Intervju med Manuel Cuesta Morùa under Oslo Freedom Forum i mai 2016

På spørsmålet om hva nordmenn som ønsker å uttrykke sin støtte til opposisjonen på Cuba, bør gjøre for å støtte opp om opposisjonen, svarte Manuel Cuesta Morùa at det var viktigere å gi direkte støtte til opposisjonen enn å engasjere seg i interne debatter innad i vestlig opinion. Det er ikke så viktig hva vestlig opinion mener om Cuba, understreket Morùa.

Manuel Cuesta Morùa

Manuel Cuesta Morùa er stifter av det ene av de to cubanske sosialdemokratiske partiene på Cuba, Partido Arco Progresist de Cuba. (Det andre sosialdemokratiske partiet ble stiftet av Wladimiro Roca, og er nevnt tidligere på denne bloggen.) Morùa var sammen med Laritza Diversent, en av de to opposisjonelle som møtte Barack Obama under den pan-amerikanske konferansen i april 2015. Morùa var i den gruppen av opposisjonelle som møtte Obama under hans besøk på Cuba i mars 2016. Jeg intervjuet Morùa da han var på besøk i Oslo under Oslo Freedom Forum i mai 2016.

Morùa mente Obamas politikk hadde gjort det vanskeligere for regimet å skylde på USA. USA ville kunne få mer innflytelse i regionen og det ville svekke Castro-dynastiet. Det var nå, etter Obamas normalisering, enklere for cubanske opposisjonelle å få støtte fra politiske miljøer i andre land i Latin-Amerika, i følge Morùa. Han påpekte at flere enn Venezuela blant de venstrepopulistiske regimene er svekket. Evo Morales mislyktes, som kjent, i å endre grunnloven for å kunne bli gjenvalgt enda en gang som president i Bolivia.

Manuel Cuesta Morùa og Barack Obama
under Obamas besøk på Cuba.

Raul Castro og regimet er avventende i forhold til hva som skjer mellom USA og Cuba, hevder Morùa. Det viktigste for Raul Castro er å sikre at regimet fortsetter. Morùa mener Raul forsøke å bygge strukturer, maktinstitusjoner med ulike ansvarsområder, som vil kunne fungere også etter at Raul og hans generasjon gir fra seg makten. Sosialdemokraten tror ikke Raul Castro vil bygge opp en ny karismatisk leder til å erstatte Castro-brødrene når lillebror endelig trekker seg. Raul Castro har imidlertid lovet at han vil trekke seg i 2018. Lillebror Raul har dårlig tid.

Morùa påpekte dilemmaet rundt mangelen på privat eiendomsrett på Cuba. De private investorene Castro-dynastiet vil at skal investere på Cuba er avventende, fordi det ikke eksisterer en tydelig privat eiendomsrett. Investorer er redde for en eventuell reversering av en politikk som tillater mer markedsøkonomi. En reversering frykter investorene vil kunne ende med medfølgende konfiskeringer av privat eiendom, som ikke er sikret med et tydelig lovverk, som sikrer privat eiendomsrett.


Regimet frykter samtidig at dersom de innfører et lovverk som etablerer en privat eiendomsrett, så vil regimet gradvis miste makten til de maktgruppene som benytter seg av mulighetene en privat eiendomsrett gir. Sosialdemokraten fortalte om hvordan cubanske kaffebønder ved et tilfelle hadde forhandlet direkte med en amerikansk kaffeprodusent, og ikke som vanlig, gjennom en statlig forhandlingsenhet. Eksemplet var en forsmak på hva som ville komme, mente Morùa. (Jeg fikk ikke helt med meg hvordan Morùa mente de statlige myndighetene hadde reagert på det private initiativet fra de cubanske kaffeprodusentene, men de hadde tydeligvis sanksjonert kaffeprodusentenes handling på en eller annen måte.)

Sosialdemokraten var ikke like kritisk til Cuba Posible som Laritza Diversent. Morùa mente Cuba Posible på sitt vis bidro til en intern debatt innad i regimet. Morùa er en dreven politiker. Det kan være at uttalelsene fra Morùa om Cuba Posible var taktiske uttalelser fra en politiker, som ønsker å bygge allianser også innad i regimet, med tanke på allianser både før og etter et eventuelt regimeskifte. Morùa kan ha vært taktisk diplomatisk og tilbakeholdene i kontrast til Laritza Diversent, som jo ikke er politiker, men en menneskerettighetsaktivist og en anerkjent advokat. Morùa fortalte meg overraskende at han ikke hadde opplevd at hans barn ble utsatt for represalier fra cubanske myndigheter i den hensikt å ramme ham. Regimet hevdet han altså, at ikke hadde forfulgt eller skapt problemer for barna hans, en behandling Sarah Marta Fonseca og andre har fortalt meg at deres barn ble utsatt for.  



Antonio Rodiles ,leder for
opposisjonsbevegelsen SATS.

En annen opposisjonell på Cuba, Antonio Rodiles, har nylig i et intervju kommentert flere av de temaene Morùa berørte i intervjuet jeg gjorde med Morùa under Oslo Freedom Forum. Rodiles hevder Castro-regimet sørger for at de private, cubanske entreprenørene som får etablere seg på Cuba, alle har bånd til regimet på en eller annen måte. Slik vil regimet sikre at regimets støttespillere blir sittende med den økonomiske makten når regimet etter hvert vil åpne opp for nye økonomiske muligheter på Cuba. Rodiles mener Rauls utspill om å si fra seg makten i 2018 og inntrykket regimet forsøker å skape av at endringer er på gang, er ment å tilsløre det maktskiftet som egentlig skjer i kulissene.


I kulissene mener Rodiles Raul Castros sønn, Alejandro Castro Espìn, stilltiende og uten internasjonale mediers oppmerksomhet, er i ferd med å samle trådene i regimet, sikre kontroll over de viktige maktposisjonene i regimets maktstruktur. Rodiles mener altså at regimet gjennomfører en offentlig skue-prosess som er ment å gi inntrykk av forandring og makt-skifte, samtidig som Castro-dynastiet skjult for offentligheten sikrer en ny generasjon fra den styrende eliten fortsatt kontroll over makten i en nært-stående fremtid.



Alejandro Castro Espìn,
Raul Castros sønn.