-”Cubanerne er juridiske analfabeter”, hevder Laritza
Diversent. Hun forklarer at cubanere ikke har noen forestillinger om at de har
rett til juridiske prosesser, når de blir beskyldt for noe, eller på en annen
måte kommer i møte med loven, slik loven blir praktisert på Cuba. ”Selv
juss-studenter og jurister på Cuba har ikke noen grunnleggende forståelse verken
av menneskerettigheter eller habeus corpus - retten til juridisk prosess og
rådgivning”. Organisasjonen Laritza Diversent leder, Cubalex, skilte seg ut fra
myndighetene på Cuba ved at de faktisk svarte på henvendelser fra mennesker i
rettslige prosesser.
Laritza Diversent, Cubalex |
I 2017 ble alt Cubalex hadde av sakspapirer og arkiv på Cuba
konfiskert. Hele Cubalex med unntak av tre forlot Cuba. Organisasjonen
hadde da jeg besøkte Cubalex i 2016, kontorer i to cubanske byer i tillegg til
Havanna, og bestod av advokater og psykologer og helsearbeidere. Organisasjonen
tok seg av helseutfordringer og juridiske utfordringer og manglende rettigheter
i et totalitært samfunnssystem. Cubalex engasjerte seg for vanlige ofre for
kriminalitet, som blir neglisjert av myndighetene. Organisasjonen engasjerte
seg også for ofre for kriminalitet, overgrep, vold eller forsømmelser begått av
offentlige myndigheter som statsansatte, politi og fengselsbetjenter. Ofrene
for disse formene for manglende rettssikkerhet er henvist til å rette
eventuelle klager til det samme totalitære statsapparatets ansatte for
behandling av den eventuelle klagen.
Men Cubalex har fortsatt virksomheten i USA. Diversent var i
gang med Cubalex i USA få måneder etter at hun hadde ankommet USA. Cubalex opererer
fra USA på telefon og mail. De får sendt papirer. Fra å ha hatt rundt 5
politiske aktivister, ble nå flesteparten av klientene deres politiske
aktivister.
-”Fordrevet fysisk fra Cuba må vel Cubalex ha mistet
kontakten med de fattige som kom til dem?”, spør jeg. ”Juridisk rådgivning til
fattige var jo en så viktig del av virksomheten til Cubalex?”
-”Jo, jeg savner den direkte kontakten med fattigfolk og vanlige,
helt vanlige mennesker, og å kunne hjelpe dem”, svarer Diversent.
Jeg tenker etter at jeg har gjort intervjuet at det
antageligvis må ha vært det å insistere på fattige menneskers juridiske rettigheter,
som myndighetene opplevde som så truende med Cubalex. Cubalex blandet seg jo
ikke inn i politikk på Cuba. Fattigfolk som ble bevisst sine juridiske
rettigheter, er en trussel for de sosialistiske myndighetene på Cuba, tenker
jeg.
Laritza Diversent håper at hun etterhvert kan få med seg
moren til USA. Menneskerettsaktivisten flyktet fra Cuba for sønnens skyld. Han
mistet håret p.g.a. stress, og hadde få venner. Sønnen plukket opp alt de sa på
Cubalex, men han måtte jo holde tann for tunge, passe seg. Sønnen betalte
prisen for hennes engasjement. Hensynet til sønnen var hovedgrunnen til at hun
forlot Cuba.
Mange cubanere i Havanna har hus der takstein kan falle i
hodet på et barn og skade barnet. For henne ville en slik hendelse bli brukt
mot henne og kalt for terrorisme, for slik vrir regimet på sannheten og bruker
alt de kan mot slike som henne.
Laritza Diversent i midten |
Diversent nevnte imidlertid ikke eksempler på lærere som
behandlet hennes sønn dårlig, slik Sarah Marta fonseca Quevedo og sønnene hennes
fortalte om, (se kommentar under). Lærerne til sønnen til Diversent var snille mot ham, de tok seg av
sønnen. De så kanskje at gutten var ensom blant cubanske jevnaldrende. De så kanskje
at han hadde få venner, antar menneskerettighetsaktivisten.
”Men ja, barn av foreldre som er politisk aktive kan få
problemer og bli hindret en fremtid. Derfor forlot jeg Cuba, for min sønns
skyld”, forklarer juristen og den uavhengige journalisten Diversent. ”Jeg ville
at sønnen min skulle få en fremtid. Men jeg hadde heller ikke behov for å være
martyr, sitte lenge i fengsel og kanskje få varige helseskader, slik man ofte
får av fengselsopphold på Cuba”, understreker Diversent.
Se blogginnlegg fra 7. Og fra 28. August 2015 og 6. Juni 2016
for en grundigere presentasjon av Laritza Diversent og Cubalex.
https://www.youtube.com/watch?v=az2fAxkArFU
Sarah Martha Fonseca Quevedo og ektemannen, Julio Leon Quevedo, begge i svart, til høyre. |
Jeg har skrevet om Sarah Marta Fonseca Quevedo og sønnene hennes i tidligere blogginnlegg 1. og 21. februar 2015. En norsk parallell er Høyre-ordføreren i Rogaland som sommeren 2019 fikk sønnen trakassert av bompenge-motstandere. Men for Sarah Marta Fonseca Quevedo og andre dissidenter er det altså staten selv som er de som trakasserer barn av foreldre med politiske oppfatninger myndighetene ikke liker.