Det
cubanske militærdiktaturet ved president Raul Castro nekter for at de kjenner
til at det skulle eksistere politiske fanger i cubanske fengsler. Det samme
gjorde det argentinske militærdiktaturet på 70-tallet. De høyreorienterte
latin-amerikanske militærdiktaturene på 70 og 80-tallet, som ble støttet av USA,
drepte venstreorienterte og andre politiske motstandere, og utøvet en
undertrykkelse av politiske motstandere som var atskillig mer brutal enn den
undertrykkelsen det totalitære militærdiktaturet på Cuba utøver overfor sine
politiske motstandere. Undertrykkelsen Castro-regimet utøver skiller seg
imidlertid ikke i vesen fra undertrykkelsen Videla-diktaturet og
Pinochet-diktaturet i Chile utøvde i sin tid. Det er snakk om gradsforskjeller,
ikke om vesensforskjeller.
Barack Obama på Plaza de la Revolucion |
Men
om Obama ønsker å legge den kalde krigen bak seg, er det fremdeles for miljøer
på den radikale venstresiden i Latin-Amerika, vanskelig å gjøre det samme.
Mange menneskerettighetsgrupper på radikal venstreside i Argentina, fortsetter
å støtte det cubanske militærdiktaturet og vil ikke anerkjenne cubanske
menneskerettighetsgrupper og opposisjonelles kamp for frihet, ytringsfrihet,
demokrati, respekt for menneskerettigheter og frihet fra undertrykkelse. Selv
om argentinske menneskerettighetsforkjemperne tilhørende radikal venstreside selv
er blitt trakassert, forfulgt og undertrykket, så vil de likevel ikke
anerkjenne cubanske menneskerettighet- og demokrati-aktivisters kamp for de
rettighetene de selv har kjempet for og vunnet. Er det anti-amerikanismen de
ikke klarer å gi slipp på, som hindrer dem i å se undertrykkelsen fra
militærdiktaturet på Cuba?
Regimets
undertrykkelse overfor uavhengige journalister, demokrati- og
menneskerettighets-aktivister har økt etter Obamas besøk. Særlig overfor det
cubanske instituttet for presse- og ytringsfrihet, ICLEP, har undertrykkelsen
fra regimet økt etter Obamas besøk. Uavhengige journalister både i Santiago de
Cuba og i Matanzas har fått PC’er, kopimaskiner og annet utstyr konfiskert av
det politiske politiet og de er blitt arrestert for kortere tidsrom.
En av lederne for ICPLEP på Cuba, Raul Risco, har nå blitt utsatt for en politisk prosess som kan ende med opptil et års fengsel. Angola-veteranen, juristen, den uavhengige journalisten og tidligere oberst i Innenriksdepartmentet, er blitt referert i flere innlegg på denne bloggen. Risco var på noen dagers besøk i Norge i 2015, der han møtte Stortingspolitikere fra Venstre, studenter og akademikere på Blindern, og politikere fra Arbeiderpartiet. Risco har sittet 4 år fram til 2008 i fengsel for å ha arbeidet for en menneskerettighetsorganisasjon. Den sentrale lederen for ICLEP har i likhet med andre uavhengige journalister på Cuba de siste årene blitt jevnlig trakassert og arrestert for kortere tidsrom.
Raul Risco (med ryggen til), deler ut lokalavisen i Pinar del Rio. |
Risco
har nå blitt beskyldt for å skulle ha kommet med trusler mot en representant
for myndighetene. Han har flere vitner på at beskyldingene ikke medfører
riktighet. Beskyldningene er fabrikkerte og går inn i et fra regimet velkjent
mønster. Regimet arresterer opposisjonelle enten med utgangspunkt i fabrikkerte
anklager eller ved å arrestere opposisjonelle for den svartebørshandelen
regimet vet at de fleste cubanere av nødvendighet er avhengig av, og som
regimet ser gjennom fingrene med at befolkningen utøver. De opposisjonelle blir
arrestert for en type økonomisk virksomhet regimet i praksis stilltiende
aksepterer fra befolkningen. Men Risco blir altså nå forsøkt fengslet for
falske anklager.
De
uavhengige journalistene i de 8 uavhengige lokalavisene i ulike deler av Cuba
som mottar støtte fra ICLEP, blir av regimet oppfattet som trusler mot deres
enerådende maktposisjon. Avisene som blir formidlet i hemmelighet til
dørmattene til cubanere før morgengry eller på andre diskrete måter, påpeker
lokale myndigheters manglende oppfølging av politiske løfter. Avisene påpeker
manglende reparasjoner av farlige veikryss, defekte kloakkrør,
operasjonsavdelinger på sykehus som ikke kan operere p.g.a. defekt utstyr eller
manglende ressurser, politifolk som mishandler fanger eller funksjonshemmede
som ikke får rullestolen de i flere år er blitt lovet.
Manglene i lokalsamfunnene som de uavhengige avisene skriver om, ser ofte de lokale myndighetene seg nødt til å gjøre noe med, for ikke å risikere å tape legitimitet i en befolkning, der frykten skapt av politistaten på Cuba gjennom et halvt århundre, er i ferd med å miste taket. Befolkningen mottar ikke lenger kun informasjon fra de ensrettete statlige mediene. De uavhengige lokalavisene, som mottar økonomisk støtte fra ICLEP, fungerer slik på en måte som minner om måten lokalaviser i Norge kritiserer maktmisbruk og mangler i det norske demokratiet.
Manglene i lokalsamfunnene som de uavhengige avisene skriver om, ser ofte de lokale myndighetene seg nødt til å gjøre noe med, for ikke å risikere å tape legitimitet i en befolkning, der frykten skapt av politistaten på Cuba gjennom et halvt århundre, er i ferd med å miste taket. Befolkningen mottar ikke lenger kun informasjon fra de ensrettete statlige mediene. De uavhengige lokalavisene, som mottar økonomisk støtte fra ICLEP, fungerer slik på en måte som minner om måten lokalaviser i Norge kritiserer maktmisbruk og mangler i det norske demokratiet.
Det totalitære diktaturet på Cuba er redde for
uavhengige journalister. De siste månedenes økende trakassering og vilkårlige
arrestasjoner og beslagleggelser av datautstyr fra de uavhengige journalistene
støttet av ICLEP, viser at regimet ikke har tenkt til å følge Obamas
oppfordringer om en mer forsonende holdning overfor uavhengige journalister,
demokrati- og menneskerettighetsaktivister. Castro-dynastiets tilsynelatende
imøtekommende holdning overfor president Obama, er kun en del av regimets
langsiktige strategi for å bevare makt og økonomiske privilegier for eliten
rundt Castro-dynastiet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.