Romero mener det er mye å lære av sannhetskommisjonene i El
Salvador og Guatemala. ”Transitional
justice” er et omfattende tema. Han har studert en rekke slike
forsoningsprosesser i verden, og mener det er en FN-oppskriftsbok for
”transitional justice”. Men denne ”A,B,C -en” har som første skritt at det må
være en transisjon, et regimeskifte. Det kan ikke være de samme som fortsatt
sitter ved makten, understreker Romero. Han viser til en ”skinn-prosess”, som
regimet har satt i gang og visstnok kaller for en form for sannhetskommisjon.
Alfredo Romero, grunnlegger av Foro Penal. |
”Hva med chavistaene? Har de en videre plass i Venezuela
etter et regimeskifte?” spør jeg. ”Ja, men det er forskjell på chavistaer og
kriminelle. Kriminelle som har begått overgrep bør ikke få immunitet,
understreket Romero. Han viser til eksemplet med Argentina og Chile.
Straffefrihet for alvorlige forbrytelser er han imot. ”Hva med de som har
opplevd å bli torturert?” spør han meg.
”Men hva med Pinochet som ble arrestert i Storbrittania, og
nesten ble fengslet,” spør jeg. ”Skremmer ikke slike hendelser diktatorer fra å
risikere å gi fra seg makten, og gjør at de holder på makten uansett?” Romero
ser alvorlig på meg: ”Jo, det kan skje. Men dersom vi ikke straffeforfølger
diktatorer som bryter menneskerettigheter og begår forbrytelser mot
menneskeheten, hva sier vi til politiske ledere, som ønsker å gjøre seg til
diktatorer da? At det er greit å være diktator. Ønsker vi egentlig det?”
Jeg spør Romero om ideologiens betydning for lederskapet i
Maduro-regimet. ”Ønsker Maduro å bli martyr? Ønsker han å ende sitt liv lik Salvador
Allende, kjempende med gevær i hånd, for det han mener er rett?” Spør jeg. ”Maduro
ønsker ikke å bli martyr. Han tror ikke på ideologien, slik Chavez tross alt,
til en viss grad gjorde,” mener Romero.
Jeg spør Romero om Maduros kone, Cilia Flores, som i følge
cubanske opposisjonelle jeg har snakket med, hevder skal ha mye makt og skal ha
nære bånd til cubansk etteretning. Romero kjente ikke til forhold rundt kona
til Maduro, og var ukjent med informasjonen jeg delte med ham. Men Romero
påpekte at Flores er advokatutdannet og virker som en smart person, så hun har
nok innflytelse, mente han. Derimot mente han å ha fått bekreftet fra flere
kilder at cubanerne spilte en viktig rolle for å få Maduro til å bli utnevnt
til Chavez sin etterfølger.
Pepe Mujica - en respektert sosialist. |
Romero var imponert over Pepe Mujica, som alle kunne
respektere, også Høyre-folk. Mujica var en ordentlig sosialist, ikke en som
bare var opptatt av å berike seg. Det er uriktig å kalle Maduro for tilhørende
på venstresiden, for han har oppført seg som en grådig høyremann. Romero som ga
inntrykk at han hadde sympati for venstresiden i politikken, mente Maduro
overhodet ikke har ført en politikk som objektivt sett burde kunne defineres
som ”venstre-politikk”.
Jeg spør Romero om hva han mener om norske miljøer og
europeiske miljøer som støtter Maduro. Romero er kritiske til disse miljøene,
siden de gir regimet muligheten til å fremstille i deres propaganda at regimet
har støtte i en rekke land. Regimet kan i deres propaganda få styrket egen
fremstilling av at de få landene, de 53 som har uttrykt sin støtte til Guaidò ikke
er representative for alle verdens land og regjeringer. Cubanerne er verdens
beste diplomater, mener Romero. ”Se hvordan de har klart å skape splittelse i
OAS, og hvordan de har fått alle de karibiske øystatene til å støtte Cuba og
Venezuela”.
Romero nevner kort at han ser på det at Mexico og Lopez Obrador har
stilt seg nøytrale som en håndsrekning, tross alt. Om Mexico så ikke har
uttrykt eksplisitt støtte til Gauidò. Motstanderne av Maduro-regimet fikk ikke
så mye hjelp fra EU og de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa som de hadde
kunnet håpe på. Men Tsjekkia gjør ting som var viktige for dem, og har gitt dem
viktig støtte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.