Om uavhengige bibliotek på Cuba

Et pusterom for befolkningen har vært de såkalte "uavhengige bibliotekene". Da den Internasjonale Bokmessen (Feria Internacional del Libro) ble arrangert i Havana i februar 1998 uttalte Fidel Castro at "på Cuba er ingen bøker forbudte, men det finnes ikke penger å kjøpe bøker for". Berta del Carmen Mexidor Vázquez, en kvinnelig økonomi i Las Tunas provinsen, så muligheten og etablerte det første "uavhengige biblioteket". Under storebror Fidel Castros regjeringstid (1959-2006/08) var Fidels ord lov. Fidel styrte Cuba som sitt eget storgods. Statsapparatet var lydhørt overfor Fidels ulike innfall og skiftende politiske veivalg. Fidels ulike motsetningsfylte utfall kunne altså åpne for overraskende muligheter.

Flere bibliotek fulgte etter det første i Las Tunas. Et "uavhengig bibliotek" er en privat bok- og tidsskriftsamling, organisert i et privat hjem, som låner ut litteratur man ikke kan få tak i gjennom statlige institusjoner og offisielle kanaler. For eksempel vil de ofte ha i hyllene spanskspråklige nyhetsmagasiner turister på Cuba kan ha etterlatt seg og romaner og diktsamlinger myndighetene betrakter som "fiendtlig propaganda" og følgelig ikke gjør noe for å utbre. De "uavhengige bibliotekene" har litteratur som spenner over et bredt spekter, politisk, religiøst og kulturelt. Det uttalte siktemålet med bibliotekene er å opprette nøytrale arenaer for lesning og diskusjon og gi enkeltmennesket muligheten til å utvide sin kulturelle horisont.

Mars 2003 arresterte imidlertid det cubanske regimet 75 demokratiaktivister, blant dem uavhengige journalister, ledere av fagforeninger uavhengige av regimet og personer som dreiv uavhengige bibliotek på Cuba. De ble gitt fengselsstraffer på mellom 26 måneder og 28 år. Regimet rammet de demokratiske kreftene på Cuba ved å arrestere støttespillere til ledere for demokratiske bevegelser. Ved å frata lederne for demokratiske bevegelser deres støttespillere og samtidig effektivt vise potensielle støttespillere hvilke represalier de kunne forvente av regimet dersom de deltok i demokratisk aktivitet, fratok det cubanske regimet demokratibevegelsen mye av dens kraft. I løpet av 2010-11 ble de siste av de 75 demokratiaktivistene løslatt etter press fra paven og EU.

Uavhengig bibliotek på Cuba

Mitt eget initiativ for å gjøre noe praktisk for å støtte demokratiske krefter på Cuba, startet med et initiativ i 2010 for å samle inn billige spanske brukte bøker. Jeg kjøpte under et studieopphold brukte spanske bøker på markedet for brukte bøker i Madrid, like ved Museet El Prado. De billigste bøkene kostet 1 euro. Jeg hadde med en liste over bøker som var forbudt, eller ikke var å få tak i på Cuba, men jeg kjøpte også en rekke klassikere fra spansk-språklig litteratur eller oversatte klassikere, som ikke hadde noen særlig politisk betydning på Cuba. Siden jeg fløy med Ryanair var det billigere å sende bøkene med posten til Norge, enn å ta de med i bagasjen. Det ligger et postkontor ikke så langt fra brukt markedet for bøker i Madrid. Bøker kan også skaffes gjennom kjøp på internett.

Jeg hadde ingen problemer på flyplassen i Havanna med politisk sensitive bøker som Alexander Solsjenitsins «Gulag-arkipelet», Mario Vargas Llosas «Bukke-festen» eller «Dommedagskrigen» eller bøker av Reynaldo Arenas. Kontrollørene på flyplassen har aldri interessert seg for bøkene jeg har hatt med i bagasjen.

Uavhengige biblioteker finnes fortsatt på Cuba. Jeg vil skrive om dagens situasjon for de uavhengige bibliotekene i et senere innlegg på bloggen.

Her er en liste med aktuelle bøker:

Reynaldo  Arenas: Antes que anochezca. (eller andre bøker av samme forfatter).

Mario Vargas Llosa: Fiesta del chivo.

Mario Vargas Llosa: La guerra del fin del mundo. (eller andre bøker av samme forfatter).

Alexander Solsjenitsyn: El archipelago de Gulag.

Zoe Valdez: la ficcion Fidel (eller andre bøker av samme forfatter).

George Orwell: Rebelion en la granja (Animal Farm) eller 1984.

Animal Farm

Jeg hadde under mitt sommeropphold på Cuba i 2010 fått beskjed om å ta med en bok om filosofi ment til en politisk fange blant de 75 som da satt i fengsel. Vedkommende trengte tungt lesestoff, fordi romaner og annet lett lesestoff ikke dugde som lesestoff for de som satt inne over lengre tid, var jeg blitt forklart. Tungt lesestoff gjorde det lettere å glemme den vanskelige situasjonen de 75 fremdeles i 2010 befant seg i. Samme år, 2010, og faktisk under mitt opphold på Cuba, ble de fleste av de 75 løslatt. Den tunge filosofi-boken ga jeg således til en annen opposisjonell.

Bøker om filosofi, statsvitenskap og politisk litteratur er alt sammen kjærkommen litteratur ved de uavhengige bibliotekene. Ved et senere innlegg på bloggen vil jeg offentliggjøre adresser for de som skulle ønske å gjøre et ferieopphold på Cuba mer interessant ved å oppsøke uavhengige biblioteker for å legge igjen noen utvalgte bøker og få en stimulerende samtale med interessante mennesker.




For de som vil lese mitt innlegg i Dagbladet om Danilo Maldonados Vaclav Havels ytringsfrihetspris for kreativ dissens : http://www.dagbladet.no/2015/05/29/kultur/debatt/kronikk/meninger/cuba/39398950/