«Det er dyrt å leve på Cuba uten å få sendt midler utenifra»,
hevder Laritza Diversent. «Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å livnære
seg økonomisk, jo lenger du kommer utover på landsbygda på Cuba.»
 |
| Laritza Diversent sammen med Yoani Sanchez og Miriam Celaya under en konferanse i Stockholm. |
Diversent påpekte hvordan Cuba økonomisk hadde vært
avhengige først av Sovjet, senere av Venezuela. «Hvor skal inntektene komme
fra, når Venezuela ikke lenger kan hjelpe? Cuba har jo ikke noe å tilby. Slik
kineserne interesserer seg for Venezuela og tilbyr teknologiske løsninger, slik
vil jo ikke kineserne bry seg om å hjelpe Castro-regimet som jo ikke har olje og
annet å tilby», påpeker lederen av Cubalex.
Jeg spurte henne om Miguel Diaz Canel, den nye av Raul og
kommunistpartiet utvalgte president på Cuba. «Er Canel utpekt til å være «syndebukk»
for de tøffe tidene for vanlige mennesker på Cuba, som vil følge av markedsreformene
kommunistpartiet vil se seg nødt til å innføre? Castro-dynastiet selv vil
vel helst slippe å bli gjort ansvarlig for, eller blir forbundet med de sosiale konsekvensene av radikale markedsreformer, som antageligvis vil fjerne det lille som er igjen av sosialt sikkerhetsnett på Cuba, og som de fattigste klamrer seg til ?» spurte jeg Diversent. Hun svarte at min fremstilling av Diaz Canel hadde mye for
seg.
 |
| Miguel Diaz Canel og Raul Castro |
«Diaz Canel virker naiv, og tror han styrer strukturen, men
han er bare ”a clean sheet”, staffasje. (pantalla), utdyper lederen for Cubalex.
«Han gjør ting som er dumme. Diaz Canel snakker direkte med folk på gaten, og
skaper slik forventninger han burde forstå at han selv ikke er i stand til å
innfri», utdyper menneskerettighetsaktivisten. «Det er en krevende jobb. Diaz
Canel virker naiv i møte med en slik utfordring».
Jeg spurte Laritza Diversent om opplysningene jeg mottok fra
Antonio Rodiles og Guillermo Farinas. Rodiles og Farinas hevdet begge i intervjuer overfor meg at sønnen
til Raul Castro, Alejandro Castro Espìn, av Castro-dynastiet er utpekt som
lederen som skal ta over etter faren, og at han i hemmelighet knytter personlige
lojalitetsbånd til nye, yngre, nyutpekte ledere i militæret som tilhører samme generasjon
som Alejandro Castro Espìn.
Laritza Diversent virket litt skeptisk til teorien om at Alejandro skulle overta styringen av militær-diktaturet fra kulissene. Lederen for
Cubalex understreket overfor meg at den nye generasjonen i eliten rundt Castro-dynastiet
er flere, og de har flere ansikter. «De er ikke avhengig av enkeltpersoner. Eliten rundt Castro-familien stoler imidldertid ikke på noen utenfor egen krets», utdypet hun. At sønnen til Raul
skulle ta over makten i kulissene er ikke noen betingelse for at regimet skal
fortsette, understreket Diversent.
Jeg spurte henne om eliten rundt Castro-dynastiet planla en
tilsvarende «pinata», som sandinistene i Nicaragua utførte før de ga fra seg
makten etter å ha tapt en folkeavstemning i 1990. Sandinistene plyndret staten
for verdier de solgte på billigsalg til sine støttespillere. Kretsen av senere oligarker
rundt Boris Jeltsin og Vladimir Putin gjorde jo noe tilsvarende i Russland på
begynnelsen av 1990-tallet. Planlegger eliten rundt Castro-dynastiet å gjøre
noe tilsvarende på Cuba i nær fremtid, kanskje under nettopp den nye presidentens
styre?
Laritza Diversent påpekte at et slikt tyveri av offentlig
eiendom til fordel for utvalgte mennesker i eliten allerede hadde begynt,
allerede er i ferd med å bli gjennomført på Cuba. (Jeg burde ha bedt henne presisere
hvilke områder av økonomien hun her tenkte på, men intervjuet hadde vart lenge,
og hun var tydelig sliten og nevnte at hun var døgnvill etter å ha reist langt
fra USA, der hun altså har bodd siden 2017.)
Mot slutten av intervjuet kom vi inn på behovet for utdanningsreformer
på Cuba. «Etter krisa på 90-tallet, spesial-perioden, var det mange lærere som
forlot Cuba. En vanlig nødløsning ble at de flinke ungene underviste de andre
ungene på skolen. Mange lærere av i dag kan ikke grunnleggende grammatikk og
rettskriving», hevder Diversent.
«Vi cubanere kan lese og skrive, men vi mangler dannelse»,
hevder Diversent. Hun har sett også når hun har lest tekster som dissidenter
har skrevet, så har det manglet grunnleggende rettskriving og grammatikk. Manglende
grammatiske ferdigheter og manglende språklig kompetanse sprer seg videre i
systemet, mener lederen av Cubalex. Min sønns lærer på Cuba kunne ikke
rettskriving», hevder hun.
Diversent så forskjellen på universitetsgrader i USA og på
Cuba. «Studentene på Cuba lærer å herme, å kopiere, men ikke å tenke kritisk»,
understreker hun.
Laritza Diversent avslutter samtalen vår med utdype hvilke
andre rettigheter enn den tidligere i intervjuet nevnte eiendomsretten og
retten til Habeus corpus, retten til rettslig prosess, som befolkningen på Cuba
mangler. Hun nevner retten religiøse har til å starte skoler. Det er blitt
nektet på Cuba. Hun er selv ikke religiøs, men hun ser at de religiøse har rett
til å ha egne skoler.
