Viser innlegg med etiketten tania bruguera. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tania bruguera. Vis alle innlegg

mandag 4. juli 2016

En Guide for turister til det opposisjonelle Cuba.


Dersom du har planer om å besøke Cuba i sommer kan du godt supplere rådene du får fra den offisielle reiseguiden du har med deg, med noen tips om hvordan du kan møte interessante mennesker å snakke med under ditt besøk på Cuba.

Den på bloggen tidligere nevnte kunstneren Tania Bruguera, har opprettet sitt Hannah Arendt-institutt for politisk kunst og aktivitet. (Instituto de Hannah Arendt de artivismo – ordet artivismo er en lek med ord, og lar seg ikke oversette). Bruguera forsøkte altså å arrangere en «performance» på Revolusjonsplassen i Havanna nyttårsaften 2014. Cubanere som møtte opp skulle få et minutt til å uttale seg i en mikrofon om hva de ønsket for framtiden. Hun ble arrestert for å skape «offentlig uorden». Noen rettsak ble det til slutt ikke noe av. Bruguera gjennomførte senere et politisk kunstverk ved å arrangere en flere dager lang seanse der hun leste høyt fra Hannah Arendts verk, «The origins of totalitarianism» for de til en hver tid tilstede i leiligheten hennes og ved hjelp av mikrofoner ut mot gaten, de til enhver tid forbipasserende utenfor leiligheten hennes på gaten. Regimet satt i gang veiarbeider utenfor leiligheten hennes for å forsøke å overdøve henne, men hun ga seg ikke før hun og andre til stede i leiligheten som ønsket å lese fra Arendts bok, hadde lest hele «The origins of totalitarianism» ferdig. Bruguera veksler mellom å bo i New York der hun i tillegg til å produsere kunst, også har engasjert seg i New Yorks politikk overfor immigranter. Hun har samlet inn penger fra cubanere på Cuba og i USA for å opprette «Instituto de Hannah Arendt de artvismo».
Tania Bruguera leser Hannah Arendts
"The origins of totalitarianism"

Bruguera har et kunstverk utstilt i El museo de Bellas artes. Spør du som turist, en av guidene ved museet om du kan få se kunstverket Bruguera har fått stilt ut, vil du antageligvis få en interessant reaksjon fra guiden du spør. Spør på museet etter adressen til «Instituto de Hannah Arendt de artivismo» og adressen til leiligheten hennes.

En annen kunstner som er nevnt på bloggen er Danilo Maldonado. Graffitikunstneren Danilo Maldonado, med kunstnernavnet El Sexto, ble i april 2015 tildelt Václav Havel-prisen for «kreativ dissens». 27. mai samme år mottok bassisten i punkrock-bandet Porno por Ricardo prisen på El Sextos vegne, under Oslo Freedom Forum.

El Sexto ble arrestert i slutten av desember for å ha forsøkt å iverksette en «performance» i en park i Havana med to griser, påskrevet navnene «Fidel» og «Raúl».

På landsbygda er det vanlig under offentlige fester å slippe en gris innsmurt i olje løs i gatene. Den som klarer å fange grisen, får ta den med hjem og spise den. El sexto ville se om noen turte å fange griser det sto «Raúl» og «Fidel» på. Han antok at grådighet ville overvinne frykt. El Sexto skal ha blitt tiltalt for oppfordring til opprør og for «krenkelser» og sitter fremdeles i fengsel.

I George Orwells «Animal Farm» er det grisen Kamerat Napoleon/Stalin, som erklærer at noen er likere enn andre, og innsetter seg selv og de andre grisene som den nye herskerklassen. På spansk har «Animal farm» tittelen «Opprør på farmen». 
Danilo Maldonado – known as El Sexto – at the Oslo Freedom Forum. (OFF)
Danilo Maldonado i Oslo under Oslo Freedom Forum mai 2016

Den tidligere rumenske presidenten Emil Constantinescu, som ledet komiteen for ytringsfrihetsprisen for kreativ dissens, henviste i sin tale under Oslo Freedom Forum til Václav Havel, kunstneren som bidro til å fjerne det totalitære dikturet og som senere ble president. Generasjonen av unge, opposisjonelle kunstnere på Cuba ga han håp om at Cuba en gang kan bli fri fra diktatur, hevdet han. Tidligere har han uttalt at: «En regjering som frykter en kunstner og hans arbeid manifesterer sin tyranniske natur». Året etter, i mai 2016, var Danilo Maldonado en foredragsholderne ved Oslo Freedom Forum.

El Sextos venn, Gorki Aguila, sanger i Porno para Ricardo, ble i mai 2015 arrestert for å ha forsøkt å henge opp en poster på veggen utenfor El museo de Bellas artes med budskapet: Sett El Sexto fri. Spør du som turist, guiden om hun kan fortelle deg hvor Aguila ble arrestert for å ha hengt opp posteren, vil du kunne få en interessant reaksjon. Ta gjerne også en selfie ved stedet Aguila ble arrestert. Studioet til punkergruppen Porno para Ricardo kan også være verdt et besøk. (Besøker du Tania Brugueras adresse eller kommer i kontakt med Kvinner i hvitt, vil de sikkert hjelpe deg med å finne adressen til Porno para Ricardos studio.) (Du kan lese mer om Tania Bruguera, El Sexto og Porno para Ricardo i andre innlegg på bloggen).

Bevegelsen for uavhengige bibliotek på Cuba er fremdeles en livskraftig organisasjon. De har filialer i Havanna og i en rekke andre byer og tettsteder. Jeg har ikke lykkes i få tak i adressene til de uavhengige bibliotekene. Jeg anbefaler norske turister med reiseplaner for Cuba å ta med seg en, to eller flere bøker fra listen jeg har nevnt, og gjerne også Hannah Arendts bok på spansk om «Origins of totalitarianism», og møte opp hjemme hos Tania Bruguera eller møte opp på søndag formiddag etter gudstjeneste ved en av den pasifistiske organisasjonen Kvinner i Hvitts ukentlige fredlige marsjer. Da vil du kunne spørre etter adresser til uavhengige bibliotek.

I Miami finnes Instituto de la Memoria Historica cubana contra el totalitarismo. De har laget en guide både på spansk og engelsk med steder turister som ønsker å se viktige steder for opposisjonelle på Cuba, kan besøke. Å besøke stedene som blir nevnt er ikke ulovlig, men du kan komme til å oppleve at sikkerhetspoliti kan komme bort til deg og stille deg noen spørsmål.

Et tettsted på Cuba mange nordmenn liker å besøke er Trinidad. I Trinidad finnes «El museo de los bandidos», bandittenes museum. På det nevnte instituttet i Miamis hjemmesider vil du også finne informasjon om de mange opprørene blant bønder på Cuba siden revolusjonen. Turister som har lest seg opp på forhånd vil kunne sette informasjonen museet i Trinidad gir om bondeopprørere inn i en større, kritisk ramme, og vil kunne stille guidene interessante oppfølgingsspørsmål en norsk turist vil ha glede av å se hvordan en guide håndterer.

Cuba lever av turisme. Turisme er blant de få næringsveiene på Cuba som det inkompetente og korrupte regimet ikke har klart å ødelegge. Å arrestere turister vil ikke bare skremme vekk turister, men også «trigge» de turistene som er mest spenningssøkende til å gjøre akkurat det som regimet da har vist at utløser arrestasjoner. Dette vet regimet, og vil ikke ønske å arrestere turister. Imidlertid må enhver turist som oppsøker steder regimet ikke liker at turister oppsøker, være forberedt på at de lovbruddene som regimet til vanlig ser gjennom fingrene med at turister utfører på Cuba, bruk av narkotika, ta i mot seksuelle tjenester fra prostituerte i alle aldre mot betaling, kjøre bil i fylla, kanskje også kjøpe ulovlige varer som sigarer uten statlig kontrollert godkjennelse, kan bli utgangspunkt for en arrestasjon. Det regimet ser gjennom fingrene med at turister gjør, vil turister som gjør noe regimet ikke liker, som å støtte opposisjonelle, kunne bli arrestert for.

Den norske regjering samarbeider med cubanske myndigheter om en fredsprosess mellom den colombianske marxist-geriljaen FARC og colombianske myndigheter. Norske myndigheter legger mye prestisje i å være tilretteleggere for pågående fredssamtaler i Havanna, men enda viktigere er prestisjen som følger med å være fredsskaper, for cubanske myndigheter. Castro-regimet ønsker neppe å oppleve diplomatiske komplikasjoner med norske styresmakter p.g.a. av at noen tilfeldige norske turister skulle ha samtaler med cubanske opposisjonelle.

Gravstedene til Orlando Zapata Tamayo og Pedro Luìz Boitel finner du opplysninger om i guiden. De døde begge av å sultestreike seg til døde. (Se gjerne innlegg om sultestreik som politisk våpen på bloggen). Å legge ned blomster, aller helst hvite i tråd med fargene til Kvinner i Hvitt, vil være en handling som kan gjøre at du kommer i kontakt med interessante mennesker og at du opplever mer spennende ting på reisen på Cuba enn turister flest gjør. Du kan også komme til å få noen morsomme historier å fortelle kolleger eller medstudenter når du er tilbake i Norge etter ferien. Er du en jusstudent, har juristutdanning eller har interesse for menneskerettigheter, kan et besøk til Cubalex’ kontorer i Havanna for en samtale med de som arbeider der, være av interesse. 



Skulle du besøke Museo de la revolucion, revolusjonsmuseet, i Havanna, er det enkelte av montrene som er interessante. Monteren der det blir forklart at Fidel Castro, måtte avskaffe alle andre politiske partier enn kommunistpartiet, for de hadde jo alle samarbeidet med Batista-regimet, er en hendelse det kan være på sin plass å be en tilgjengelig ansatt eller en tilstedeværende guide om å utdype begrunnelsen for. I museet vil du også se en stor karikatur av den styrtete diktatoren Batista, med store negerlepper, i tråd med svært utbredte rasistiske stereotypier på Cuba. Å stille et spørsmål ved om karikaturen ikke er en aning rasistisk, vil kunne utløse interessante reaksjoner fra museets ansatte eller fra tilstedeværende guider. (I det aller første innlegget på bloggen vil du kunne lese mer om rasisme på Cuba).

Skal du oppsøke Kvinner i Hvitts fredsmarsjer hver søndag på den 5. aveny i Havanna, kan du gjerne ha en hvit binders festet på skjorta eller T-skjorta, som et lite symbol på solidaritet med cubanske opposisjonelle, dersom du har lysst til det. Ta med en eske hvite binders fra Norge før du drar, dersom du ønsker det.

 


 


Nettstedet: Instituto de la Memoria historica cubana contra el totalitarismo:
http://www.cubamemorial.net/



Nyttige adresser:
Tania Brugueras adresse:
Calle Tejadillo, 214, e/Aguacate y Compostela, Habana Vieja.

 

Cubalex i Havanna:
Lindero No. 169 esq. Angeles, El Calvario, Arroyo Naranjo, La Habana, Cuba.

Videoer der Tania Brugera forklarer to av sine artistiske prosjekter:
Prosjektet fra 2009 hun forsøkte å gjenta 31. desember 2014.
https://www.youtube.com/watch?v=B3KOV26APlM

Et prosjekt om immigrasjon i USA:
https://www.youtube.com/watch?v=MFse5lawU5A

Et intervju om hennes kunst:
https://www.youtube.com/watch?v=tdsu0aCXctE

Leter du på nettet vil du sikkert finne nyere videoer om Brugueras politiske kunst.

Kilder: Som alltid på denne bloggen, er ICLEPS nettsider den viktigste kilden til så godt som alle artikler.

 

mandag 6. juli 2015

Om Obamas Cuba-politikk, uavhengige bibliotek og en guide for turister.




NB! En korrigering og en beklagelse: I forrige innlegg påstod jeg at en av de fem spionene, fra "the cuban five", var blitt leder for cubansk forfatterforening. Det var basert på en misforståelse fra min side. Jeg burde sjekket dette grundigere. Beklager! De uriktige opplysningene er nå fjernet.

Barack Obama har erklært at USA og Cuba vil opprette ambassader i hverandres respektive land. Kritikere mener Obama har gitt veldig mye i forhandlingene med Raul Castro, uten å få noe særlig tilbake i form av konsesjoner i forhold til demokrati, menneskerettigheter, frigivelse av politiske fanger og behandling av opposisjonelle. Man kan forsvare Obamas strategi ved å hevde at han ved å stille så godt som ingen krav overfor Castro-regimet, så kan ikke selv «hardlinerne», de mest dogmatiske og overfor USA mest uforsonlige innen regimet, skylde på USA for de manglende forbedringer i livskår utålmodige cubanere vil gjøre seg forhåpninger om i umiddelbar fremtid. Man kan hevde at USAs regjering slik har plassert «ballen» på regimets «banehalvdel».
Obama-Raul-cake
Likevel kan det være verdt å lytte til kritikere blant opposisjonelle cubanere, både i eksil-miljøet og på Cuba. Castro-dynastiet har i mer enn et halvt århundre lykkes i å diskreditere all politisk motstand fra eksilmiljøet som «CIA-lakeier», «Miami-mafia» eller bare «Miami», som for mange i internasjonal og i norsk presse er en diskvalifiserende betegnelse, som krever umiddelbar avvisning av alt av innhold i deres budskap.

De cubanske eksilmiljøene består av et bredt politisk spekter med det til felles at de ikke støtter totalitær kommunisme. At regimet har lykkes med å skape en forestilling i internasjonale medier om at hele det bredt sammensatte miljøet av eksil-cubanere i Florida, skulle ha som eneste motivasjon å få tilbake rikdommene den rettferdige, egalitære og sosialt omfordelende cubanske kommunismen skulle ha fordelt til folkets og de fattiges beste, er imponerende propaganda-arbeid fra Castro-dynastiets side.
Rodiles, conocido activista por los derechos humanos, impulsor de proyectos cívicos como Estado de Sats y el Foro por los Derechos y las Libertades tuvo que ser hospitalizado y someterse a una cirugía en el hospital Calixto García, tras recibir un fuerte puñetazo en la nariz que le ocasionó una fractura.
Antonio Rodiles, leder for SATS, cubansk uavhengig menneskerettighetsorganisasjon,
før og etter at han søndag ble banket opp av cubansk politisk politi
under marsjen sammen med Kvinner i Hvitt.
Kritikken av Obama fra Kvinner i hvitt og andre opposisjonelle for ikke å ha lyttet til og ha gitt den politiske opposisjonen på Cuba en stemme i forhandlingene om Cubas fremtid, er omtalt i nylige innlegg på bloggen. Obama nevnte i talen han holdt i forbindelse med åpningen av ambassader, at USA forbeholdt seg retten til å kritisere Castro-regimet når USA så det som nødvendig. 80 opposisjonelle ble arrestert etter Kvinner i Hvitts marsjer søndag 5. juli.

Obama antas å ville arrangere et besøk til Cuba før han går av etter presidentvalget i slutten av 2016. Paven forventes å besøke Cuba allerede i september.  Vil Obama ønske å reise før en ny amerikansk president er valgt, eller vil han vente til etter presidentvalget med å reise? Reiser Obama før, kan han komme til å påvirke presidentvalgkampen i Florida og påvirke mulighetene for demokratisk valgseier. Sannsynligheten taler for at han vil vente til etter at ny president er valgt. Da vil Obama kunne motta hyllest uten å behøve å tenke strategisk på hvordan han i det over syv tiår pågående politiske sjakkspillet mellom USA og Cuba, skal styre amerikansk politikk overfor Cuba.
Antonio Rodiles taler ved et møte
for cubanske opposisjonelle.

Obama kunne om han ville, ha støttet initiativet fra et samlet miljø av menneskerettighetsaktivister ledet av Antonio Rodiles, Berta Soler og Antunes, om et lovforslag om amnesti for alle politiske fanger, gjeldende ikke bare for de mellom 50 og 70 politiske fangene på Cuba. Det korrupte rettsvesenet på Cuba gjør bruk av fabrikkerte anklager mot dissidenter, og dissidenter blir dømt for lovbrudd regimet ser gjennom fingrene med at vanlige cubanere utøver, svartebørshandel. Dette har jeg skrevet om i et av de første innleggene på bloggen, om den manglende rettsstaten på Cuba. Mange politiske fanger er altså arrestert for økonomiske forbrytelser, og det forklarer ulike oppgitte tall for politiske fanger. Et tyvetall politiske fanger soner lengre fengselsstraffer, noen av dem straffer på opptil 20 år.
Regimet har lykkes med å definere de politiske fangene blant de 53 fangene USAs regjering i januar presset Castro-regimet til å sette fri, til en legal status som gjør det mulig for regimet å fengsle de samme menneskene på nytt uten nye straffeprosesser. De politiske dommene er altså ikke opphevet, men kun midlertidig satt i bero, for så lenge regimet ønsker. Lovforslaget menneskerettighetsaktivister har samlet seg om, vil således forsøke å tvinge frem løslatelse av alle politiske fanger, og samtidig ta fra regimet mulighet til på nytt å fengsle opposisjonelle som er blitt «midlertidig» frigitt. Siden Obama fremsatte kravet i desember om frigivelse av 53 politiske fanger, som et vilkår for å inngå i en normaliseringsprosess med Cuba, er det ikke urimelig å forvente at Obama kan finne det vanskelig ikke å stille seg bak et slikt krav i de videre forhandlinger med Castro-regimet om Cubas fremtid.

Latin-amerikansk litteratur er kjent for sammen med Cuba-entusiasten Ernest Hemingway å ha den korteste novellen noen gang skrevet. Hemingway skrev: Babyshoes for sale, never worn. I Latin-Amerika er novellen skrevet av Augusto Monteroso mer kjent: When he woke up, the dinosaur was still there, Cuàndo despertò, el dinosaurio todavìa estaba allì. Den tvetydige novellen er av de fleste tolket til å handle om militærdiktaturer, og mennesker som våknet opp til hver dag som et pågående mareritt med dinosaurer de aldri blir kvitt.


Cuando empecé este blog el dinosaurio todavía estaba allí...
Dinosaurer ved sengekanten.
 
I en artikkel på nettavisen til det cubanske instituttet for presse og ytringsfrihet, ICLEP, blir det spekulert på om ikke en Obama som ønsker å gå inn i historien som en utenrikspolitisk suksess, presidenten som løste opp den fastlåste situasjonen med den lille naboøya, vil komme til å erfare at når han går av som president vil det stå en glisende dinosaur ved sengen hans hver morgen.  Dinosauren i form av det totalitære diktaturet som han så sterkt undervurderte den strategiske sluheten til, og som han ble utmanøvrert av, viste seg kanskje å komme styrket ut av den endringen i USAs politikk hans administrasjon var arkitekt for.

En Guide for turister - Når sannheten først har våknet, så sovner den ikke igjen, La verdad despierta, nunca vuelve a dormirse (Josè Martì).


Den på bloggen tidligere nevnte kunstneren Tania Bruguera, har nylig fått opplyst at regimet har midlertidig utsatt på ubestemt tid rettssaken mot henne for å ha forsøkt å skape «offentlig uorden» ved å forsøke å arrangere en «performance» på Revolusjonsplassen i Havanna. Cubanere som møtte opp skulle få et minutt til å uttale seg i en mikrofon om hva de ønsket for framtiden. På denne måten forsøker regimet å ta luften av den internasjonale kampanjen som har vokst frem til støtte for Tania Bruguera og hennes krav om artistisk frihet og ytringsfrihet. Hennes legale status vil imidlertid være slik at regimet kan vente med å gjennomføre rettssaken til internasjonale medier har mistet interesse for Bruguera. Det nevnte lovforslaget om amnesti ville kunne være til hjelp også for hennes krav om artistisk frihet og ytringsfrihet.
Bruguera har et kunstverk utstilt i El museo de Bellas artes. Spør du som turist, en av guidene ved museet om du kan få se kunstverket Bruguera har fått stilt ut, vil du antageligvis få en interessant reaksjon fra guiden du spør.

En annen kunstner som er nevnt på bloggen er Danilo Maldonado, El Sexto. Nylig erklærte El Sexto ved hjelp av vennen Lia Villares, gjennom hennes Facebook-side, at han ville være sin egen advokat  ved rettssaken han siden han ble arrestert i desember, fremdeles ikke har fått vite når skal finne sted. Noen kilder oppgir at han er blitt dømt til tre år, men slik jeg har oppfattet det er strafferammen for forbrytelsen 3 år, men jeg har forstått det slik at han ikke har fått noen rettssak ennå. Han har i erklæringen påpekt at han ikke har drept noen og heller ikke angrepet noen militærforlegning med tanke på å styrte noen regjering, men kun har drevet med kunst.
Permalink til innebygd bilde
En tegning av El Sexto . Legg merke til de to grønne grisene
påskrevet navnene "Raul og Fidel".
Grafitti-kunstneren minner på denne måten om hvordan Fidel Castro da han i 1953 ble fengslet for å ha drept mennesker i angrepet på militærforlegningen Moncada. El comandante sonet likevel ikke mer enn 21 måneder, og under rettssaken fikk han lese opp den skrevne talen: «Historien vil tilgi meg», et dokument som har bygget opp under Fidels guddommeliggjøring på Cuba. Kanskje planlegger El Sexto, som snart har sittet 7 måneder i fengsel en lignende tale ved sin rettsprosess? Vil norske kunstnere og norsk presse da kjenne sin besøkelsestid?

El Sextos venn, Gorki Aguila, sanger i Porno para Ricardo, ble i mai arrestert for å ha forsøkt å henge opp en poster på veggen utenfor El museo de Bellas artes med budskapet: Sett El Sexto fri. Spør du som turist, guiden om hun kan fortelle deg hvor Aguila ble arrestert for å ha hengt opp posteren, vil du kunne få en interessant reaksjon. Ta gjerne også en selfie ved stedet Aguila ble arrestert. Studioet til punkergruppen Porno para Ricardo kan også være verdt et besøk. (Besøker du Tania Brugueras adresse eller kommer i kontakt med Kvinner i hvitt, vil de sikkert hjelpe deg med å finne adressen til Porno para Ricardos studio.) (Du kan lese mer om Tania Bruguera, El Sexto og Porno para Ricardo i andre innlegg på bloggen).
Bibliotecas Independientes de Cuba
Bevegelsen for uavhengige bibliotek
på Cuba ble stiftet i 2009. De har 42
biblioteker, filialer i Havanna,
Cienfuegos, Pinar del Rio, Santiago,
Camaguay og Las Tunas.

Bevegelsen for uavhengige bibliotek på Cuba er fremdeles en livskraftig organisasjon. De har filialer i Havanna og i en rekke andre byer og tettsteder. Jeg har ikke lykkes i få tak i adressene til de uavhengige bibliotekene. Jeg anbefaler norske turister med reiseplaner for Cuba å ta med seg en, to eller flere bøker fra listen jeg har nevnt, og gjerne også Hannah Arendts bok på spansk om «Origins of totalitarianism», og møte opp hjemme hos Tania Bruguera eller møte opp på søndag formiddag etter gudstjeneste ved en av den pasifistiske organisasjonen Kvinner i Hvitts ukentlige fredlige marsjer. Da vil du kunne spørre etter adresser til uavhengige bibliotek.

I Miami finnes Instituto de la Memoria Historica cubana contra el totalitarismo. De har laget en guide både på spansk og engelsk med steder turister som ønsker å se viktige steder for opposisjonelle på Cuba, kan besøke. Å besøke stedene som blir nevnt er ikke ulovlig, men du kan komme til å oppleve at sikkerhetspoliti kan komme bort til deg og stille deg noen spørsmål.
Et tettsted på Cuba mange nordmenn liker å besøke er Trinidad. I Trinidad finnes «El museo de los bandidos», bandittenes museum. På det nevnte instituttet i Miamis hjemmesider vil du også finne informasjon om de mange opprørene blant bønder på Cuba siden revolusjonen. Turister som har lest seg opp på forhånd vil kunne sette informasjonen museet i Trinidad gir om bondeopprørere inn i en større, kritisk ramme, og vil kunne stille guidene interessante oppfølgingsspørsmål en norsk turist vil ha glede av å se hvordan en guide håndterer.

Cuba lever av turisme. Turisme er blant de få næringsveiene på Cuba som det inkompetente og korrupte regimet ikke har klart å ødelegge. Å arrestere turister vil ikke bare skremme vekk turister, men også «trigge» de turistene som er mest spenningssøkende til å gjøre akkurat det som regimet da har vist at utløser arrestasjoner. Dette vet regimet, og vil ikke ønske å arrestere turister. Imidlertid må enhver turist som oppsøker steder regimet ikke liker at turister oppsøker, være forberedt på at de lovbruddene som regimet til vanlig ser gjennom fingrene med at turister utfører på Cuba, bruk av narkotika, ta i mot seksuelle tjenester fra prostituerte i alle aldre mot betaling, kjøre bil i fylla, kanskje også kjøpe ulovlige varer som sigarer uten statlig kontrollert godkjennelse, kan bli utgangspunkt for en arrestasjon. Det regimet ser gjennom fingrene med at turister gjør, vil turister som gjør noe regimet ikke liker, som å støtte opposisjonelle, kunne bli arrestert for.
Den norske regjering samarbeider med cubanske myndigheter om en fredsprosess mellom den colombianske marxist-geriljaen FARC og colombianske myndigheter. Norske myndigheter legger mye prestisje i å være tilretteleggere for pågående fredssamtaler i Havanna, men enda viktigere er prestisjen som følger med å være fredsskaper, for cubanske myndigheter. Castro-regimet ønsker neppe å oppleve diplomatiske komplikasjoner med norske styresmakter p.g.a. av at noen tilfeldige norske turister skulle ha samtaler med cubanske opposisjonelle.

Gravstedene til Orlando Zapata Tamayo og Pedro Luìz Boitel finner du opplysninger om i guiden. De døde begge av å sultestreike seg til døde. (Se gjerne innlegg om sultestreik som politisk våpen på bloggen). Å legge ned blomster, aller helst hvite i tråd med fargene til Kvinner i Hvitt, vil være en handling som kan gjøre at du kommer i kontakt med interessante mennesker og at du opplever mer spennende ting på reisen på Cuba enn turister flest gjør. Du kan også komme til å få noen morsomme historier å fortelle kolleger eller medstudenter når du er tilbake i Norge etter ferien. Er du en jusstudent, har juristutdanning eller har interesse for menneskerettigheter, kan et besøk til Cubalex’ kontorer i Havanna for en samtale med de som arbeider der, være av interesse.  
Skulle du besøke Museo de la revolucion, revolusjonsmuseet, i Havanna, er det enkelte av montrene som er interessante. Monteren der det blir forklart at Fidel Castro, måtte avskaffe alle andre politiske partier enn kommunistpartiet, for de hadde jo alle samarbeidet med Batista-regimet, er en hendelse det kan være på sin plass å be en tilgjengelig ansatt eller en tilstedeværende guide om å utdype begrunnelsen for. I museet vil du også se en stor karikatur av den styrtete diktatoren Batista, med store negerlepper, i tråd med svært utbredte rasistiske stereotypier på Cuba. Å stille et spørsmål ved om karikaturen ikke er en aning rasistisk, vil kunne utløse interessante reaksjoner fra museets ansatte eller fra tilstedeværende guider. (I det aller første innlegget på bloggen vil du kunne lese mer om rasisme på Cuba).

Skal du oppsøke Kvinner i Hvitts fredsmarsjer hver søndag på den 5. aveny i Havanna, kan du gjerne ha en hvit binders festet på skjorta eller T-skjorta, som et lite symbol på solidaritet med cubanske opposisjonelle, dersom du har lysst til det. Ta med en eske hvite binders fra Norge før du drar, dersom du ønsker det.
De uavhengige bibliotekene låner ut bøker, arrangerer studiesirkler
om litteratur og film, arrangerer kurs i menneskerettighetsarbeid og
leseopplæring og leksehjelp for barn i fattige strøk.

Saber leer, es saber andar - å lære å lese, er å lære å gå (Josè Martì).
 


Nettstedet: Instituto de la Memoria historica cubana contra el totalitarismo:
http://www.cubamemorial.net/

Jeg har også en skriftlig guide med de samme opplysningene, som PDF-fil. Den får jeg ikke til å legge ut på bloggen, men send meg en mail, så sender jeg den til deg per mail. Mailadressen min: janskart@gmail.com

Nyttige adresser:
Tania Brugueras adresse:
Calle Tejadillo, 214, e/Aguacate y Compostela, Habana Vieja.

Cubalex i Havanna:
Lindero No. 169 esq. Angeles, El Calvario, Arroyo Naranjo, La Habana, Cuba.

En hvit binders -
en måte å markere
solidaritet for nordmenn

En video (på spansk) der Antonio Rodiles forklarer hva som skjedde 5. juli, da han ble banket opp av det politiske politiet:
https://www.youtube.com/watch?v=305XilibeFA

Videoer der Tania Brugera forklarer to av sine artistiske prosjekter:
Prosjektet fra 2009 hun forsøkte å gjenta 31. desember 2014.
https://www.youtube.com/watch?v=B3KOV26APlM

Et prosjekt om immigrasjon i USA:
https://www.youtube.com/watch?v=MFse5lawU5A

Et intervju om hennes kunst:
https://www.youtube.com/watch?v=tdsu0aCXctE



Kilder: Som alltid på denne bloggen, er ICLEPS nettsider den viktigste kilden til så godt som alle artikler.

mandag 25. mai 2015

Politiske kunstnere på Cuba og digitale mediers mulige "subversive" innflytelse.




På Cuba utfordrer kunstnere det ensrettete maktapparatets krav om absolutt makt og kontroll over samfunnet. Uten ytringsfrihet, kritisk presse og kritisk kunst blir ikke et påstått ufeilbarlig og ensrettet statsapparat korrigert. Den cubanske rapperen Escuadron Patriota synger om den resignerte cubanske befolkning etter 56 år med Castro-styre, i en sang med tittelen «dekadense», (forfall). «Det er som vi er nedfryst i tiden, det er som om ingenting betyr noe for oss». (Se video i slutten av teksten). En meningsundersøkelse utført i hemmelighet på Cuba viste at 3 av 4 cubanere er redde for å si hva de mener offentlig.
Kunstner innen plastisk kunst, Tania Bruguera, forsøkte 30. desember å arrangere en «performance» på Revolusjonsplassen i Havanna, (tilsvarende Rådhusplassen i Oslo), slik det er blitt nevnt i forrige innlegg på bloggen. I kunstprosjektet «Jeg krever også» skulle en mikrofon gi alle som ønsket det et minutt til å dele med sine tilstedeværende landsmenn deres ønsker for framtiden på Cuba. Kunstneren vil i en rettsak bli stilt til ansvar for oppfordring til «offentlig uorden og motstand». Bruguera er blitt fratatt sitt pass, altså nektet utreise, og venter fremdeles på en rettsprosess som stadig blir utsatt.

Tania Bruguera under et kunstverk i 1997.

Bruguera har gjort cubaneres mulighet til å bruke internett og facebook til et tema i hennes utfordring av det totalitære regimets «sentraliserende perspektiv». Nyhetene om hennes initiativ «Jeg krever også» spredde seg i slutten av desember blant de få som hadde facebook eller den cubanske erstatningen for facebook. Bruguera inviterte i mars bekjente blant kunstnere på Cuba til et møte hjemme hos henne. Hun sendte ut invitasjonen til møtet på Facebook. Hun ønsket å tilbakevise den rådende forestilling på Cuba om at myndighetene evner å begrense all politisk bruk av Facebook.
Myndighetene strever med å opprettholde en politikk som strengt begrenser befolkningens bruk av internett. Castro-regimet strever med å skjule at de dobbelt-kommuniserer om å tillate internett til cubansk befolkning. Obama har lovet å tilby internett til alle cubanere. Visepresident Diaz Canel har lovet befolkningen det samme, men understreket at det må skje under kommunistpartiets kontroll. Sannheten er selvfølgelig at cubanske styresmakter forsøker å hindre fri tilgang til internett på ulike måter. En måte er å tilby ukentlige ferdige kontrollerte pakker med nedlastet underholdning fra nettet. Guillermo Fariñas satte egen helse på spill ved å sultestreike i 2006 for at befolkningen skulle få tilgang til internett. Fariñas ble belønnet med en internasjonal cyber-ytringsfrihetspris for sin innsats for Cubas befolknings rett til fri informasjon.
Myndighetene holder prisene på bruk av internett kunstig høye og har streng kontroll av de privatpersonene som får lisens på internett-konto. De fleste cubanere må oppsøke strengt kontrollerte internettkafeer der noen timers bruk av internett koster en månedslønn for en vanlig cubaner. Dyktige unge cubanske dataingeniører er imidlertid på Cuba i ferd med å skape en digital virkelighet som etterligner den frie internettvirkeligheten. Dataingeniørene har tatt utgangspunkt i et av regimet strengt kontrollert intranett, S-nett. S-nett er tilgjengelig i Havanna og omegn, og har etterlikninger av Wikipedia og Facebook.
Det i prinsippet ulovlige S-nettets etterlikning av fri internettvirkelighet ser myndighetene gjennom fingrene med så lenge de i underkant av 10 000 brukerne stilltiende aksepterer ikke å distribuere porno, ikke diskutere politikk og ikke forsøke å få tilgang til internett. Regimet har kontrollører som stenger brukere av intranettet ute for kortere eller lengre perioder avhengig av hvor alvorlig regimets representanter vurderer bruddet på de uskrevne reglene.

Bruguera utfordrer regimets skjøre og stilltiende kontrollregime ved å insistere på å bruke digitale medier til politisk bruk. Kunstneren utfordrer unge mennesker og kunstner-miljøer på Cuba i deres forståelse av hvor sterkt regimet evner å kontrollere den fremdeles svært begrensete utbredelsen av bruk av digitale medier på Cuba. Regimet frykter med rette at økt utbredelse av digitale medier kan undergrave regimets politiske makt. 
Den årlige Kunst-Biennalen finner sted i Havanna fra 16. mai til 22. juni. Kunstkuratorene som har planlagt Biennalen, har som nevnt i forrige blogginnlegg, valgt ikke å ha et avgrenset område i byen der kunst skal utfolde seg. Heller har kuratorene valgt å bringe kunsten ut til det cubanske folk i deres nærmiljøer rundt omkring i Havanna.

Siden Tania Bruguera av regimet er blitt forbudt å utøve sin kunst på Cuba, har hun svart med å opprette det hun beskriver som et pedagogisk prosjekt, et institutt for praktisk kunst. Mens Biennalen foregår i Havanna, leser Bruguera høyt og kommenterer Hannah Arendts «Origins of totalitarianism». Kunstneren skal sitte i 100 timer og lese høyt og kommentere fra den tyske filosofens bok om totalitære regimer der Arendt sammenligner totalitære trekk ved kommunisme og fascisme. Få av publikum vil tørre å høre på henne, men mange vil kunne få hennes monolog i opptak på mobiltelefoner. Vil opplesningene av Hannah Arendt bli formidlet gjennom minnepinner og mobiltelefoner, og vil også erstatningene for facebook bli anvendt? Vil også intranettet, S-nett, bli anvendt til å formidle Brugueras «subversive» buudskap og utfordring av Castro-dynastiets «sentraliserende perspektiv»?

Tania Bruguera durante su 'performance'. (14ymedio)
Tania Bruguera leser Hannah Arendt

Tania Brugueras internasjonale anerkjennelse som kunstner gjør at regimet ikke kan behandle henne like brutalt som regimet behandler opposisjonelle og andre kunstnere som utfordrer den absolutte makten på Cuba. Bruguera har blitt tildelt Herp Albert-prisen for sin plastiske kunst. I New York har Guggenheim Museum og Museet for moderne kunst, MoMa, sammen med andre anerkjente kunstinstitusjoner, kunstkritikere og kunstnere i Latin-Amerika, USA, Nederland og England, uttrykt solidaritet og anerkjennelse for Brugueras kunst.

Tania Bruguera ble i helgen nektet adgang til en utstilling på Det nasjonale kunstmuseet i Havanna, enda et av verkene hennes fra noen år tilbake er en del av den faste utstillingen. Myndighetene har startet reparasjon av veien utenfor der Bruguera bor, og altså har sitt nyopprettete institutt. Kunstneren svarte med å gå ut til veiarbeiderne og lese et utdrag fra Arendts verk der sivile rettigheter ble diskutert. Bruguera ble på søndag av nabolagskomiteer og hemmelig politi mot sin vilje fraktet til hennes mors leilighet. De som hadde dukket opp for å høre opplesninger av Hannah Arendt ble arrestert.  
Andre kunstnere blir behandlet mer brutalt. Forfatter og blogger Angel Santiesteban, er fengslet på grunnlag av fabrikkerte anklager. Esteban skrev nylig på bloggen med fra fengslet utsmuglete tekster, om et forslag fra datteren til Che Guevara. Esteban ironiserte over at Aleida Guevara hadde anbefalt den nå avdøde venezolanske presidenten Hugo Chavez å statlig-gjøre presse og TV-kanaler i Venezuela. Hun mente nasjonalisering av massemedia hadde vært så vellykket på Cuba. Reportere uten grenser krever Santiesteban satt fri.  

Angel Santièsteban

 
Grafittikunstneren, Danilo Maldonado, med kunstnernavn «El Sexto, ble arrestert i slutten av desember for å ha forsøkt å iverksette en «performance» i en park i Havanna med to griser, påskrevet navnene «Fidel» og «Raul».

Hvorfor griser? Den planlagte grise-performance På landsbygda er et vanlig rituale under offentlige fester å slippe en gis innsmurt i olje løs i gatene. Den som klarer å fange grisen, får ta den med hjem og spise den. Maldonado ville se om noen turte å fange griser det stod "Raul" og "Fidel" på. Under spesialperioden på 1990-tallet var det vanlig å ha griser eller drive andre former for "matauk" på verandaen eller i hagen blant mennesker som bodde i byen. I George Orwells "Animal Farm" er det grisen Kamerat Napoleon, med Stalin som referanse, som erklærer at noen er likere enn andre, og innsetter seg selv og de andre grisene som den nye herskerklassen. På spansk har "Animal farm" tittelen "Rebellion en la granja", "opprør på farmen". Maldonado skal bli tiltalt for oppfordring til opprør og for «krenkelser», men sitter fremdeles i fengsel. Han har ikke fått vite når en rettssak vil finne sted.
Et av medlemmene av punk-bandet Porno Por Ricardo, forsøkte sette opp en plakat utenfor kunstmuseet i Havanna der det stod «Frihet for El Sexto». Musikeren ble arrestert.
El Sexto har i april blitt tildelt Vaclav Havel-prisen for «kreativ dissens». 27. mai vil noen på El Sextos vegne motta prisen under Oslo Freedom Forum. Den rumenske tidligere presidenten som ledet komiteen for ytringsfrihetsprisen, Emil Constantinescu, uttalte: «En regjering som frykter en kunstner og hans arbeid manifesterer sin tyranniske natur.»
Danilo Maldonado, El Sexto.
 
Burde også norske kunstnere engasjere seg for Bruguera og andre forfulgte kunstnere på Cuba?














Tre relevante videoer:

Escuadron Patriota: Decadencia: (spansk med engelske tekster)
https://www.youtube.com/watch?v=bQPXTsTderI

Normi Queen: !Yo Tambìen exijo! (spansk, ikke tekstet)
https://www.youtube.com/watch?v=fzeFZNoSIdM

Yo Tambìen exijo - Aksjon i Tate Modern 18. april - solidaritetsaksjon. (Det snakkes engelsk)
https://www.youtube.com/watch?v=CThPLk-hR1w

mandag 18. mai 2015

Politisk kunst og ytringsfrihet på Cuba


På Cuba utfordrer kunstneren Tania Bruguera perspektiver på moderne politisk kunst utbredt innen norsk kunstliv om politisk kunsts manglende evne til å påvirke verden utenfor kunstverden. Bruguera utfordrer den cubanske, særegne totalitære varianten av kommunismens «sentraliserende perspektiv». Politisk utfordrende kunst har ingen plass i Castro-regimets totalitære krav om at alle cubanere skal underordne seg statens ideologi og makt. Med sin radikale konseptkunst har hun trengt inn i juridiske og politiske sfærer i den cubanske statsorganismen som forsvarer sitt «sentraliserende perspektiv» og streber mot total kontroll over den cubanske virkeligheten. Vil Bruguera lykkes med sine provokasjoner i å gjøre det ensrettete statsapparatet til medskapere i hennes «subversive» politiske kunstverk?
imagen
Tania Bruguera tematiserer ytringsfrihet i 2009
ved Kunst-Biennalen i Havanna.

Kunstneren Bruguera forsøkte 30. desember å arrangere en «performance» på Revolusjonsplassen i Havanna, (tilsvarende Rådhusplassen i Oslo). En mikrofon skulle gi alle som ønsket det et minutt til å dele med sine tilstedeværende landsmenn deres ønsker for framtiden på Cuba. Initiativet «Jeg krever også» førte til at Bruguera og flere demokratiaktivister ble arrestert for en kort periode.

17. desember offentliggjorde Barack Obama at amerikanske og cubanske myndigheter ville gå inn i forhandlinger for å normalisere forbindelsene mellom de to landene. Krav om endringer av styresettet i demokratisk retning og økt respekt for menneskerettigheter, ble formulert av USA. Kravene har Castro-regimet møtt med brysk avvisning og krav om respekt for Cubas «indre anliggender». Cubansk «nasjonal selvråderett« lar i følge regimet, seg ikke kombinere med presse- og ytringsfrihet, stemmerett ved åpne, demokratiske valg, en rettsstat som respekterer menneskerettigheter, organisasjonsfrihet eller krav om fri tilgang til internett. En meningsmåling nylig foretatt i hemmelighet på Cuba har vist at 3 av 4 cubanere er redde for å si hva de mener offentlig.
Etter 17. desember, er Tania Bruguera og flere andre som har utfordret begrensninger av ytringsfriheten, blitt arrestert. Kunstneren vil i en rettsak bli stilt til ansvar for oppfordring til «offentlig uorden og motstand». Bruguera er blitt fratatt sitt pass, altså nektet utreise, og venter fremdeles på en rettsprosess som stadig blir utsatt. Kunstneren har i protest meldt seg ut av det statlige kunstnerforbundet på Cuba, som har tatt myndighetenes side mot Bruguera.

Bruguera forsøker å skape sin egen «performance» og reaksjoner prosjektet har vekket, til elementer i et kunstprosjekt. Hun forsøker å inkludere i kunstprosjektet også den politiske prosessen og den rettsprosessen som formelt ikke har startet ennå. Hun er under konstant overvåking.

 
 
Det ensrettete, totalitære statsapparatet er ikke atskilt i lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter. Forståelse for formelle rettsprosedyrer i politi og rettsapparat er derfor mangelfull. Bruguera forsøker å bringe rettsprosessen som egentlig formelt ikke har begynt, inn for en internasjonal offentlighet der forståelse av rettsikkerhet og juridiske normer skiller seg fra forståelsen i Cubas diktatur. Hun vil konfrontere Cubas politiske virkelighet med internasjonale juridiske normer.
Myndighetene har forstått at de ikke vil klare å holde rettsprosessen unna internasjonal presses oppmerksomhet. Cubanske myndigheter forsøker å regissere en politisk prosess de trenger å få kontroll over før de formelt starter en rettsprosess mot henne. Cubanske myndigheter har laget en video der de utdyper sine synspunkter på hvorfor Brugueras person og kunstprosjekt er subversivt, skadelig, for det cubanske samfunnet. Videoen blir vist av representanter for sikkerhetspolitiet i lukkete visninger for kunstnere på Cuba.

Bruguera får ikke se videoen. I en blogg på nettet der hun har fått smuglet ut jevnlige, korte oppdateringer av den «kafkaske» prosessen hun blir utsatt for, belyser hun hvordan den vilkårlige rettsstaten på Cuba lar staten, påtalemakten, prosedere mot henne, den anklagete, men ennå ikke formelt tiltalte kunstneren. Myndighetene prosederer mot henne uten at verken hun eller hennes advokat har fått gjøre seg kjent med videoen. Videoen er blitt et saksdokument, i en ennå ikke påbegynt rettsprosess.
Mange av de som skal vitne i den forestående rettssaken er blitt gjort kjent med sakens innhold gjennom videoen. Videoen er et forsøk fra påtalemyndighetene i forkant av en ikke ennå begynt rettsprosess, på å forberede miljøet av kunstnere på Cuba hva de skal forventes å svare. Kunstnermiljøet blir forsøkt instruert hvilke tolkninger av Bruguera de skal gi uttrykk for når så rettsprosessen skal starte. Myndighetene forsøker å påvirke vitnene uten at Bruguera skal lykkes med å gjøre myndighetenes påvirkning av vitnene til en del av hennes kunstverk.

Samtidig som Bruguera iscenesetter sitt eget politiske kunstverk, har Kunst-Biennalen i Havanna funnet sted. Kunstkuratorene som planla Biennalen, valgte ikke å ha et avgrenset område i byen der kunst skulle utfolde seg. Heller valgte kuratorene å bringe kunsten ut til det cubanske folk i deres nærmiljøer rundt omkring i Havanna. Tanken var at Havannas befolkning skulle delta og være en del av de ulike kunstverkene som skulle utfolde seg blant byens befolkning. En kunstner fra Guatemala som deltok i Biennalen protesterte offentlig mot myndighetenes behandling av Bruguera. Biennalen avsluttes i slutten av mai. Klarer myndighetene å hindre Brugueras politiske kunstverk å samhandle med Havannas under Biennalen kunstdeltakende befolkning?
Tania Bruguera i et kunstverk fra 2012
der hun tematiserte immigrasjon.

Tania Bruguera har mottatt ikke bare solidaritet, men også anerkjennelse som kunstner fra internasjonale kunstnermiljøer. Den kinesiske kunstneren Ai Wei Wei har i likhet med kunstnere i USA, Canada, Nederland, Belgia, England og kunstnere og kunstkritikere i Latin-Amerika engasjert seg i solidaritet med Bruguera. Herp Albert Foundation utgir hvert år Herp Albert-prisen til fem innovative kunstnere innen fem kunstkategorier: dans, audiovisuell kunst, musikk, teater og visuell kunst. Bruguera får prisen for kreativ, dyktig og nyskapende visuell kunst. I New York har Guggenheim Museum og Museet for moderne kunst, MoMa, sammen med andre anerkjente kunstinstitusjoner uttrykt solidaritet og anerkjennelse for Brugueras kunst. En amerikansk kunstner uttalte under en demonstrasjon til støtte for Tania Bruguera i New York: «She’s creating a moment of expression during a time of oppression». 

Er kunstens utfordring med å nå utenfor kunstverden at kunstens dypsindighet da går tapt? Blir kunsten kunst gjennom kunstverdenens måte å behandle den på? Er Tania Brugueras politiske kunst forståelig også for mennesker som ikke lever i diktatur? Forsvinner kunstens dypsindighet i Brugueras politiske kunst på vei ut til den cubanske samfunnsvirkeligheten eller ut til den norske samfunnsvirkelighet? Vil Bruguera ved sitt politiske kunstverk lykkes i å utfordre den totalitære statens «sentraliserende perspektiv», og vil hennes «subversive» kunst kunne ta fra cubanerne noe av frykten og forandre den cubanske samfunnsvirkeligheten?

torsdag 22. januar 2015

Pressefrihet og ytringsfrihet må gjelde også på Cuba



Ytringsfrihet og politiske karikaturer ble ikke nevnt da attentatet mot Charlie Hebdo først 4 dager etter hendelsen ble omtalt av de ensrettete mediene på Cuba. Årsakene "politiske karikaturer" og "ytringsfrihet" ble ikke nevnt verken av Raul Castro eller av journalistene som kommenterte attentatet i Frankrike.
Danilo Maldonado, El Sexto

Etter at avtalen om normalisering av forbindelser mellom Cuba og USA ble annonsert 17. desember, er flere som har utfordret ytringsfriheten på Cuba, blitt arrestert. Obama har forsikret at respekt for menneskerettigheter og demokratiske reformer skal være tema under forhandlingene om normalisering. USAs regjering har imidlertid ikke uttrykt støtte til krav fra opposisjonen på Cuba om frihet fra vilkårlige fengslinger og andre menneskerettigheter. Opposisjonen ønsker innføring av demokratiske reformer som demokratiske valg, organisasjonsfrihet, pressefrihet og ytringsfrihet.
Castro-regimet håper blokaden fra 1962 etter hvert vil bli opphevet og landet kunne motta investeringer Cubas skakkjørte økonomi sårt trenger. Samtalene begynte 21. januar. 
Heller enn å fremme kampen for demokrati og menneskerettigheter på Cuba, frykter Normando Gonzales Hernandez, uavhengig journalist og vinner av Norges forfatterforenings ytringsfrihetspris i 2010, at avtalen Obama har inngått med Castro-regimet vil svekke kampen for demokratiske rettigheter. 

Republikanerne i Kongressen vil kreve demokratiske reformer for å akseptere den normaliseringen både Obama og Castro-dynastiet ønsker. Raul Castro har i sin presentasjon av avtalen med Obama før jul i ettpartidiktaturets nasjonalforsamling, forsikret om at det ikke vil bli noen endringer i det politiske systemet. Samtidig forsikret Castro forsamlingen om at regimet ville presse Obama til å gi dem de konsesjoner den republikansk kontrollerte Kongressen ikke vil kunne hindre Obama i å gi dem. 

Obama trenger aksept fra en Kongress kontrollert av republikanere som kun motvillig vil godta resultater fra de to regjeringenes forhandlinger. Republikanerne vil med sitt flertall ha makt til å hindre forhandlingsresultater bli til politikk der de har makt til det. Castro-dynastiet vil vite at republikanerne i Kongressen vil være i stand til å hindre oppnådde forhandlingsresultat som ikke også handler om demokratiske reformer. Det republikanske flertallet i den amerikanske Kongressen vil paradoksalt nok kunne gjøre det enklere for Obama å presse regimet til å gjennomføre demokratiske reformer i bytte mot økonomiske investeringer regimet sårt trenger.

Terroraksjonen mot ytringsfriheten i Paris har gitt regimet mulighet til i ro for internasjonale medier å innfri de krav Obama faktisk har stilt overfor regimet. Obama stilte som krav for å inngå forhandlinger at cubanske myndigheter satte fri 53 politiske fanger. Verken Obama eller Castro-dynastiet har vært villig til å offentliggjøre hvilke politiske fanger Obama krevde frigitt. Castro-dynastiet ville ha kontroll over hvilke politiske fanger de satte fri og vilkårene for frigivelsene. USAs regjering var redde for at republikanerne med sitt flertall i Kongressen ville kunne sette en stopper for tilnærmingen mellom USA og Cuba, dersom de fikk konkrete bevis for at de 53 fangene Obama krevde frigitt, ikke var identiske med de fangene Castro-dynastiet hadde satt fri. 

Allerede for 4 år siden lovet Raul Castro EU og Paven å sette fri alle politiske fanger. Til tross for krav fra Amnesty om frigivelse har internasjonale medier skrevet lite om de før jul rundt 100 politiske fangene på Cuba. Ved å frigi fangene mens alle vestlige medier var opptatt av Frankrike, oppnådde regimet minst mulig oppmerksomhet rundt de politiske fangene. De fleste frigitte fangene er frigitt på den betingelse at de ikke på nytt utfordrer regimet, og kan fengsles på nytt om regimet ønsker det.  

Etter 17. desember, er flere som har utfordret ytringsfriheten, blitt arrestert. En kvinne ble i romjulen arrestert for å ha plassert en dukke som lignet på Raul Castro i et gatehjørne i Havanna, men satt fri etter å ha sultestreiket. Grafitti-kunstneren Danilo Maldonado, kunstnernavn El Sexto, ble 26. desember arrestert for å ha forsøkt å iverksette en «performance» i en park i Havanna med to griser malt i grønt (militærfarge), påskrevet navnene «Fidel» og «Raul». El Sexto skal dømmes for krenkelse. Loven om fiendtlig propaganda gjør kritikk av regimet kriminelt. Dato for rettsak er ikke oppgitt. El Sexto er fremdeles i fengsel.

Tania Bruguera under en av sine "performance".

Kunstner og venstreintellektuell feminist Tania Bruguera vil i en rettsak bli stilt til ansvar for oppfordring til «offentlig uorden og motstand». Bruguera forsøkte 30. desember å arrangere en «performance» på Revolusjonsplassen i Havanna, (tilsvarende Rådhusplassen i Oslo). En mikrofon skulle gi alle som ønsket det et minutt til å dele med sine tilstedeværende landsmenn deres ønsker for framtiden på Cuba. Initiativet førte til at Bruguera og flere demokratiaktivister ble arrestert for en kort tidsperiode. Flere opposisjonelle ble pålagt husarrest med trusler om arrestasjon dersom de oppsøkte Revolusjonsplassen. Bruguera har i protest meldt seg ut av det statlige kunstnerforbundet på Cuba, som har tatt myndighetenes side mot henne. Kunstneren er fratatt passet og venter på rettsaken. (Diskusjoner om hennes kunst er vel verdt å følge på diverse blogger.)

Laritza Diversent
I et demokratisk system holdes utøvende, lovgivende og dømmende makt atskilt. På Cuba holder derimot det ensrettete statsapparatet sammen med et «Stasi»-lignende overvåkingspoliti befolkningen under kontroll og sikrer en elite rundt Castro-dynastiet makt og økonomiske privilegier. Fraværet av en rettstat rammer både opposisjonelle og vanlige mennesker. Laritza Diversent fra den uavhengige menneskerettighetsorganisasjonen Cubalex har påtatt seg å være El Sextos forsvarer i en rettsak. Hun mener politi, påtalemyndighet, domstoler og fengselsvesen preges av fravær av bevisførsel, rasistisk diskriminering, vilkårlige fengslinger, mangel på juridisk bistand i straffesaker, brutalitet og vold.
Det påstått ufeilbarlige statsapparatet har hatt absolutt makt i 57 år. De er aldri blitt korrigert av kritisk presse og ytringsfrihet. Raul Castro iverksatte i 2011 en kampanje for å bekjempe korrupsjon på Cuba. Cuba er av Transparency International i 2012 rangert som det 58., og i 2014 som det 63. mest korrupte land i verden. Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.