En Guide for turister til det opposisjonelle Cuba.

Dersom du har planer om å besøke Cuba i sommer kan du godt supplere rådene du får fra den offisielle reiseguiden du har med deg, med noen tips om hvordan du kan møte interessante mennesker å snakke med under ditt besøk på Cuba.

Den på bloggen tidligere nevnte kunstneren Tania Bruguera, har opprettet sitt Hannah Arendt-institutt for politisk kunst og aktivitet. (Instituto de Hannah Arendt de artivismo – ordet artivismo er en lek med ord, og lar seg ikke oversette). Bruguera forsøkte altså å arrangere en «performance» på Revolusjonsplassen i Havanna nyttårsaften 2014. Cubanere som møtte opp skulle få et minutt til å uttale seg i en mikrofon om hva de ønsket for framtiden. Hun ble arrestert for å skape «offentlig uorden». Noen rettsak ble det til slutt ikke noe av. Bruguera gjennomførte senere et politisk kunstverk ved å arrangere en flere dager lang seanse der hun leste høyt fra Hannah Arendts verk, «The origins of totalitarianism» for de til en hver tid tilstede i leiligheten hennes og ved hjelp av mikrofoner ut mot gaten, de til enhver tid forbipasserende utenfor leiligheten hennes på gaten. Regimet satt i gang veiarbeider utenfor leiligheten hennes for å forsøke å overdøve henne, men hun ga seg ikke før hun og andre til stede i leiligheten som ønsket å lese fra Arendts bok, hadde lest hele «The origins of totalitarianism» ferdig. Bruguera veksler mellom å bo i New York der hun i tillegg til å produsere kunst, også har engasjert seg i New Yorks politikk overfor immigranter. Hun har samlet inn penger fra cubanere på Cuba og i USA for å opprette «Instituto de Hannah Arendt de artvismo».

Tania Bruguera leser Hannah Arendts
"The origins of totalitarianism"

Bruguera har et kunstverk utstilt i El museo de Bellas artes. Spør du som turist, en av guidene ved museet om du kan få se kunstverket Bruguera har fått stilt ut, vil du antageligvis få en interessant reaksjon fra guiden du spør. Spør på museet etter adressen til «Instituto de Hannah Arendt de artivismo» og adressen til leiligheten hennes.

En annen kunstner som er nevnt på bloggen er Danilo Maldonado. Graffitikunstneren Danilo Maldonado, med kunstnernavnet El Sexto, ble i april 2015 tildelt Václav Havel-prisen for «kreativ dissens». 27. mai samme år mottok bassisten i punkrock-bandet Porno por Ricardo prisen på El Sextos vegne, under Oslo Freedom Forum.

El Sexto ble arrestert i slutten av desember for å ha forsøkt å iverksette en «performance» i en park i Havana med to griser, påskrevet navnene «Fidel» og «Raúl».

På landsbygda er det vanlig under offentlige fester å slippe en gris innsmurt i olje løs i gatene. Den som klarer å fange grisen, får ta den med hjem og spise den. El sexto ville se om noen turte å fange griser det sto «Raúl» og «Fidel» på. Han antok at grådighet ville overvinne frykt. El Sexto skal ha blitt tiltalt for oppfordring til opprør og for «krenkelser» og sitter fremdeles i fengsel.

I George Orwells «Animal Farm» er det grisen Kamerat Napoleon/Stalin, som erklærer at noen er likere enn andre, og innsetter seg selv og de andre grisene som den nye herskerklassen. På spansk har «Animal farm» tittelen «Opprør på farmen». 

Danilo Maldonado i Oslo under Oslo Freedom Forum mai 2016

Den tidligere rumenske presidenten Emil Constantinescu, som ledet komiteen for ytringsfrihetsprisen for kreativ dissens, henviste i sin tale under Oslo Freedom Forum til Václav Havel, kunstneren som bidro til å fjerne det totalitære dikturet og som senere ble president. Generasjonen av unge, opposisjonelle kunstnere på Cuba ga han håp om at Cuba en gang kan bli fri fra diktatur, hevdet han. Tidligere har han uttalt at: «En regjering som frykter en kunstner og hans arbeid manifesterer sin tyranniske natur». Året etter, i mai 2016, var Danilo Maldonado en foredragsholderne ved Oslo Freedom Forum.

El Sextos venn, Gorki Aguila, sanger i Porno para Ricardo, ble i mai 2015 arrestert for å ha forsøkt å henge opp en poster på veggen utenfor El museo de Bellas artes med budskapet: Sett El Sexto fri. Spør du som turist, guiden om hun kan fortelle deg hvor Aguila ble arrestert for å ha hengt opp posteren, vil du kunne få en interessant reaksjon. Ta gjerne også en selfie ved stedet Aguila ble arrestert. Studioet til punkergruppen Porno para Ricardo kan også være verdt et besøk. (Besøker du Tania Brugueras adresse eller kommer i kontakt med Kvinner i hvitt, vil de sikkert hjelpe deg med å finne adressen til Porno para Ricardos studio.) (Du kan lese mer om Tania Bruguera, El Sexto og Porno para Ricardo i andre innlegg på bloggen).

Bevegelsen for uavhengige bibliotek på Cuba er fremdeles en livskraftig organisasjon. De har filialer i Havanna og i en rekke andre byer og tettsteder. Jeg har ikke lykkes i få tak i adressene til de uavhengige bibliotekene. Jeg anbefaler norske turister med reiseplaner for Cuba å ta med seg en, to eller flere bøker fra listen jeg har nevnt, og gjerne også Hannah Arendts bok på spansk om «Origins of totalitarianism», og møte opp hjemme hos Tania Bruguera eller møte opp på søndag formiddag etter gudstjeneste ved en av den pasifistiske organisasjonen Kvinner i Hvitts ukentlige fredlige marsjer. Da vil du kunne spørre etter adresser til uavhengige bibliotek.

I Miami finnes Instituto de la Memoria Historica cubana contra el totalitarismo. De har laget en guide både på spansk og engelsk med steder turister som ønsker å se viktige steder for opposisjonelle på Cuba, kan besøke. Å besøke stedene som blir nevnt er ikke ulovlig, men du kan komme til å oppleve at sikkerhetspoliti kan komme bort til deg og stille deg noen spørsmål.

Et tettsted på Cuba mange nordmenn liker å besøke er Trinidad. I Trinidad finnes «El museo de los bandidos», bandittenes museum. På det nevnte instituttet i Miamis hjemmesider vil du også finne informasjon om de mange opprørene blant bønder på Cuba siden revolusjonen. Turister som har lest seg opp på forhånd vil kunne sette informasjonen museet i Trinidad gir om bondeopprørere inn i en større, kritisk ramme, og vil kunne stille guidene interessante oppfølgingsspørsmål en norsk turist vil ha glede av å se hvordan en guide håndterer.

Cuba lever av turisme. Turisme er blant de få næringsveiene på Cuba som det inkompetente og korrupte regimet ikke har klart å ødelegge. Å arrestere turister vil ikke bare skremme vekk turister, men også «trigge» de turistene som er mest spenningssøkende til å gjøre akkurat det som regimet da har vist at utløser arrestasjoner. Dette vet regimet, og vil ikke ønske å arrestere turister. Imidlertid må enhver turist som oppsøker steder regimet ikke liker at turister oppsøker, være forberedt på at de lovbruddene som regimet til vanlig ser gjennom fingrene med at turister utfører på Cuba, bruk av narkotika, ta i mot seksuelle tjenester fra prostituerte i alle aldre mot betaling, kjøre bil i fylla, kanskje også kjøpe ulovlige varer som sigarer uten statlig kontrollert godkjennelse, kan bli utgangspunkt for en arrestasjon. Det regimet ser gjennom fingrene med at turister gjør, vil turister som gjør noe regimet ikke liker, som å støtte opposisjonelle, kunne bli arrestert for.

Den norske regjering samarbeider med cubanske myndigheter om en fredsprosess mellom den colombianske marxist-geriljaen FARC og colombianske myndigheter. Norske myndigheter legger mye prestisje i å være tilretteleggere for pågående fredssamtaler i Havanna, men enda viktigere er prestisjen som følger med å være fredsskaper, for cubanske myndigheter. Castro-regimet ønsker neppe å oppleve diplomatiske komplikasjoner med norske styresmakter p.g.a. av at noen tilfeldige norske turister skulle ha samtaler med cubanske opposisjonelle.

Gravstedene til Orlando Zapata Tamayo og Pedro Luìz Boitel finner du opplysninger om i guiden. De døde begge av å sultestreike seg til døde. (Se gjerne innlegg om sultestreik som politisk våpen på bloggen). Å legge ned blomster, aller helst hvite i tråd med fargene til Kvinner i Hvitt, vil være en handling som kan gjøre at du kommer i kontakt med interessante mennesker og at du opplever mer spennende ting på reisen på Cuba enn turister flest gjør. Du kan også komme til å få noen morsomme historier å fortelle kolleger eller medstudenter når du er tilbake i Norge etter ferien. Er du en jusstudent, har juristutdanning eller har interesse for menneskerettigheter, kan et besøk til Cubalex’ kontorer i Havanna for en samtale med de som arbeider der, være av interesse. 

Skulle du besøke Museo de la revolucion, revolusjonsmuseet, i Havanna, er det enkelte av montrene som er interessante. Monteren der det blir forklart at Fidel Castro, måtte avskaffe alle andre politiske partier enn kommunistpartiet, for de hadde jo alle samarbeidet med Batista-regimet, er en hendelse det kan være på sin plass å be en tilgjengelig ansatt eller en tilstedeværende guide om å utdype begrunnelsen for. I museet vil du også se en stor karikatur av den styrtete diktatoren Batista, med store negerlepper, i tråd med svært utbredte rasistiske stereotypier på Cuba. Å stille et spørsmål ved om karikaturen ikke er en aning rasistisk, vil kunne utløse interessante reaksjoner fra museets ansatte eller fra tilstedeværende guider. (I det aller første innlegget på bloggen vil du kunne lese mer om rasisme på Cuba). Skal du oppsøke Kvinner i Hvitts fredsmarsjer hver søndag på den 5. aveny i Havanna, kan du gjerne ha en hvit binders festet på skjorta eller T-skjorta, som et lite symbol på solidaritet med cubanske opposisjonelle, dersom du har lysst til det. Ta med en eske hvite binders fra Norge før du drar, dersom du ønsker det.

 

Guider: På engelsk: https://www.youtube.com/watch?v=diKlBiDkKkg

 

 På spansk: https://www.youtube.com/watch?v=SpEuC4RWzMM

Nettstedet: Instituto de la Memoria historica cubana contra el totalitarismo:
http://www.cubamemorial.net/

Nyttige adresser:
Tania Brugueras adresse:
Calle Tejadillo, 214, e/Aguacate y Compostela, Habana Vieja.

 

Cubalex i Havanna:
Lindero No. 169 esq. Angeles, El Calvario, Arroyo Naranjo, La Habana, Cuba.

Videoer der Tania Brugera forklarer to av sine artistiske prosjekter:
Prosjektet fra 2009 hun forsøkte å gjenta 31. desember 2014.
https://www.youtube.com/watch?v=B3KOV26APlM

Et prosjekt om immigrasjon i USA:
https://www.youtube.com/watch?v=MFse5lawU5A

Et intervju om hennes kunst:
https://www.youtube.com/watch?v=tdsu0aCXctE

Leter du på nettet vil du sikkert finne nyere videoer om Brugueras politiske kunst.

Kilder: Som alltid på denne bloggen, er ICLEPS nettsider den viktigste kilden til så godt som alle artikler.

 

Om uavhengige bibliotek på Cuba

Et pusterom for befolkningen har vært de såkalte "uavhengige bibliotekene". Da den Internasjonale Bokmessen (Feria Internacional del Libro) ble arrangert i Havana i februar 1998 uttalte Fidel Castro at "på Cuba er ingen bøker forbudte, men det finnes ikke penger å kjøpe bøker for". Berta del Carmen Mexidor Vázquez, en kvinnelig økonomi i Las Tunas provinsen, så muligheten og etablerte det første "uavhengige biblioteket". Under storebror Fidel Castros regjeringstid (1959-2006/08) var Fidels ord lov. Fidel styrte Cuba som sitt eget storgods. Statsapparatet var lydhørt overfor Fidels ulike innfall og skiftende politiske veivalg. Fidels ulike motsetningsfylte utfall kunne altså åpne for overraskende muligheter.

Flere bibliotek fulgte etter det første i Las Tunas. Et "uavhengig bibliotek" er en privat bok- og tidsskriftsamling, organisert i et privat hjem, som låner ut litteratur man ikke kan få tak i gjennom statlige institusjoner og offisielle kanaler. For eksempel vil de ofte ha i hyllene spanskspråklige nyhetsmagasiner turister på Cuba kan ha etterlatt seg og romaner og diktsamlinger myndighetene betrakter som "fiendtlig propaganda" og følgelig ikke gjør noe for å utbre. De "uavhengige bibliotekene" har litteratur som spenner over et bredt spekter, politisk, religiøst og kulturelt. Det uttalte siktemålet med bibliotekene er å opprette nøytrale arenaer for lesning og diskusjon og gi enkeltmennesket muligheten til å utvide sin kulturelle horisont.

Mars 2003 arresterte imidlertid det cubanske regimet 75 demokratiaktivister, blant dem uavhengige journalister, ledere av fagforeninger uavhengige av regimet og personer som dreiv uavhengige bibliotek på Cuba. De ble gitt fengselsstraffer på mellom 26 måneder og 28 år. Regimet rammet de demokratiske kreftene på Cuba ved å arrestere støttespillere til ledere for demokratiske bevegelser. Ved å frata lederne for demokratiske bevegelser deres støttespillere og samtidig effektivt vise potensielle støttespillere hvilke represalier de kunne forvente av regimet dersom de deltok i demokratisk aktivitet, fratok det cubanske regimet demokratibevegelsen mye av dens kraft. I løpet av 2010-11 ble de siste av de 75 demokratiaktivistene løslatt etter press fra paven og EU.

Uavhengig bibliotek på Cuba

Mitt eget initiativ for å gjøre noe praktisk for å støtte demokratiske krefter på Cuba, startet med et initiativ i 2010 for å samle inn billige spanske brukte bøker. Jeg kjøpte under et studieopphold brukte spanske bøker på markedet for brukte bøker i Madrid, like ved Museet El Prado. De billigste bøkene kostet 1 euro. Jeg hadde med en liste over bøker som var forbudt, eller ikke var å få tak i på Cuba, men jeg kjøpte også en rekke klassikere fra spansk-språklig litteratur eller oversatte klassikere, som ikke hadde noen særlig politisk betydning på Cuba. Siden jeg fløy med Ryanair var det billigere å sende bøkene med posten til Norge, enn å ta de med i bagasjen. Det ligger et postkontor ikke så langt fra brukt markedet for bøker i Madrid. Bøker kan også skaffes gjennom kjøp på internett.

Jeg hadde ingen problemer på flyplassen i Havanna med politisk sensitive bøker som Alexander Solsjenitsins «Gulag-arkipelet», Mario Vargas Llosas «Bukke-festen» eller «Dommedagskrigen» eller bøker av Reynaldo Arenas. Kontrollørene på flyplassen har aldri interessert seg for bøkene jeg har hatt med i bagasjen.

Uavhengige biblioteker finnes fortsatt på Cuba. Jeg vil skrive om dagens situasjon for de uavhengige bibliotekene i et senere innlegg på bloggen.

Her er en liste med aktuelle bøker:

Reynaldo  Arenas: Antes que anochezca. (eller andre bøker av samme forfatter).

Mario Vargas Llosa: Fiesta del chivo.

Mario Vargas Llosa: La guerra del fin del mundo. (eller andre bøker av samme forfatter).

Alexander Solsjenitsyn: El archipelago de Gulag.

Zoe Valdez: la ficcion Fidel (eller andre bøker av samme forfatter).

George Orwell: Rebelion en la granja (Animal Farm) eller 1984.

Animal Farm

Jeg hadde under mitt sommeropphold på Cuba i 2010 fått beskjed om å ta med en bok om filosofi ment til en politisk fange blant de 75 som da satt i fengsel. Vedkommende trengte tungt lesestoff, fordi romaner og annet lett lesestoff ikke dugde som lesestoff for de som satt inne over lengre tid, var jeg blitt forklart. Tungt lesestoff gjorde det lettere å glemme den vanskelige situasjonen de 75 fremdeles i 2010 befant seg i. Samme år, 2010, og faktisk under mitt opphold på Cuba, ble de fleste av de 75 løslatt. Den tunge filosofi-boken ga jeg således til en annen opposisjonell.

Bøker om filosofi, statsvitenskap og politisk litteratur er alt sammen kjærkommen litteratur ved de uavhengige bibliotekene. Ved et senere innlegg på bloggen vil jeg offentliggjøre adresser for de som skulle ønske å gjøre et ferieopphold på Cuba mer interessant ved å oppsøke uavhengige biblioteker for å legge igjen noen utvalgte bøker og få en stimulerende samtale med interessante mennesker.




For de som vil lese mitt innlegg i Dagbladet om Danilo Maldonados Vaclav Havels ytringsfrihetspris for kreativ dissens : http://www.dagbladet.no/2015/05/29/kultur/debatt/kronikk/meninger/cuba/39398950/