LOs samarbeid siden 1999 med det totalitære cubanske diktaturets
fagbevegelse, CTC, fremstår å være i strid med LOs egne målsetninger om å skape
rettferdige og demokratiske samfunn. Har LO uten å reflektere over det, kommet
i skade for å styrke en viktig del av et totalitært statsapparat?
I de første årene handlet samarbeidet, som nevnt i forrige
blogginnlegg, om å spre norsk lovgivning for helse og arbeidsmiljø,
likestilling, opplæring av tillitsvalgte i å føre kollektive forhandlinger og å
fremme desentralisert bedriftsutvikling.
CTC - Det totalitære Cubas fagbevegelse |
Lovgivning for helse og arbeidsmiljø forsvant som mål i
2005. Forsvant gjorde også arbeidet for desentralisert bedriftsutvikling. Fidel
Castro mislikte tapet av politisk kontroll de økonomiske reformene og selvstyre
i bedriftene innebar. Oljemillionene fra Venezuela gjorde at Fidel Castro reverserte
økonomiske reformer og reverserte tendensene til desentralisering og lokal selvbestemmelse
i økonomien. El Comandante strammet på nytt sitt eget og kommunistpartiets grep
om økonomisk og politisk makt på Cuba. Målsetningene om likestilling og
forhandlinger om kollektive avtaler har imidlertid fortsatt inntil i dag å være
en del av samarbeidet mellom CTC og LO. Budsjettene har imidlertid blitt
redusert fra hvert år 4 millioner NKR i 2000 til en halv million siden 2011.
Forskernes rapporter om samarbeidet med tillitsvalgte fra
CTC viser at de tillitsvalgte fra LO ikke forstod at de samhandlet med et
totalitært diktatur. De norske prosjektlederne uttrykker frustrasjon over at de
cubanske tillitsvalgte, som fikk økt sin kompetanse ved de arrangerte kursene,
ofte senere ble ansatt i administrasjonen, altså arbeidsgiversiden. Dette ble
fastslått å være i strid med intensjonene ved samarbeidet og var noe som
virkelig måtte bli tatt opp med de cubanske samarbeidspartnerne skulle
samarbeidet kunne fortsette, i følge forskerne. Rettigheter for arbeidstakerne
som kurslederne fra LO gjerne ville undervise de tillitsvalgte i CTC i, ble
avvist fra de tillitsvalgtes side med begrunnelsen at de mente lovgivning fra
andre latin-amerikanske land var mer relevante for deres type arbeidsforhold.
Slike begrunnelser aksepterte LO. LOs representanter var likevel frustrerte
over manglende forståelse blant cubanske tillitsvalgte for hva «felles interesser»
og «ulike roller» innebar når representantene for CTC ble kurset i å forhandle
med arbeidsgivere.
Å ta vare på og perfeksjonere sosialismen - CTC - banner. |
Representantene fra LO uttrykte bekymring over manglende
arbeidsdisiplin og korrupsjon blant arbeidere på arbeidsplassen. De norske
tillitsvalgte fortvilet over hvordan de cubanske tillitsvalgte bagatelliserte
og aksepterte korrupsjon som en dyd av nødvendighet for å overleve i det
cubanske samfunnet. De LO-ansatte fortvilet også over representantene fra CTCs
manglende evne til å forstå det de norske mente burde være cubansk
fagbevegelses ansvar overfor det store antallet arbeidstakere som i etterkant
av Raul Castros økonomiske reformer ikke lenger var statlige ansatte, men
private ansatte. Samarbeidspartnerne fra LO fortvilte over at de cubanske
tillitsvalgte ikke forstod hvilke krav en stor ikke-statlig sektor stiller en
fagbevegelse overfor. De mange arbeidstakerne som ble gjort arbeidsledige som
en konsekvens av Rauls Castros reformer, og som ikke lyktes med å skaffe seg
private arbeidsgivere, syntes verken representanter for CTC eller LO å regne
som CTCs ansvarsområde.
De mange frustrasjonene de LO-ansatte opplevde i samarbeidet
med CTC rådet forskerne som har vurdert prosjektet, LO til å ta opp på høyeste
nivå. Innsikten om at de LO-ansatte samhandlet med et totalitært diktatur
trenger seg likevel frem i betraktninger om hvordan cubansk fagbevegelse kunne
fremme arbeidstakernes interesser overfor statsapparatet i den grad «rammene»
og systemet tillot det. Bortsett fra enkelte slike bemerkninger viser
rapportene at forskerne som evaluerer prosjektet og de LO-tillitsvalgte som skolerte
og etterutdannet tillitsvalgte fra CTC, at de i liten grad forstod at de
arbeidet under et diktatur.
CTC - kongress. |
Er det i dag spor på Cuba etter cubansk fagbevegelses
påståtte interesse for norsk arbeidsmiljølov? Har LOs samarbeid med CTC så
langt vært forenlig med LOs egne målsetninger om å skape rettferdige og
demokratiske samfunn? Bør LO heller enn å samarbeide med CTC, i stedet søke
samarbeid med andre uavhengige fagbevegelser på Cuba?
Kronikken jeg skrev om uavhengige journalister på Cuba i Bergens Tidende i sommer, kan leses ved å klikke på denne linken:
http://www.bt.no/meninger/kronikk/Fredsforhandler-pa-Castros-premisser-3401284.html
Kilder: Rapport om Prosjektarbeid mellom LO og CTC-Cuba. Mercedes Arce og Per Ranestad, Mexico by og Oslo, 5.5.2005. Og "Evaluation of cooperacion between LO Norway and the CTC Cuba. John-Andrew Mc Neish and Ajax Irias, 9.13.2012.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.