Intervju med Antonio Rodiles juli 2016.

Antonio Rodiles er en av ledende opposisjonelle politikerne på Cuba. Rodiles som er utdannet innen matematikk og fysikk, og har bodd mange år i USA, har i noen år vært leder for organisasjonen «Estado de SATS», som har kjempet for menneskerettigheter og demokrati på Cuba. For to år siden var han med og stiftet på Cuba «Plataforma politica Foro por los Derechos y Libertades», et forsøk på å samle opposisjonelle på Cuba og ytre politiske krav i den da påbegynte prosessen Barack Obama og Raul Castro startet for å normalisere forbindelsene mellom USA og Cuba. Foro har samarbeidet nært med Kvinner i Hvitt og sammen har de arrangert aksjonen «Todos marchamos», «Alle marsjerer» for å samle flest mulig om Kvinner i Hvitts pasifistiske marsjer på Cuba. Jeg foretok et intervju med Antonio Rodiles i hans hjem i Miramar i Havanna i juli 2016. Intervjuet ble veldig kort da Rodiles hadde viktige politiske møter som ventet på ham.



Antonio Rodiles sammen med Kvinner i Hvitt. Todos marchamos.

 

Rodiles forklarte meg at lite hadde endret seg på Cuba etter Obamas initiativ til normalisering. Han var kritisk til Obama og andre vestlige politikere som ikke stilte krav om motytelser for økonomiske konsesjoner overfor regimet i form av demokratiske reformer og krav om respekt for menneskerettigheter. Jeg spurte ham om det likevel ikke var klokt av Obama å nettopp ikke stille krav, men isteden gjøre som Obama sa i talen til det cubanske folk, å la «cubanerne selv bestemme over deres egen politiske virkelighet». Jeg spurte ham om Obama: «ved ikke å stille krav til Castro-regimet, og ved å la være aktivt å uttrykke støtte til opposisjonelle på Cuba, tok ikke Obama slik vekk regimets retoriske propaganda-våpen om at USA og en USA-støttet opposisjon prøvde å presse på Cuba en politisk løsning mot cubanernes egen vilje?» Tok Obama slik fra Castro-dynastiet fikenbladet de så lange har dekket eget vanstyre og korrupsjon bak?

 

Rodiles påpekte at situasjonen for opposisjonelle har ikke blitt bedre, men heller verre etter Obamas initiativ for normalisering. Han fremhevet at selv ikke i et Venezuela i sosialt og økonomisk kaos, og der USA holdt en lav profil, sluttet regimet å oppildne regimets støttespillere ved å anvende retorikk og propaganda om at alle opposisjonelle skulle være «imperialist-agenter» og «leiesoldater for en utenlandsk fiende».

 

Jeg spurte Rodiles om ikke Raul Castro etter å ha mistet den økonomiske støtten fra Venezuela som regimet hadde gjort seg økonomisk avhengig av, nå var nødt til å slippe mer av økonomien fri. Var ikke Raul nødt til å gjennomføre flere økonomiske reformer, for at regimet skulle kunne overleve økonomisk og politisk?

 

Rodiles advarte mot å være naive overfor Castro-regimet. «Dere er vant til å tenke innenfor rasjonelle rammer for politikk og økonomi. Castro-regimet har en annen form for rasjonalitet enn den dere er vant til, en rasjonalitet dere har vanskelig for å forstå.» Rodiles understreker av regimet har holdt seg ved makten i mange tiår ikke fordi de har skapt vekst og velstand for den cubanske befolkning, men fordi regimet har vært og er dyktige i å undertrykke befolkning og meningsmotstandere.

Far og sønn, Raul og Alejandro Castro Espìn.



Rodiles hadde noen måneder før jeg besøkte Cuba i sommer, uttalt i et intervju på nettet, gjennom FOROs nettsted, at regimet forberedte at Raul Castros sønn, Alejandro Castro Espìn, skulle overta makten etter at Raul, slik han har sagt, vil trekke seg som president på Cuba. Jeg spurte Rodiles om hvordan han kunne vite at regimet forberedte en senere overtakelse av makten ved Alejandro Castro Espìn. Rodiles forklarte meg at mange eldre ledere i militæret var blitt erstattet av yngre offiserer som har personlige lojalitetsbånd overfor Alejandro. Slik forbereder Castro-dynastiet i det stille hvordan Alejandro, Raul sønn, skal overta makten etter Raul trekker seg tilbake i 2018. Jeg nevnte Miguel Dìaz Canel som synes å være regimets «offisielle» kandidat til å erstatte Raul. Rodiles forklarte meg at regimet fungerte som en mafia. De stoler kun på egen familie, og må ha en i den innerste familiekretsen til å overta, en som forstår hva som skal til for virkelig å forsvare Castro-dynastiets interesser og deres privilegier.

 

Til slutt spurte jeg Rodiles om den i et tidligere blogginnlegg nevnte utestengelsen av de uskyldige ingeniør-studentene ved Universitet i Villa Clara. Jeg gjentar her svaret til Rodiles: «Det er slik det totalitære diktaturet skaper frykten i befolkningen. Allerede fra de er små barn, så lærer cubanere at systemet kan gjøre hva de vil med dem. (…) Det er budskapet systemet ønsker å lære barn fra de er små. Slik lærer cubanere at de ikke skal protestere mot hvordan de blir behandlet av systemet de blir styrt av,» avsluttet Rodiles.

 

I etterkant av intervjuet med Rodiles, har jeg selv diskutert spørsmålet om Alejandro Castro Espìn er ment å etterfølge sin far Raul Castro som leder for militærdiktaturet på Cuba. Rett etter Fidels død i november 2016 deltok jeg i Urix på NRK om Cuba. Jeg brakte da frem de i dette intervjuet gjengitte synspunktene til Antonio Rodiles. Cuba-forsker Vegard Bye mente at det faktum at Alejandro ikke fikk plass i sentralkomiteen i det cubanske kommunistpartiet ved den store kongressen som ble avholdt høsten 2016, viste at Alejandro umulig kunne være tiltenkt en slik fremtidig lederrolle som Rodiles hevder. Cuba-forskeren mente ingen kunne komme til makten på Cuba uten å ha en plass i de ledende organene i kommunistpartiet. At Alejandro ikke ble valgt inn i sentralkomiteen mente Bye viste at regimet nettopp ikke ønsket noe familiedynasti på Cuba.



Alejandro Castro Espìn, Raul Castro og
Rauls barnebarn i gul t-skjorte bak Raul.

 

Bye har nok et poeng, men likevel har familie-dynastiet Castro styrt Cuba i 57 år ved de to brødrene, og ulike familiemedlemmer har sentrale posisjoner i det totalitære diktaturet. Kan det være en fordel for regimet å overlate til personer utenfor den innerste kretsen formelle viktige posisjoner som vil måtte stå til ansvar overfor folket i de vanskelige omstillingsprosessene Cuba nå står overfor? Samtidig vil kanskje Castro-dynastiet sikre posisjonene i det som vil bli nøkkelposisjonene i et endret styringssystem som nok vil endre ytre form, men som fortsatt vil være et militærdiktatur?

Regimet har fremhevet både Vietnam, Russland og Kina som mulige modeller for den transformasjonsprosessen regimet har hevdet de ønsker å gjennomføre. Militæret på Cuba kontrollerer turist-industrien og overvåkings- og politistaten på Cuba. Raul bygget opp sin maktposisjon gjennom å være leder for det cubanske forsvaret i mange tiår. At Raul overlater kontroll og lojalitetsbånd til i militæret til sønnen som har skapt seg en karriere innen militæret, og som Raul har utpekt som etterfølger, er kanskje viktigere enn at Alejandro foreløpig har avstått fra posisjoner i de formelt viktige organene i det cubanske kommunistpartiet?

 

Rodiles understreket overfor meg hvor slue Castro-dynastiet er. Det er ikke for ingenting at de har bevart makten i 57 år. Castro-dynastiet bør ikke undervurderes.   

Alejandro Castro Espìn og søster, Mariela Castro

 

Et intervju gjengitt på ICLEPS nettsider vil i neste blogginnlegg supplere informasjonen jeg ble gitt av Rodiles i mitt korte intervju med ham i sommer. Jeg vil da også få med hva Antonio Rodiles og andre opposisjonelle mener om Donald Trumps politikk overfor Cuba noen måneder inn i den nye amerikanske presidentens presidentperiode.


Les to grundigere og mer oppdaterte artikler om samme tema fra CILEP, Det cubanske instituttet for presse - og ytringsfrihet: http://iclep.org/se-inicio-el-conteo-para-el-retiro-de-raul-castro/


http://iclep.org/quien-mandara-en-cuba-despues-de-raul-castro/




Se artikkel fra NRK fra 2011 om hvordan myndighetene jukser med helsestatistikk: https://www.nrk.no/urix/--cuba-jukser-med-helsestatistikken-1.7471650


Se innslaget i Urix der Vegard Bye og undertegnete kommenterte Alejandro Castro Espìns mulige kandidatur som Rauls etterfølger (etter 13.40 og 25.15 inn i det 29 minutter lange innslaget) : https://tv.nrk.no/serie/urix/NNFA53120116/01-12-2016#t=13m47s




Alejandro Castro Espìn hilser på Barack Obama i Havanna. Alejandro
var sentral på cubansk side under de hemmelige forhandlingene mellom USA
og Cuba i forkant av at Obama og Raul Castro annonserte prosessen for
normalisering av forholdet mellom USA og Cuba.