Fjerde og siste del av intervjuet med Stener Ekern om Nicaragua

I siste delen av intervjuet snakket vi om hva som hadde skjedd i Nicaragua etter at Daniel Ortega hadde kommet tilbake til makten i 2007, og ikke minst hva som har skjedd etter protestene og opptøyene i april 2018. Ekern understreker betydningen av nabolagskomiteene og «gatemakten»--dvs den latente voldstrusselen—som de forvalter. Om de ikke er like sterke som forrige gang sandinistene var ved makten—den gang utstedte de rasjoneringskortene—så har de stadig avgjørende betydning for sandinistpartiets makt rundt om blant de små i samfunnet.

Vi kom inn på Dionisio Marenco, sandinistlederen som noen år var borgermester i Managua, men som kom på kant med Ortega og kona, Rosario Murillo. Marenco har i ettertid uttalt at han ikke forstod seg på det indre liv i sandinist-bevegelsen, og særlig ikke hvordan man måtte forholde seg til løgn og sannhet omkring beskyldningene mot Daniel Ortega for seksuelt misbruk (incest) av stedatteren Zoilamérica, som altså er biologisk datter av kona, Rosario. 

Daniel Ortegas ste-datter Zoilamerica.

Innad i sandinistbevegelsen er det mange som antar at de innerste sandinist-kretsene vet at beskyldningene er sanne, samtidig som de insisterer på at det er løgn.  De gjør kravet om å akseptere løgnen til en lojalitets-test. Anne Applebaum har skrevet om hvordan løgner rundt flyulykken i Smolensk blir brukt av det polske regjeringspartiet, som en løgn som fungerer innad i partiet, som en slik lojalitetstest. Utad fungerer dette som en måte å konsolidere oppslutningen mot ideologiske fiender.

Slike lojalitets-tester kan man forestille seg finnes i snuskete finanskretser der mye penger står på spill. Er du villig til å svelge en kamel for å få tilgang til store summer, store kontrakter? Slike lojalitetstester ligner også på initierings-ritualer i organisert kriminalitet. Man er med i en krets av likesinnete, så blir man testet. Du må gjøre noe som viser oss at du har krysset grensen, og nå er i samme båt som oss. Slik har vi noe på deg.

Stener Ekerns hovedfagsavhandling i sosialantropologi.

Mot slutten av samtalen snakket vi litt om de nicaraguanske trotskistene, siden jeg hadde blitt kjent med en av dem i Nicaragua. Trotskistene, ”trottene”, var ifølge Ekern, blant de første som ble luket ut blant de mange gruppene som ville være med å bygge sandinist-revolusjonen sammen med de ni kommandantene. De foretok noen spredte okkupasjoner, men de hadde liten betydning, og FSLN hadde vel grunn til å tro at trottene ikke ville forbli lojale.

Ekern er generelt positiv til bistand i form av utdeling av stipendier og utveksling av unge mennesker mellom land. Sosialantropologen trakk frem en nicaraguansk venn som eksempel. Luís Humberto Guzmán fikk som 20-åring stipend for å studere i Berlin, finansiert av amerikansk bistand (Fremskrittsalliansen på 1960-tallet) og Tysklands Adenauer-stiftelse. Han skrev en avhandling om USAs politikk overfor Latinamerika under Nixon og konkluderte med at Nixon ikke hadde noen politikk, men tok alt på sparket, og derfor gikk det ofte også veldig galt. Under revolusjonen var han med i den delen av kristeligdemokratiet som først gikk inn i sandinistregjeringen. Med u-hjelp fra Norge startet han så et forlag og en avis, deretter ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen i 1990 for UNO. Noen år satt han også som president i forsamlingen. I dag er han leder for landets konkurransetilsyn.

Jeg spurte Ekern helt til slutt om bistand generelt egentlig har noen hensikt, eller om Norge burde slutte med det. Ekerns svar er positivt. Ofte, men ikke alltid, kan bistand skape gode resultater. Han trakk fram et eksempel med vestlig, såkalt myk, bistand til Bangladesh. På landsbygda i Bangladesh går nå som oftest 100 % av kvinner på skole, i stedet for 5 % slik det var før bistanden skjøt fart på 70-tallet. Den ‘rene’ økonomiske veksten har riktignok kommet i stor grad på grunn av andre forhold som globalisering, teknologi-overføring, lokalt entreprenørskap og gunstig økonomisk politikk. Men bistanden har i stor grad sørget for at denne forbedringen av levekår er blitt jevnere og mer bærekraftig fordelt.


Rosario Murillos datter og Ortegas ste-datter Zoilamerica forteller sin historie: https://www.bbc.com/news/av/stories-47448263/i-was-abused-by-my-stepfather-daniel-ortega