Økonomen Edipcia Dubon snakket om hvordan Ley Magnitsky, (Magnitsky-loven), gjorde amerikanske myndigheter i stand til å hindre utpekte representanter for Ortega-regimet i å bruke kontoer i utlandet. ”De blir isolert i hjemlandet. Internasjonale banker er redde for å ha noe med kontoene deres å gjøre. Men det gjør også at de biter seg fast og ikke vil gi slipp på makt”, forklarer Dubon.

Edipcia Dubon sammen med Luiz Almagro, leder for OAS, Organisasjonen av Amerikanske Stater.

”Økonomien er i krise. Men Ortega har brukt pengene fra Venezuela til å kjøpe opp bedrifter, slik at han fortsatt har inntekter å fordele til sine støttespillere”, forklarer Dubon. ”Men regimet har nå ikke inntektene fra Venezuela. Og næringslivet prøvde å inngå en avtale med regimet, men det sivile politiske presset hindret det i å lykkes”, mener Dubon. (Intervjuet ble gjort i mai 2019, så ting kan ha skjedd siden mai 2019, som jeg ikke har fått med meg.) (Min kommentar.)

Edipcia Dubon er altså en av få ledere i MRS som ikke tilhører Ortegas generasjon av politikere. Dubon er utdannet økonom og har en mastergrad i anvendt politikk. Hun har siden 2016 sammen med andre representanter for MRS vært med å forme den progressive alliansen, Alianza Progresista, som forsøker å samle store deler av opposisjonen mot Ortega-regimet.

Edipcia Dubon trodde Daniel Ortega 22. April 2018 ville skylde på Rosario Murillo, Daniels kone og visepresident i Nicaragua, for tumultene, og beklage politiets oppførsel.

(Ortega hadde vært utenlands i de dagene demonstrasjonene ble møtt med politiets brutalitet, og der paramilitære grupper skjøt og drepte flere demonstranter.) (Min kommentar).

”Det ville ha vært det intelligente å gjøre”, hevder Dubon. Dubon tror Ortega ønsker å gå ned med skuta til bunns. ”Revolusjonshelten ser ikke noen annen utvei”, tror Dubon.

”Daniel fremstår lettere rotete, lett presenil. Han sier noe i tale tidlig om dagen, og så noe helt annet senere samme dag”, forklarer Dubon. ”Rosario virker litt ”borderline”. Om morgenen holder hun tale der hun kaller opposisjonen for skadedyr, og så om ettermiddagen fremstår hun på TV i bønn, kristen og forsonende”, utdyper opposisjonslederen.

Rosario Murillo, visepresident og kone til presidenten, som har en "hippie"-inspirert klesstil.

Ortega –dynastiet har to unge smarte sønner. Rafael er sønn av Rosario. Den andre sønnen Dubon trakk frem var utdannet kunstner, og kledde seg ekstravagant. En av sønnene skulle ha vært sterkt deltakende i å få i gang kanalprosjektet, og skal i følge Dubon, ha vært den som fikk kineserne til å lansere planer om at de skulle investere i et stort satelitt-prosjekt.

(Satelitt-prosjektet synes imidlertid ikke å ha materialisert seg utover luftige visjoner, ut i fra det lille jeg har undersøkte om dette prosjektet). (Min kommentar.)

Rafael Ortega og Cubas President Miguel Diaz Canel.

Dubon mente sønnene i Ortega-dynastiet kanskje ikke var sterke nok til eventuelt å kunne føre Ortega-dynastiets politiske makt videre i neste generasjon. Dubon antydet dynastiets sønner kanskje hadde vært for bortskjemte, og hadde hatt det for lett i livet til senere å kunne ta over de politiske lederposisjonene ekteparet Daniel og Rosario nå kontrollerer, som president og visepresident.

På spørsmål om de innen sandinistfronten som ikke støttet Ortega, svarte Dubon, at ”de i sandinistfronten som ikke var tilknyttet orteguistene i realiteten var ”kastrert””.

Daniel Ortega med sin "Lady MacBeth" ved sin side. (Min kommentar.)

Jeg føyer til her for egen del – angående Daniel Ortega og hans eventuelle mentale helse.

En vestlig, fastboende utlending jeg pleier å besøke på mine jevnlige, årlige besøk i Nicaragua, har for meg beskrevet Daniel Ortegas TV-opptredener der han jevnlig holder taler der ”El comandante” så med jevne mellomrom uttrykker ”Entonces” (på norsk ”Dermed, derfor følger at..”). Så begynner Ortega på nytt, gjentar det han allerede har sagt. Kameraene viser av og til hvordan Rosario Murillo, som er til stede på første rad og hører på, himler med øynene over ektemannens rotete talestil, i følge min utenlandske, fastboende venn.) På den annen side er jo lange, rotete, usammenhengende, langvarige taler uten manuskript en paradegren for politiske ledere som ønsker å leve opp til tilhengernes forventninger til revolusjonære alfa-hanner, som Fidel Castro og Hugo Chavez.)

(Slutt på min tilføyelse.)  

Arnoldo Aleman og Daniel Ortega - De to som inngikk pakten som ga Ortega makten og holdt korrupsjons-dømte Aleman ute av fengsel.