søndag 10. mai 2020

Fjerde og siste del av Intervju med Laritza Diversent i mai 2019.


«Det er dyrt å leve på Cuba uten å få sendt midler utenifra», hevder Laritza Diversent. «Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å livnære seg økonomisk, jo lenger du kommer utover på landsbygda på Cuba.»
Miriam Celaya, Yoani Sanchez y Laritza Diversent en Stockholm ...
Laritza Diversent sammen med Yoani Sanchez og Miriam Celaya under en konferanse i Stockholm.

Diversent påpekte hvordan Cuba økonomisk hadde vært avhengige først av Sovjet, senere av Venezuela. «Hvor skal inntektene komme fra, når Venezuela ikke lenger kan hjelpe? Cuba har jo ikke noe å tilby. Slik kineserne interesserer seg for Venezuela og tilbyr teknologiske løsninger, slik vil jo ikke kineserne bry seg om å hjelpe Castro-regimet som jo ikke har olje og annet å tilby», påpeker lederen av Cubalex.  

Jeg spurte henne om Miguel Diaz Canel, den nye av Raul og kommunistpartiet utvalgte president på Cuba. «Er Canel utpekt til å være «syndebukk» for de tøffe tidene for vanlige mennesker på Cuba, som vil følge av markedsreformene kommunistpartiet vil se seg nødt til å innføre? Castro-dynastiet selv vil vel helst slippe å bli gjort ansvarlig for, eller blir forbundet med de sosiale konsekvensene av radikale markedsreformer, som antageligvis vil fjerne det lille som er igjen av sosialt sikkerhetsnett på Cuba, og som de fattigste klamrer seg til ?» spurte jeg Diversent.  Hun svarte at min fremstilling av Diaz Canel hadde mye for seg. 

Miguel Diaz-Canel, 'son of Cuban Revolution', takes power
Miguel Diaz Canel og Raul Castro

«Diaz Canel virker naiv, og tror han styrer strukturen, men han er bare ”a clean sheet”, staffasje. (pantalla), utdyper lederen for Cubalex. «Han gjør ting som er dumme. Diaz Canel snakker direkte med folk på gaten, og skaper slik forventninger han burde forstå at han selv ikke er i stand til å innfri», utdyper menneskerettighetsaktivisten. «Det er en krevende jobb. Diaz Canel virker naiv i møte med en slik utfordring».

Jeg spurte Laritza Diversent om opplysningene jeg mottok fra Antonio Rodiles og Guillermo Farinas. Rodiles og Farinas hevdet begge i intervjuer overfor meg at sønnen til Raul Castro, Alejandro Castro Espìn, av Castro-dynastiet er utpekt som lederen som skal ta over etter faren, og at han i hemmelighet knytter personlige lojalitetsbånd til nye, yngre, nyutpekte ledere i militæret som tilhører samme generasjon som Alejandro Castro Espìn.

Laritza Diversent virket litt skeptisk til teorien om at Alejandro skulle overta styringen av militær-diktaturet fra kulissene. Lederen for Cubalex understreket overfor meg at den nye generasjonen i eliten rundt Castro-dynastiet er flere, og de har flere ansikter. «De er ikke avhengig av enkeltpersoner. Eliten rundt Castro-familien stoler imidldertid ikke på noen utenfor egen krets», utdypet hun. At sønnen til Raul skulle ta over makten i kulissene er ikke noen betingelse for at regimet skal fortsette, understreket Diversent.

Jeg spurte henne om eliten rundt Castro-dynastiet planla en tilsvarende «pinata», som sandinistene i Nicaragua utførte før de ga fra seg makten etter å ha tapt en folkeavstemning i 1990. Sandinistene plyndret staten for verdier de solgte på billigsalg til sine støttespillere. Kretsen av senere oligarker rundt Boris Jeltsin og Vladimir Putin gjorde jo noe tilsvarende i Russland på begynnelsen av 1990-tallet. Planlegger eliten rundt Castro-dynastiet å gjøre noe tilsvarende på Cuba i nær fremtid, kanskje under nettopp den nye presidentens styre?

Laritza Diversent påpekte at et slikt tyveri av offentlig eiendom til fordel for utvalgte mennesker i eliten allerede hadde begynt, allerede er i ferd med å bli gjennomført på Cuba. (Jeg burde ha bedt henne presisere hvilke områder av økonomien hun her tenkte på, men intervjuet hadde vart lenge, og hun var tydelig sliten og nevnte at hun var døgnvill etter å ha reist langt fra USA, der hun altså har bodd siden 2017.)

Mot slutten av intervjuet kom vi inn på behovet for utdanningsreformer på Cuba. «Etter krisa på 90-tallet, spesial-perioden, var det mange lærere som forlot Cuba. En vanlig nødløsning ble at de flinke ungene underviste de andre ungene på skolen. Mange lærere av i dag kan ikke grunnleggende grammatikk og rettskriving», hevder Diversent.

«Vi cubanere kan lese og skrive, men vi mangler dannelse», hevder Diversent. Hun har sett også når hun har lest tekster som dissidenter har skrevet, så har det manglet grunnleggende rettskriving og grammatikk. Manglende grammatiske ferdigheter og manglende språklig kompetanse sprer seg videre i systemet, mener lederen av Cubalex. Min sønns lærer på Cuba kunne ikke rettskriving», hevder hun.

Diversent så forskjellen på universitetsgrader i USA og på Cuba. «Studentene på Cuba lærer å herme, å kopiere, men ikke å tenke kritisk», understreker hun.

Laritza Diversent avslutter samtalen vår med utdype hvilke andre rettigheter enn den tidligere i intervjuet nevnte eiendomsretten og retten til Habeus corpus, retten til rettslig prosess, som befolkningen på Cuba mangler. Hun nevner retten religiøse har til å starte skoler. Det er blitt nektet på Cuba. Hun er selv ikke religiøs, men hun ser at de religiøse har rett til å ha egne skoler.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.