Mange cubanere var utdannet
innen teknologi i Europa på 80-tallet, gjennom samarbeidet med
østblokk-landene. Da ISDN-systemet ble rullet ut i hele Europa, var enkelte
cubanere med i arbeidet. Mens Cuba hadde det samme systemet som i Norge, hadde
USA et gammeldags, analogt system, som fremdeles er styrende for internett og
digitale tjeneste i USA. Telecom-bransjen ble i sin tid beskyttet av lovgivning
vedtatt av Bill Clintons regjering. Bredbåndsystemet i USA er fortsatt veldig
tregt, fordi det er analogt.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">JJ: Hvorfor gikk det
galt i Venezuela?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">KF: Jeg har
sett oppgaver over PDVSAs salg av olje. Mange var engasjert i dette, og det er blant
disse at det ble penger til annen handel: Gull og narkotika. Men de hadde alt
satt opp, også kontroll over Banco Central, den venezuelanske nasjonalbanken. Russiske selskaper er blitt
betalt i Bolivars - for å gjøre det umulig å spore for andre banker. De har
tilbudt flylaster med venezuelanske bolivarer for å veksle dette til USD. Dette
er “loco y no poco loco”. Dette foregikk i Florida sammen med oppgjør for
investeringen i eiendom og hoteller. Ingen ting er rapportert, alt er dekket
over og pengene fordelt. </span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Leopoldo Lopez was jailed for 14 years in a trial denounced as politically motivated " class="i-amphtml-fill-content i-amphtml-replaced-content" height="281" src="https://static.independent.co.uk/s3fs-public/thumbnails/image/2015/10/08/19/30-Leopoldo-Lopez-AFPGet.jpg?w968h681" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Leopoldo Lopez was jailed for 14 years in a trial denounced as politically motivated " width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Leopoldo Lopez</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times new roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">PDVSA kan si at de skal
godkjenne en leverandør. Det kan være at de skal sjekke at selskapet betaler
skatt. Så at regnskapet er revidert som i Norge. Men i Sør-Amerika er det ofte
at det finnes en fetter i systemet. Dette er komplett umulig å vite, om du ikke
har oversikt over sosiale nettverk. Dermed så sikrer du at en fetter kan
bosette seg i USA og skrive tilbud til PDVSA - vanligvis dobler de verdien i
lokal valuta - omtrent som at Baker regner kr. 15,- per USD - da blir det
fryktelig dyrt. Jeg har sett utstyr de har betalt 10 ganger prisen for. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Chavez ville være den nye ”Che” Guevara. Han hadde ikke
gangsyn. Chavez var ingen sosialist, men kom til makten for å tjene penger,
slik også enkelte colombianske geriljaledere har påpekt. Chavez var likevel stolt av
det han mente chavistene hadde fått til overfor småfolket, de fattige i
Venezuela. Flere av støttespillerne til Chavez hadde studert i Frankrike, og
kjente det intellektuelle miljøet. Chavez lot seg påvirke. Han elsket å spille
rollen som den nye ”Che” for vestlige, europeiske intellektuelle. Samtidig var
han veldig opptatt av hva som skjedde under militærkuppet mot Salvador Allende
i 1973, og hva som skjedde med den myrdete, visesangeren og kommunisten Victor
Jara.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">JJ: Så hva skal til
for å få Venezuela på fote igjen, gitt den økonomiske, sosiale og teknologiske
krisen landet befinner seg i? Har chavistene gjort det umulig å bygge opp PDSVA
til en sterk statlig aktør i oljebransjen i Venezuela, siden de har dels mistet
og dels kvittet seg med så mye viktig teknologisk kompetanse. Har chavistene
skuslet bort arvesølvet? </i></div>
<div class="MsoNormal">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="https://www.bellenews.com/wp-content/uploads/2014/12/Maria-Corina-Machado-Venezuela.jpg" height="300" src="https://www.bellenews.com/wp-content/uploads/2014/12/Maria-Corina-Machado-Venezuela.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Maria Machado</td></tr>
</tbody></table>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
</div>
<div class="MsoNormal">
KF: Best case-scenario for gjenoppbygging er at
venezuelanerne kunne få landet på fote før sommeren. Institusjoner må på plass.
Høyesterett må komme inn i det hele. Luiza Ortega, er i Brussel, for å få ICC,
den internasjonale domstolen i Haag til å involvere seg mot regimet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så må man få kontroll på spørsmålet om kommisjon, gebyrer og
korrupsjon. Private betalinger fra ulovlige midler må skilles ut fra ærlig betaling
av gebyrer for ulike tjenester. Korrupsjon må skilles fra det som ikke er korrupsjon.<br />
<br />
Landets
største vannstasjon, et megakraftverk, fungerer ikke, fordi det ikke er blitt
vedlikeholdt. Naturforholdene med elver og vannfall ligger jo fortsatt til
rette, det regner hele tiden, og nye turbiner og annet utstyr er produsert, men
ikke installert, fordi noen ville ha penger under bordet, som de ikke fikk.
Dropper man kravet om penger under bordet innen f.eks. elektrisitet og
vannverk, så gjenstår det på en måte bare å trykke på knappene, så er viktig
infrastruktur oppe og går innen rimelig tid. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Før var det PDVSA som fisket de to-tre beste i klassen, du
vant i konkurransen og ble ansatt om du ble best på skolen. Spørsmålet om
teknologisk kyndig personale innen PDSVA vil imidlertid løse seg. Når pengene
på nytt flommer inn, så vil de dyktige menneskene komme tilbake. Det vil alltid
friste dyktige mennesker å få godt betalte jobber og leve et spennende og
behagelig liv i et land, der man kan leve et så godt liv som man kan i
Venezuela. </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">(Knut prøver å skjule
et smil i det han ser ut av vinduet i det snøfylte og vinterkalde Norge.)</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">JJ: Men har ikke
chavistene nettopp ved å kvitte seg med nøkkelkompetanse innen PDSVA skuslet
bort arvesølvet og gjort en gjenoppbygging av det statlige oljeselskapet
avhengig av private aktørers hjelp? Venezuela vil vel være ut av stand til i
nær fremtid å la oljeinntekter på nytt kunne bli en mulig kraft for
velferdspolitikk? </i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
KF: Norge er et lite land med en veldig statsstyrt økonomi.
Venezuela et stort land, lettere med lokale enheter. Det er lettere å bygge opp
en sterk økonomi dersom hver region kan trekke opp, konkurrere og spille opp
med hverandre. </div>
<div class="MsoNormal">
<br />
<i>J</i><i style="mso-bidi-font-style: normal;">J: Men med desentraliserte
regioner, så vil vel ikke Venezuela kunne bli et omfordelende velferdssamfunn,
slik chavistene i sin retorikk hevdet at de ville skape, vil det vel?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
KF: Å få økonomien til å spille seg ut, har med kompleksitet
å gjøre. Leopoldo Lopez planlegger for en desentralisert økonomi. <span style="font-family: "times new roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">Lopez driver med “Strategic Modelling” - lage
modeller som kan brukes ved sosioøkonomisk planlegging. Dette er fellesarv
mellom økonomi og data. Det er brukt i “Information Engineering”.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så må de få kontroll på de mange våpnene som flyter rundt i
Venezuela. De må få kontroll på kriminaliteten. Våpen må beslaglegges,
holdninger må endres. Det bør på nytt bli ulovlig å vise våpen offentlig. Folk
bør igjen avsky våpen, og å true med maktbruk må bli uakseptabelt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">JJ: Og Henrique Capriles?
</i></div>
<div class="MsoNormal">
<div style="text-align: left;">
</div>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
</div>
<div class="MsoNormal">
KF: Han er i periferien av nettverket rundt de jeg kjenner,
og har ikke jeg kontakt med. Capriles tilhører et annet nettverk.</div>
<div class="MsoNormal">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Knut H Flottorp" class="rn-1p0dtai rn-1pi2tsx rn-1d2f490 rn-1272l3b rn-u8s1d rn-zchlnj rn-ipm5af rn-13qz1uu rn-1wyyakw" draggable="false" height="400" src="https://pbs.twimg.com/profile_images/1019522985265332224/SAjJ0hbO_400x400.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Knut Flottorp</td></tr>
</tbody></table>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
</div>
<div class="MsoNormal">
Leopoldo Lopez sitter nå i husarrest, men han har jevnlig
kontakt med andre deler av opposisjonen, som Juan Guaido. </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">(Juan Guaido er leder
for Parlamentet, som ble valgt i 2015. Siden gjenvalget av Nicolas Maduro ikke
ble anerkjent av det internasjonale samfunn, har Guaido i januar 2019, da
Maduros andre presidentperiode skulle begynne, erklært seg som de facto
president i Venezuela. JJ-kommentar). </i><br />
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>De som passer på Leopoldo Lopez aksepterer at han tar
kontakt med folk utenifra, så lenge det ikke blir noe oppstuss om det. Guaido
får instruksjoner av Lopez, gjør som han sier. Leopoldo Lopez er den som tenker ut den langsiktige strategien. </div>
<div class="MsoNormal">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Resultado de imagen para juan gaudio venezuela" height="225" src="https://fotos.perfil.com/2019/01/11/840/0/juan-guaido-titular-de-la-asamblea-nacional-de-venezuela-533367.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Juan Gaudio</td></tr>
</tbody></table>
<div style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
</div>
<div class="MsoNormal">
Maria Machado er den som binder de kompliserte
opposisjonsnettverkene sammen. </div>
<div class="MsoNormal">
Hun er den sterke, som vever sammen de komplekse tingene.
Machado fremstår som en dronning, hun er alt du kan drømme om i en kvinne,
hennes måte å være på. Det er hun som har tenkt ut strategien rundt
definisjonen av tyranni, nå ved ordet ”usurpator”.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:"Calibri Light";
panose-1:2 15 3 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoTitle, li.MsoTitle, div.MsoTitle
{mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-link:"Tittel Tegn";
mso-style-next:Normal;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoTitleCxSpFirst, li.MsoTitleCxSpFirst, div.MsoTitleCxSpFirst
{mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-link:"Tittel Tegn";
mso-style-next:Normal;
mso-style-type:export-only;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoTitleCxSpMiddle, li.MsoTitleCxSpMiddle, div.MsoTitleCxSpMiddle
{mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-link:"Tittel Tegn";
mso-style-next:Normal;
mso-style-type:export-only;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;
mso-fareast-language:EN-US;}
p.MsoTitleCxSpLast, li.MsoTitleCxSpLast, div.MsoTitleCxSpLast
{mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-link:"Tittel Tegn";
mso-style-next:Normal;
mso-style-type:export-only;
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-add-space:auto;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;
mso-fareast-language:EN-US;}
span.TittelTegn
{mso-style-name:"Tittel Tegn";
mso-style-priority:10;
mso-style-unhide:no;
mso-style-locked:yes;
mso-style-link:Tittel;
mso-ansi-font-size:28.0pt;
mso-bidi-font-size:28.0pt;
font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-font-family:"Calibri Light";
mso-ascii-theme-font:major-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:major-fareast;
mso-hansi-font-family:"Calibri Light";
mso-hansi-theme-font:major-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:major-bidi;
letter-spacing:-.5pt;
mso-font-kerning:14.0pt;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:595.0pt 842.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-20940485083004617612019-01-17T23:15:00.000-08:002019-01-18T08:44:37.218-08:00Tredje og siste del av samtale med Oda Nissen - Epilog – 26. desember<br />
<div class="MsoNormal" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
</div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="[ image ]" height="266" src="https://dusken.no/media/thumbs/uploads/images/UDnr03_N_N_student_arrestert_LBF_008.jpg.600x0_q85_upscale.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Psykologi-student ved Universitet i Trondheim, Oda Nissen.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<b> Samtalen fant sted 26. desember 2018. </b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
JJ: </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Forklar hva som har
skjedd i saken siden sist vi snakket sammen, Oda!</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Oda: </div>
<div class="MsoNormal">
Rettsaken mot Amaya skulle være 10. Desember, men i stedet
ble det en høring om rettsaken 3. Desember. I slutten av november erklærte
myndighetene at en høring om rettsaken ble fremskyndet til 3. Desember.
Foreldrene fikk ikke beskjed, og advokatene fikk korte tidsfrister for sitt
arbeid. Den tidligere nevnte gruppen av advokater som forsvarer de politiske
fangene i Nicaragua jobber med mange saker. Advokatene hadde i løpet av
november vært i kontakt med en internasjonal organisasjon opptatt av
rettsikkerhet for politiske fanger. Vi som jobber med Amayas sak og er langt
unna Nicaragua, vi ble bekymret for at de korte tidsfristene advokatene i
Amayas da fremskyndete sak ble gitt, ville medføre at advokaten hennes slik
ville bli hindret i å gi henne et godt forsvar. Men så ble det altså en høring
om rettsaken 3. Desember. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Datoen for selve rettsaken ble fastsatt til 28. Februar. Vi
har hørt rykter om at personer som skulle ha vitnet mot Amaya og Sergio,
(hennes venn og medtiltalte), har trukket seg som vitner. Myndighetenes offisielle
forklaring på utsettelsen er at forsvarsadvokaten hennes ikke har klart å
overholde flere av tidsfristene i saken, og at det derfor er forsvarsadvokatens
skyld at rettsaken måtte bli utsatt fra desember til februar.
Forsvarsadvokatene har imidlertid overfor familien benektet at de ikke skulle
ha overholdt gjeldende tidsfrister i saken mot Amaya og Sergio. Amaya blir av
myndighetene fremstilt som ”så farlig”, eller at rømningsfaren er så akutt, at
hun må sitte i forvaring, varetekt, frem til rettsaken skal avholdes 28.
Februar. 10. Mars vil det være 6 måneder siden hun ble arrestert. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img height="267" src="https://storage.googleapis.com/afs-prod/media/media:87f2f0a9446146cf9fb6947be2cd6ef4/2000.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Politiet rykker inn i lokalene til Confidential, uavhehngig presse 14. desember, Managua, Nicaragua. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
JJ: </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Er det noe annet som
har endret seg i Nicaragua siden vi snakket sammen i november?</i></div>
<div class="MsoNormal">
Oda: </div>
<div class="MsoNormal">
I desember ble flere NGOer fratatt lisenser, retten til å
operere som en organisasjon, erklært ulovlige, og uavhengige journalister er
blitt angrepet av myndighetene. Nicaraguanske myndigheter synes å ha lansert en
ny strategi for undertrykkelse, hevder opposisjonelle nicaraguanere. Etter å ha
arrestert demonstranter, gjort demonstrasjoner ulovlige, og hindret videre
demonstrasjoner, er det nå NGOer og uavhengige journalister som står for tur.
Kontorer til menneskerettighetsorganisasjoner og uavhengig presse har blitt
vandalisert av politiet og fått produksjonsutstyr konfiskert. Lille julaften
ble kontorene til Canal 100% Noticias, (kanalen 100% nyheter), vandalisert og
lederen fengslet. </div>
<div class="MsoNormal">
JJ: </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Du nevner at
myndighetene har lansert en ny strategi for undertrykkelse, ved at myndighetene
etter å ha nøytralisert demonstrantene, nå går etter NGOer og uavhengige
journalister. Får Ortega-regimet hjelp av cubanere i å utføre en slik strategi
for undertrykkelse?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Oda: </div>
<div class="MsoNormal">
Flere av de som i Nicaragua sympatiserer med de politiske
fangene i Nicaragua, nevner ofte en slik sammenheng mellom Ortega-regimet og
Cuba og Venezuela. På digitale medier blir også bilder av Putin og Ortega
fremhevet. Men alt dette kjenner ikke jeg til, og det er vanskelig for meg å
avgjøre. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi som engasjerer oss for Amaya og andre politiske fanger,
vi fokuserer ikke på det store spillet. Vi konsentrerer oss om internasjonale
fanger. Vi er små, uerfarne, og organiseringen vår er så som så. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img class="_2_tDEnGMLxpM6uOa2kaDB3 media-element" height="300" src="https://i.redd.it/qtkhy9v1dvs11.png" style="background-color: white; margin: 0px auto; max-height: 700px;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En kampvillig Amaya i møte med advokater, Oktober 2018.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
JJ: </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">På denne bloggen har
jeg vist deg et intervju og en artikkel jeg har skrevet om Normando Gonzalez
Hernandez og de 75 fangene fra den ”svarte våren” på Cuba i 2003. Fidel Castro
benyttet at all den internasjonale medieoppmerksomheten handlet om USAs
innmarsj i Irak, og han slo nådeløst ned på en gryende opposisjon. De politiske
fangene fikk straffer på gjennomsnittlig 20 år, men internasjonalt press fra
paven og EU, tvang Castro-regimet til å frigi fangene allerede i 2010-11. De
politiske fangene skapte i løpet av tiden i fengsel nettverk som de siden har
videreutviklet til nettverk for uavhengige medier og andre former for opposisjon.
De norske fangene på Grini under 2. Verdenskrig og ANC-fangene under
Apartheid-styret i Sør-Afrika dannet også nettverk i løpet tiden i fengsel, som
etterpå ble til viktige politiske nettverk. Tror du noe lignende kan skje med
den unge generasjonen av demonstranter og andre som protesterer mot regimet og
blir satt i fengsel for dette? I Nicaragua er det mange som har savnet og
etterspurt en ny politisk klasse av yngre mennesker, som kunne ta over etter
generasjonen av revolusjonære fra kampen mot Somoza på 70-tallet. Kunne man
tenkt seg at Amaya og de unge menneskene, som nå sitter fengslet, etter noen år
i fengsel kan skape nettverk og bli den unge generasjonen, som et fremtidig
Nicaragua vil trenge?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Oda: </div>
<div class="MsoNormal">
Et krevende spørsmål å svare på. Men ja, oppegående unge
mennesker er ikke så lett å holde fanget, holde nede. Heldigvis sitter Amaya
ikke på isolasjon. Jeg håper Amaya og de andre slipper å sitte mange år i
fengsel. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Om de unge menneskene som er en del av den sosiale
bevegelsen i Nicaragua, er den unge generasjonen som Nicaragua vil trenge, så
kan jeg se for meg det. En stor del av den sosiale bevegelsen (Unidad Azul y
Blanco) er jo studenter (19. April-studentbevegelsen/movimiento estudiantil 19.
De Abril), som nødvendigvis vil være en del av morgendagens Nicaragua. Denne
bevegelsen skiller seg jo fra Sandinist-bevegelsen spesielt ved at den er
ikke-voldelig. Gjennom de verdiene som bevegelsen fremmer – bl.a. demokrati,
menneskerettigheter, likhet, ikke-vold – så viser jo denne unge generasjonen
nettopp hvordan de vil at morgendagens Nicaragua skal være. Selv om mange unge
aktivister er i fengsel og asyl i utlandet nå, så har jeg troen på at de vil
fortsette å jobbe for sin sak, både når de får rom til å organisasjons- og
ytringsfrihet i Nicaragua igjen, og i mellomtiden. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
JJ: </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">På Cuba har det vært
nordmenn som har tatt med seg bøker som har vært forbudt på Cuba, til de
private og klandestine bibliotekene. Kunne man ha tenkt seg at norske turister
på ferie i Nicaragua, tok meg seg politiske bøker og kanskje besøkte fanger i
fengsel i Nicaragua eller overlevere politisk, og antageligvis etterhvert
forbudt litteratur til nicaraguanere? Kunne det være ”en kul ting” å gjøre for
norske turister?</i></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Amaya Coppens Zamora visited by her parents. Pic: El19 Digital" border="0" src="http://www.nscag.org/news/images/252_201.jpg" height="208" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Amaya Coppens Zamora visited by her parents. Pic: El19 Digital" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Vakt overvåker Amaya som får besøk av familien i fengsel.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Oda: </div>
<div class="MsoNormal">
Nå spørs det vel om norske turister får lov å besøke
politiske fanger i Nicaragua. Cuba og Nicaragua er forskjellige. Cuba var isolert
og utsatt for sensur lenge. Nicaragua er ikke så isolert og med så sterk
sensur. Unge har i likhet med Amaya f.eks. mulighet til å studere i utlandet.
Det er ikke sikkert det er opplysningen det går på. De unge gjør opprør fordi
de har så mye informasjon. De politiske fangene får imidlertid lite informasjon
om verden utenfor. Amaya spør visst ofte foreldrene om hva som skjer ute i
verden, de få gangene foreldrene får lov å komme på besøk til henne. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
JJ: </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hva vil dere gjøre
fremover i deres arbeid med Amayas sak og sakene til andre politiske fanger i
Nicaragua?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Oda: </div>
<div class="MsoNormal">
Vi har fokus på informasjon og på politiske fanger.
Informasjon og solidaritet er viktig. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
JJ: </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Har norske myndigheter
engasjert seg i de politiske fangene i Nicaraguas situasjon?</i></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class="attachment-phc-featured-image size-phc-featured-image wp-post-image" src="http://cdn1.gepnicaragua.com/wp-content/uploads/2018/10/18122555/WhatsApp-Image-2018-10-17-at-6.14.55-PM-667x500.jpeg" height="299" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Amaya sammen med medtiltalte Sergio. Blir de dømt for terrorisme?</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Oda: </div>
<div class="MsoNormal">
Dagbladet skrev nylig om Amnesty i Norge som oppfordrer
Equinor om å ta ansvar for menneskerettigheter i Nicaragua, ta opp situasjonen
for menneskerettigheter med myndighetene de samarbeider økonomisk med om
planlagt oljeutvinning. Equinor hevder imidlertid at det ikke er deres ansvar å
drive med politikk. Spørsmålet er om Amnesty får norske myndigheter med på at
Equinor bør kjenne et slikt ansvar. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Norge har støttet EUs tilnærming der de kritiserer
situasjonen for menneskerettigheter og demokrati i Nicaragua. Norge har også
bevilget 15 millioner til FNs høykommissær for flyktninger, to av disse femten
millionene skal være øremerket Nicaragua. Menneskerettighetsorganisasjonene,
NGOene, som Ortega-regimet nå har stengt ned, og intensivert undertrykkelsen
av, blir altså støttet økonomisk av Norge.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når det gjelder politiske fanger i Nicaragua har norske
myndigheter i samtale med oss, hevdet at det ikke er naturlig at norske
myndigheter engasjerer seg for politiske fanger, og det vil de ikke gjøre i
Nicaraguas tilfelle heller. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
JJ: </div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Den norske
ambassadøren i Chile på 70-tallet, Frode Nilsen, engasjerte seg for politiske
fanger i etterkant av Pinochets militærkupp. Jeg har inntrykk av at norske
diplomater er ganske stolte av Nilsens og Norges innsats for ofrene for
Pinochets forfølgelse av opposisjonelle. Kanskje kunne det på et tidspunkt bli
nødvendig å tilby nicaraguanske politiske fanger asyl i Norge?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Et siste spørsmål,
Hverken du eller Amaya virker det som har vært interessert i engasjere dere i
politiske partier, til tross for det som for meg virker som sterkt politisk
engasjement. Synes du det er enklere å engasjere seg gjennom organisasjoner og
drive kampanjer på digitale medier heller enn å engasjere deg i et politisk
parti?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Oda: </div>
<div class="MsoNormal">
Amaya kritiserte Ortega og særlig kanal-prosjektet, som jeg
allerede har nevnt. Jeg diskuterte ikke så mye politikk med Amaya, så hennes
forhold til politiske partier vet jeg ikke så mye om. </div>
<div style="text-align: left;">
</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class="image-cropper-nodrag position-absolute-center " height="225" src="https://assets.change.org/photos/7/qw/up/TIqwUPvnDtLuCiF-800x450-noPad.jpg?1538642990" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Kampanjen for Amaya Coppens.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Om jeg og andre foretrekker å engasjere oss i andre
organisasjoner enn politiske partier, fordi digitale medier gjør dette enklere,
vet jeg ikke. Selv har jeg prioritert andre interesser enn det å melde meg inn
i et parti. Men vi har tenkt å ta kontakt med politiske partier i vårt arbeid.
Vi har bare ikke kommet så langt i vårt arbeid. Vi er som nevnt, få mennesker i
en liten organisasjon. Organisasjonen SOS Nicaragua vet jeg har tatt kontakt
med politiske partier, og jeg har inntrykk av situasjonen i Nicaragua har
interessert flere norske politiske partier. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
http://presospoliticosnicaragua.com/listado-preliminar-de-presos-politicos-al-15-de-enero-de-2019/?fbclid=IwAR0uN7RZNJdCE9YqE1_0XfcHIEavrPHPUphQ0HTU_3UzAGyxcnHwqzum_7A<br />
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:0 0 0 0 0 0 0 0 0 0;
mso-font-charset:1;
mso-generic-font-family:roman;
mso-font-format:other;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:595.0pt 842.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3427342020953189573.post-84644458952129109172019-01-03T22:24:00.001-08:002019-01-04T04:14:53.738-08:00Andre del av intervjuet med den norske venninnen til den arresterte nicaraguanske studentlederen Amaya Coppens.<b>Intervjuet med Oda Nissen fant sted i november. </b><br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> JJ.</b> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hvorfor ble Amaya Coppens arrestert?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Oda:</b> Hun var med
allerede på demonstrasjonene mot regjeringens dårlige håndtering av
skogbrannene i Nicaragua i mars 2018.<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>Siden
begynnelsen av april var hun for fullt med blant studentene som demonstrerte. <span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">Hun droppet undervisning på universitetet
for å delta på de første demonstrasjonene. Etter hvert ble universitetet
stengt.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Amaya Coppens er en nicaraguansk studentleder som ble fengslet nylig. Foto: Norwin Mojica" height="200" itemprop="image" src="https://image.khrono.no/238553.jpg?imageId=238553&width=1058&height=529" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Amaya Coppens er en nicaraguansk studentleder som ble fengslet nylig. Foto: Norwin Mojica" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Nicaraguansk politi og Amaya Coppens</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;"> </span><span style="font-family: "times new roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Amaya filmet volden, noen tok fra henne mobilen, og slo ned
Amaya. Hun kom likevel unna, og ble med demonstrasjonen dagen etter. Amaya fikk
en sentral rolle fordi folk kom til henne. Hun hadde oversikt, og hun oppnår lett
tillit hos andre. Amaya er en menneskekjenner, i betydningen at hun har en evne
til å forstå andre, opptatt av andre mennesker, en ”people-person”.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Amaya ble invitert til å være med på det som til å begynne
med var dialogprosessen mellom regjering og opposisjon, men avslo, og overlot
de politiske prosessene til andre. Hun ville være blant de aktive
demonstrantene i gatene. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Amaya ble, som jeg sa, fra tidlig av trakassert av
sandinist-ungdommen. De sendte meldinger, og griset til huset hennes, men hun
ble ikke utsatt for ”targeted violence”. Amaya sluttet å bo hjemme. Hun bodde i
”safe houses” i Leon. Hun holdt taler på demonstrasjoner, og ble etterhvert
talsperson overfor media. Amaya ble med i komiteen som koordinerte ulike
studentgrupper, ”Coordinadora Universitaria por la Democracia y la Justicia”. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="NTNU-student Oda Nissen sammen med Amaya Coppens. Foto: Privat" height="229" itemprop="image" src="https://image.khrono.no/238419.jpg?imageId=238419&x=0&y=16.129032258065&cropw=100&croph=45.430107526882&width=296&height=170" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="NTNU-student Oda Nissen sammen med Amaya Coppens. Foto: Privat" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Oda Nissen på besøk i Nicaragua hos venninnen Amaya Coppens.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så begynte politiet og para-militære grupper å arrestere
systematisk utvalgte innen student-bevegelsen. Flere andre ble arresterte. Hun gjemte
seg, visste at de var ute etter henne. Så ble Amaya til slutt arrestert sammen
med en annen studentaktivist. Hun ble arrestert for å skremme, for systematisk
å stoppe demonstrasjonene. I hele sommer har politiet og de paramilitære
gruppene skutt på demonstranter og de som satte opp blokader for å beskytte seg
mot politiet og de paramilitæres overgrep. De plukket ut nøkkel-personer. Det
er derfor hun ble arrestert. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Amayas sak dokumenterer brudd på fangers rettssikkerhet.
Hele rettsapparatet er korrupt. Det er ikke håp om en rettferdig rettssak. Myndighetene
stikker hele tiden kjepper i hjulene for advokatene til de politiske fangene.
Saken er en påkjenning for foreldrene hennes. Hennes nicaraguanske advokat har
stilt krav til rettsaken, bl.a. at rettsaken skal finne sted i Leon, men får
ikke innfridd kravene. Myndighetene synes å ha bestemt seg for at rettsaken
skal skje i Managua.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For Amaya er det verste at vi ikke får høre om de som ble
arrestert samtidig med henne. Hun bekymrer seg særlig for vennen Sergio, som
ble arrestert samtidig som henne, men som ingen har hørt noe om. For noen uker
siden, var Amaya vitne til at fanger ble banket opp i fengselet. De fikk ikke
legetilsyn. Amaya holder visst likevel motet oppe i fengselet. Hennes sak er
viktig for mange.</div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="Medisinstudenten Amaya Coppens holder tale i forbindelse med en av demonstrasjonene i Nicaragua. For vel en uke siden ble hun arrestert. Foto: Norwin Mojica" height="200" itemprop="image" src="https://image.khrono.no/238555.jpg?imageId=238555&x=0&y=0&cropw=100&croph=83.62676056338&width=949&height=475" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" title="Medisinstudenten Amaya Coppens holder tale i forbindelse med en av demonstrasjonene i Nicaragua. For vel en uke siden ble hun arrestert. Foto: Norwin Mojica" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Medisinstudenten Amaya Coppens holder tale under en av studentdemonstrasjonene. </td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">JJ:</b> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hvordan er det med de andre studentene? </i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Oda:</b> Over 500 i
fengsel, blant dem 24 studentledere. Hver eneste dag er det så mye informasjon om
Amayas kolleger i 19-april-bevegelsen, at jeg ikke har oversikt. Det er ingen
andre saker jeg kjenner inngående. Men for familien er det viktig at
engasjementet for hennes sak også tjener andre til del. Vennen Sergio er jo
også arrestert, som nevnt, men han får vi ikke høre om. De sakene bekymrer oss.
Vi vet om drap og tortur. Mange pårørende og arresterte ønsker ikke
oppmerksomhet. De får slippe fri dersom de er stille og forlater landet når de
kommer ut. Familien til Sergio er redd for lillesøsteren hans. De vil unngå
oppmerksomhet. Amaya er opptatt av at vi ikke må glemme de andre. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">JJ:</b> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">For deg Oda, så må vel
alt dette være annerledes enn den formen for studentpolitikk du kanskje er vant
til?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Oda:</b> Det er helt
klart utenfor komfortsonen min. Men det er lov å være naiv, å få til ting. Jeg
har jo involvert meg i solidaritetsarbeid tidligere, bl.a. da jeg var ved UWC.
Det er mye man kan utrette sammen, selv om jeg vet godt hvor lite jeg kan og
vet. Det er krevende å få en slik organisasjon til å fungere. Jeg har fått ansvar
for å koordinere en del av den internasjonale innsatsen for Amaya. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">JJ:</b> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Synes du Norge har et spesielt ansvar for
utviklingen i Nicaragua med tanke på engasjementet for sandinistene på
80-tallet?</i> </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Oda:</b> Jeg er overrasket
over hvor lite engasjement det er for Nicaragua. Det gir oss som engasjerer oss
et større ansvar. Norge har prinsipielt et ansvar der vi kan gjør en forskjell.
Norske selskaper borer etter olje utenfor kysten av Nicaragua. Det er
investeringer som man tjener på.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">JJ:</b> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hva med de mange internasjonale organisasjonene som driver
med solidaritetsarbeid i Nicaragua? Bør de tenke anderledes nå som Nicaraguas
myndigheter har vist seg som så brutale overfor studenter og opposisjonelle?</i>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Oda:</b> Jeg har ikke
svar på hvordan organisasjoner som driver solidaritetsarbeid eller
kommuner/byer, som er vennskapsbyer med kommuner/byer i Nicaragua, bør ta
hensyn til situasjonen. Men de må tenke seg om på hvilke måter de viser støtte
på. Støtten de viser kan bli brukt av regjeringen til propaganda-formål.
Samtidig kan man jo ikke stoppe det man har av gode prosjekter selv om landet
er i unntakstilstand. I England var det studenter som mobiliserte og satte i
gang en kampanje på sosiale medier mot lokale myndigheter i Oxford, som hadde
et prosjekt i Nicaragua. Nicaraguanske myndigheter brukte bildemateriale og
andre utrykk for samarbeid for propagandaformål, for å gi inntrykk av at
omverdenen støttet myndighetene. </div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; margin-right: 1em; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><img alt="" class=" wp-image-141607" height="225" src="https://w7j4j5t6.stackpathcdn.com/wp-content/uploads/2018/09/Amaya-4-1024x576.jpeg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;" width="400" /></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Amaya sammen med familien.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
</div>
<div class="MsoNormal">
Vår generasjon tenker annerledes om bruk av sosiale medier. Aktivister
i Nicaragua har lagt ut videoer på Youtube der politiet utøver vold mot
demonstranter. Mye av motstanden mot regimet i Nicaragua ble organisert og ble
formidlet på What`s app. Myndighetene har brukt falske profiler på facebook ,
og de har gjort bruk av falske mailer. Amayas profil ble tatt i bruk etter at
hun ble arrestert. Studentaktivistene i Nicaragua har lært seg å kryptere
informasjon. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter at demonstrasjoner ble ulovlig, tok mange studenter og
andre aktivister bilde av seg selv med rød lebestift. Malene Chau var en kvinne
som ble arrestert og forhørt av politiet. Hun ble spurt om hun var medlem av
noen organisasjoner. Chau svarte at hun var medlem av kvinner med rød
lebestift. Mange har siden tatt bildet av seg selv med rød lebestift og spredd
på nettet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Rettsaken skal finne sted 10. Desember.<br />
(<i>kommentar JJ: rettsaken ble siden utsatt. Dette vil bli kommentert i tredje og siste del av intervjuet med Oda.)</i><br />
Hun kan bli dømt for
terrorisme, med utgangspunkt i de nye lovene Ortega-regimet har fått vedtatt de
siste månedene. For at Nicaragua skal komme ut av den umulige situasjonen
landet nå er i, så noe må skje på et høyere nivå. Ikke så enkelt å finne en
løsning. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi må gjøre det vi kan gjøre. De av oss som er opptatt av
Amayas sak og hva som skjer i Nicaragua prøver å samle oss og koordinere
aktiviteten. Vi må finne ut hvor mange vi er, og hva vi vil gjøre. Kan vi klare
å sette lys også på andre politiske fanger? Vi har vært i kontakt med f<span style="mso-fareast-language: NO-BOK;">lere frivillige organisasjoner og
studentorganisasjoner her i Norge, samt frivillige organisasjoner
internasjonalt. </span><span style="font-family: "times new roman"; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;"></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">JJ:</b> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hva med Amnesty International?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Oda:</span></b><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">
Amnesty i Norge har ikke prioritert å sette fokus på Nicaragua. Men de støtter
jo det arbeidet vi gjør. </span><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Amnesty International har </span><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">imidlertid
</span><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">uttalt se</span><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">g
om Amaya sin sak flere ganger</span><span style="font-family: "times new roman"; font-size: 12.0pt;">. </span><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Vi
må bidra på vår måte – ved å gi Amaya oppmerksomhet. </span><br />
<br />
<b><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Tredje og siste del av intervjuet med Oda Nissen vil bli publisert 18. Januar.</span></b><br />
<br />
<b><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">(I etterkant av mitt første intervju med Oda Nissen har Amnesty Norge i større grad engasjert seg i spørsmålet om politiske fanger i Nicaragua. Les Dagbladets Haldor Hustadnes`gode artikler om Amnesty Norges leder Tale Hungnes` oppfordring til Equinor om å forholde seg kritisk til nicaraguanske myndigheter. Dagbladet har også intervjuet norske myndigheter om bistand til Nicaragua. </span></b><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://www.dagbladet.no/nyheter/ber-equinor-ta-en-alvorsprat-med-falmet-revolusjonshelt/70585240</span><br />
<br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://www.dagbladet.no/nyheter/demokrati-et-ikke-tema-i-norges-olje-bistand-til-nicaragua/70590987 </span><br />
<br />
<b><span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">Andre relevante linker om Amaya Coppens: </span></b><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://www.facebook.com/FreeAmayaCoppens/</span><br />
<span style="font-family: "calibri"; font-size: 12.0pt;">https://uwc.no/nettverksnytt/amaya/ </span>
<br />
<style>
<!--
/* Font Definitions */
@font-face
{font-family:"Cambria Math";
panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1107305727 0 0 415 0;}
@font-face
{font-family:Calibri;
panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4;
mso-font-charset:0;
mso-generic-font-family:auto;
mso-font-pitch:variable;
mso-font-signature:-536870145 1073786111 1 0 415 0;}
/* Style Definitions */
p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal
{mso-style-unhide:no;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:"";
margin:0cm;
margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
.MsoChpDefault
{mso-style-type:export-only;
mso-default-props:yes;
font-family:Calibri;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:Calibri;
mso-fareast-theme-font:minor-latin;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:"Times New Roman";
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;
mso-fareast-language:EN-US;}
@page WordSection1
{size:612.0pt 792.0pt;
margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt;
mso-header-margin:35.4pt;
mso-footer-margin:35.4pt;
mso-paper-source:0;}
div.WordSection1
{page:WordSection1;}
-->
</style>5*mYUmbUYUhttp://www.blogger.com/profile/10314241493106717911noreply@blogger.com0