Andre del av intervjuet med den norske venninnen til den arresterte nicaraguanske studentlederen Amaya Coppens.

Intervjuet med Oda Nissen fant sted i november.

 JJ. Hvorfor ble Amaya Coppens arrestert?

Oda: Hun var med allerede på demonstrasjonene mot regjeringens dårlige håndtering av skogbrannene i Nicaragua i mars 2018. Siden begynnelsen av april var hun for fullt med blant studentene som demonstrerte. Hun droppet undervisning på universitetet for å delta på de første demonstrasjonene. Etter hvert ble universitetet stengt.

Nicaraguansk politi og Amaya Coppens

Amaya filmet volden, noen tok fra henne mobilen, og slo ned Amaya. Hun kom likevel unna, og ble med demonstrasjonen dagen etter. Amaya fikk en sentral rolle fordi folk kom til henne. Hun hadde oversikt, og hun oppnår lett tillit hos andre. Amaya er en menneskekjenner, i betydningen at hun har en evne til å forstå andre, opptatt av andre mennesker, en ”people-person”.

Amaya ble invitert til å være med på det som til å begynne med var dialogprosessen mellom regjering og opposisjon, men avslo, og overlot de politiske prosessene til andre. Hun ville være blant de aktive demonstrantene i gatene.

Amaya ble, som jeg sa, fra tidlig av trakassert av sandinist-ungdommen. De sendte meldinger, og griset til huset hennes, men hun ble ikke utsatt for ”targeted violence”. Amaya sluttet å bo hjemme. Hun bodde i ”safe houses” i Leon. Hun holdt taler på demonstrasjoner, og ble etterhvert talsperson overfor media. Amaya ble med i komiteen som koordinerte ulike studentgrupper, ”Coordinadora Universitaria por la Democracia y la Justicia”. 

Oda Nissen på besøk i Nicaragua hos venninnen Amaya Coppens.

Så begynte politiet og para-militære grupper å arrestere systematisk utvalgte innen student-bevegelsen. Flere andre ble arresterte. Hun gjemte seg, visste at de var ute etter henne. Så ble Amaya til slutt arrestert sammen med en annen studentaktivist. Hun ble arrestert for å skremme, for systematisk å stoppe demonstrasjonene. I hele sommer har politiet og de paramilitære gruppene skutt på demonstranter og de som satte opp blokader for å beskytte seg mot politiet og de paramilitæres overgrep. De plukket ut nøkkel-personer. Det er derfor hun ble arrestert.

Amayas sak dokumenterer brudd på fangers rettssikkerhet. Hele rettsapparatet er korrupt. Det er ikke håp om en rettferdig rettssak. Myndighetene stikker hele tiden kjepper i hjulene for advokatene til de politiske fangene. Saken er en påkjenning for foreldrene hennes. Hennes nicaraguanske advokat har stilt krav til rettsaken, bl.a. at rettsaken skal finne sted i Leon, men får ikke innfridd kravene. Myndighetene synes å ha bestemt seg for at rettsaken skal skje i Managua.

For Amaya er det verste at vi ikke får høre om de som ble arrestert samtidig med henne. Hun bekymrer seg særlig for vennen Sergio, som ble arrestert samtidig som henne, men som ingen har hørt noe om. For noen uker siden, var Amaya vitne til at fanger ble banket opp i fengselet. De fikk ikke legetilsyn. Amaya holder visst likevel motet oppe i fengselet. Hennes sak er viktig for mange.

Medisinstudenten Amaya Coppens holder tale under en av studentdemonstrasjonene.

JJ: Hvordan er det med de andre studentene?

Oda: Over 500 i fengsel, blant dem 24 studentledere. Hver eneste dag er det så mye informasjon om Amayas kolleger i 19-april-bevegelsen, at jeg ikke har oversikt. Det er ingen andre saker jeg kjenner inngående. Men for familien er det viktig at engasjementet for hennes sak også tjener andre til del. Vennen Sergio er jo også arrestert, som nevnt, men han får vi ikke høre om. De sakene bekymrer oss. Vi vet om drap og tortur. Mange pårørende og arresterte ønsker ikke oppmerksomhet. De får slippe fri dersom de er stille og forlater landet når de kommer ut. Familien til Sergio er redd for lillesøsteren hans. De vil unngå oppmerksomhet. Amaya er opptatt av at vi ikke må glemme de andre.

 JJ: For deg Oda, så må vel alt dette være annerledes enn den formen for studentpolitikk du kanskje er vant til?

Oda: Det er helt klart utenfor komfortsonen min. Men det er lov å være naiv, å få til ting. Jeg har jo involvert meg i solidaritetsarbeid tidligere, bl.a. da jeg var ved UWC. Det er mye man kan utrette sammen, selv om jeg vet godt hvor lite jeg kan og vet. Det er krevende å få en slik organisasjon til å fungere. Jeg har fått ansvar for å koordinere en del av den internasjonale innsatsen for Amaya.

JJ: Synes du Norge har et spesielt ansvar for utviklingen i Nicaragua med tanke på engasjementet for sandinistene på 80-tallet?

Oda: Jeg er overrasket over hvor lite engasjement det er for Nicaragua. Det gir oss som engasjerer oss et større ansvar. Norge har prinsipielt et ansvar der vi kan gjør en forskjell. Norske selskaper borer etter olje utenfor kysten av Nicaragua. Det er investeringer som man tjener på.

JJ: Hva med de mange internasjonale organisasjonene som driver med solidaritetsarbeid i Nicaragua? Bør de tenke anderledes nå som Nicaraguas myndigheter har vist seg som så brutale overfor studenter og opposisjonelle?

Oda: Jeg har ikke svar på hvordan organisasjoner som driver solidaritetsarbeid eller kommuner/byer, som er vennskapsbyer med kommuner/byer i Nicaragua, bør ta hensyn til situasjonen. Men de må tenke seg om på hvilke måter de viser støtte på. Støtten de viser kan bli brukt av regjeringen til propaganda-formål. Samtidig kan man jo ikke stoppe det man har av gode prosjekter selv om landet er i unntakstilstand. I England var det studenter som mobiliserte og satte i gang en kampanje på sosiale medier mot lokale myndigheter i Oxford, som hadde et prosjekt i Nicaragua. Nicaraguanske myndigheter brukte bildemateriale og andre utrykk for samarbeid for propagandaformål, for å gi inntrykk av at omverdenen støttet myndighetene.

Amaya sammen med familien.

Vår generasjon tenker annerledes om bruk av sosiale medier. Aktivister i Nicaragua har lagt ut videoer på Youtube der politiet utøver vold mot demonstranter. Mye av motstanden mot regimet i Nicaragua ble organisert og ble formidlet på What`s app. Myndighetene har brukt falske profiler på facebook , og de har gjort bruk av falske mailer. Amayas profil ble tatt i bruk etter at hun ble arrestert. Studentaktivistene i Nicaragua har lært seg å kryptere informasjon.

Etter at demonstrasjoner ble ulovlig, tok mange studenter og andre aktivister bilde av seg selv med rød lebestift. Malene Chau var en kvinne som ble arrestert og forhørt av politiet. Hun ble spurt om hun var medlem av noen organisasjoner. Chau svarte at hun var medlem av kvinner med rød lebestift. Mange har siden tatt bildet av seg selv med rød lebestift og spredd på nettet.

Rettsaken skal finne sted 10. Desember.
(kommentar JJ: rettsaken ble siden utsatt. Dette vil bli kommentert i tredje og siste del av intervjuet med Oda.)
Hun kan bli dømt for terrorisme, med utgangspunkt i de nye lovene Ortega-regimet har fått vedtatt de siste månedene. For at Nicaragua skal komme ut av den umulige situasjonen landet nå er i, så noe må skje på et høyere nivå. Ikke så enkelt å finne en løsning.

Vi må gjøre det vi kan gjøre. De av oss som er opptatt av Amayas sak og hva som skjer i Nicaragua prøver å samle oss og koordinere aktiviteten. Vi må finne ut hvor mange vi er, og hva vi vil gjøre. Kan vi klare å sette lys også på andre politiske fanger? Vi har vært i kontakt med flere frivillige organisasjoner og studentorganisasjoner her i Norge, samt frivillige organisasjoner internasjonalt.

JJ: Hva med Amnesty International?

Oda: Amnesty i Norge har ikke prioritert å sette fokus på Nicaragua. Men de støtter jo det arbeidet vi gjør. Amnesty International har imidlertid uttalt seg om Amaya sin sak flere ganger. Vi må bidra på vår måte – ved å gi Amaya oppmerksomhet. 

Tredje og siste del av intervjuet med Oda Nissen vil bli publisert 18. Januar.

(I etterkant av mitt første intervju med Oda Nissen har Amnesty Norge i større grad engasjert seg i spørsmålet om politiske fanger i Nicaragua. Les Dagbladets Haldor Hustadnes`gode artikler om Amnesty Norges leder Tale Hungnes` oppfordring til Equinor om å forholde seg kritisk til nicaraguanske myndigheter. Dagbladet har også intervjuet norske myndigheter om bistand til Nicaragua.
https://www.dagbladet.no/nyheter/ber-equinor-ta-en-alvorsprat-med-falmet-revolusjonshelt/70585240

https://www.dagbladet.no/nyheter/demokrati-et-ikke-tema-i-norges-olje-bistand-til-nicaragua/70590987 

Andre relevante linker om Amaya Coppens: 
https://www.facebook.com/FreeAmayaCoppens/
https://uwc.no/nettverksnytt/amaya/