Intervju med Felix Maradiaga

”Daniel Ortega kan ikke lenger levere stabilitet, fordi han har bevæpnet så mange para-militære. Sandinistlederen har gitt våpen til så mange grupper, som nå er ute av kontroll. Ortega har tidligere levert stabilitet i Sentral-Amerika, mot narkotikasmugling og mot migrasjon. Nå er han ikke lenger i stand til det”, sier Felix Maradiaga, professor i ”Social sciences”, på norsk sosiologi.

Felix Maradiaga er en av Nicaraguas ledende opposisjonelle, som har måttet flykte fra Nicaragua, og nå holder til i USA. Sosiologi-professoren lærer opp nicaraguanske studenter i ikke-vold og pasifistisk organisering. ”I det lange løp vil pasifisme vinne frem”, insisterer Maradiaga. Jeg intervjuet Mardiaga under hans besøk på Oslo Freedom Forum, 26-29 mai 2019.

Felix Maradiaga

”De nicaraguanske ungdommene har blitt oppdratt og utdannet med idealene om revolusjon og om å gjøre opprør. Nå får Daniel Ortega det rett i trynet, ”in his face”, sier Maradiaga. Pasifisme-forkjemperen fortsetter; ”Samtidig har de gamle revolusjonære heltene en aura av noe positivt de vet å benytte seg av. Det er lite støtte internasjonalt for de opposisjonelle. Men i USA er både demokrater og republikanere enige og har samme linje overfor Nicaragua.”

Det intellektuelle i utarbeidelsen av strategien i undertrykkelsen i Nicaragua er det Cuba som står for”, hevder Maradiaga. "Og ja, Ortega-regimet praktiserer definitivt ”sirkulasjonsprinsippet”." Jeg nevner at Alfredo Romero har forklart for meg om "sirkulasjonsprinsippet" i intervjuet jeg gjorde med den venezuelanske advokaten og menneskerettighetsforkjemperen tidligere samme måned.

Felix Maradiaga hevder at regimet per mai 2019 hadde arrestert i alt 1200 fanger, men at det akkurat i mai 2019 ikke var mer enn i overkant av 100 politiske fanger.

”CPC –ene, (Consejos de poder ciudadania, opprettet i 2007), nabolagskomiteene er viktige”, understreker Mardiaga. ”Men de skiller seg fra komiteene for forsvaret av revolusjonen på 80-tallet ved at de nå ikke er militære. Regimet har imidlertid også en rekke sympatisører som er ivrige. Regimet og politiet lar sympatisørene angripe demokrati-aktivister og andre”, påpeker sosiologi-professoren.

Jeg spør Maradiaga om domstoler, justis og rettferdighet i etterkant av et eventuelt regime-skifte etter uavhengige, rettferdige, åpne og transparente valg. Maradiaga svarer: ”Transitional justice – det er et nicaraguansk spørsmål. Men alle de som har opplevd lovbrudd mot sine familiemedlemmer har en rett til å få rettferdighet. Det internasjonale samfunnet har en rettsorden, som må opprettholdes”, understreker sosiologiprofessoren.

Para-militære grupper i Nicaragua

(Her vil jeg for egen del legge til at det er skrevet en rekke artikler i uavhengige nicaraguanske aviser om hvordan både para-militære grupper og andre grupperinger blant regimets støttespiller er redde for at eliten rundt Ortega skal inngå fred. De støttespillerne som har begått overgrep for å forsvare regimet og ”el Comandante” er redde å bli overlatt til eventuelle nye makthaveres justis, rettferdighet og på nytt gjenopprettede, uavhengige domstoler.

Intervjuet med Alfredo Romero er tidligere publisert her på bloggen. Sirkulasjonsprinsippet handler om å la mange politiske fanger sitte inne i kortere tid. Store deler av befolkningen får slik erfare at en person i deres nære krets kan fortelle dem om brutal behandling av mennesker, som har våget å vise sin motstand mot regimet. Regimet har heller mange politiske fanger som de gir kortere fengselsstraffer enn å gi for mange fanger lange fengselsstraffer. Slik spres frykt for å delta i demonstrasjoner blant befolkningen.

Men i Nicaragua er det også et stort antall politiske fanger som har sittet lenge i fengsel. I løpet av juli har mange av de som har sittet lenge i fengsel blitt sluppet fri, og myndighetene har lovet å slippe et stort flertall av dem fri fra fengsel. Fordi jeg har vært på ferie i Juli er jeg ikke helt oppdatert på hva som skjedd i Nicaragua i løpet av juli. Den nicaraguanske avisen La Prensa og andre uavhengige aviser vil kunne gi mer eksakt informasjon.)

Intervju med Felix Maradiaga på BBC - Hard Talk:
https://www.bbc.co.uk/programmes/w3cswj9h

La Prensa - Viktig uavhengig avis i Nicaragua.
https://www.laprensa.com.ni/

Tredje del av intervju med Alfredo Romero - Om "transitional justice".

Romero mener det er mye å lære av sannhetskommisjonene i El Salvador og Guatemala.  ”Transitional justice” er et omfattende tema. Han har studert en rekke slike forsoningsprosesser i verden, og mener det er en FN-oppskriftsbok for ”transitional justice”. Men denne ”A,B,C -en” har som første skritt at det må være en transisjon, et regimeskifte. Det kan ikke være de samme som fortsatt sitter ved makten, understreker Romero. Han viser til en ”skinn-prosess”, som regimet har satt i gang og visstnok kaller for en form for  sannhetskommisjon. 

Alfredo Romero, grunnlegger av Foro Penal.

”Hva med chavistaene? Har de en videre plass i Venezuela etter et regimeskifte?” spør jeg. ”Ja, men det er forskjell på chavistaer og kriminelle. Kriminelle som har begått overgrep bør ikke få immunitet, understreket Romero. Han viser til eksemplet med Argentina og Chile. Straffefrihet for alvorlige forbrytelser er han imot. ”Hva med de som har opplevd å bli torturert?” spør han meg.

”Men hva med Pinochet som ble arrestert i Storbrittania, og nesten ble fengslet,” spør jeg. ”Skremmer ikke slike hendelser diktatorer fra å risikere å gi fra seg makten, og gjør at de holder på makten uansett?” Romero ser alvorlig på meg: ”Jo, det kan skje. Men dersom vi ikke straffeforfølger diktatorer som bryter menneskerettigheter og begår forbrytelser mot menneskeheten, hva sier vi til politiske ledere, som ønsker å gjøre seg til diktatorer da? At det er greit å være diktator. Ønsker vi egentlig det?”

Jeg spør Romero om ideologiens betydning for lederskapet i Maduro-regimet. ”Ønsker Maduro å bli martyr? Ønsker han å ende sitt liv lik Salvador Allende, kjempende med gevær i hånd, for det han mener er rett?” Spør jeg. ”Maduro ønsker ikke å bli martyr. Han tror ikke på ideologien, slik Chavez tross alt, til en viss grad gjorde,” mener Romero.

Jeg spør Romero om Maduros kone, Cilia Flores, som i følge cubanske opposisjonelle jeg har snakket med, hevder skal ha mye makt og skal ha nære bånd til cubansk etteretning. Romero kjente ikke til forhold rundt kona til Maduro, og var ukjent med informasjonen jeg delte med ham. Men Romero påpekte at Flores er advokatutdannet og virker som en smart person, så hun har nok innflytelse, mente han. Derimot mente han å ha fått bekreftet fra flere kilder at cubanerne spilte en viktig rolle for å få Maduro til å bli utnevnt til Chavez sin etterfølger. 

Pepe Mujica - en respektert sosialist.

Romero var imponert over Pepe Mujica, som alle kunne respektere, også Høyre-folk. Mujica var en ordentlig sosialist, ikke en som bare var opptatt av å berike seg. Det er uriktig å kalle Maduro for tilhørende på venstresiden, for han har oppført seg som en grådig høyremann. Romero som ga inntrykk at han hadde sympati for venstresiden i politikken, mente Maduro overhodet ikke har ført en politikk som objektivt sett burde kunne defineres som ”venstre-politikk”.

Jeg spør Romero om hva han mener om norske miljøer og europeiske miljøer som støtter Maduro. Romero er kritiske til disse miljøene, siden de gir regimet muligheten til å fremstille i deres propaganda at regimet har støtte i en rekke land. Regimet kan i deres propaganda få styrket egen fremstilling av at de få landene, de 53 som har uttrykt sin støtte til Guaidò ikke er representative for alle verdens land og regjeringer. Cubanerne er verdens beste diplomater, mener Romero. ”Se hvordan de har klart å skape splittelse i OAS, og hvordan de har fått alle de karibiske øystatene til å støtte Cuba og Venezuela”.

Romero nevner kort at  han ser på det at Mexico og Lopez Obrador har stilt seg nøytrale som en håndsrekning, tross alt. Om Mexico så ikke har uttrykt eksplisitt støtte til Gauidò. Motstanderne av Maduro-regimet fikk ikke så mye hjelp fra EU og de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa som de hadde kunnet håpe på. Men Tsjekkia gjør ting som var viktige for dem, og har gitt dem viktig støtte.

Jeg spurte Romero om hvilke utfordringer Venezuela ville stå overfor når Maduro-regimet falt og rettsstaten skulle gjenopprettes? ”Det byr ikke på noen store problemer. Det handler bare om å ansette uavhengige dommere i domstolen, gjerne på livstid, slik det er i USA. Så må man sikre uavhengige institusjoner i stedet for kameraderi. Da faller ting fort på plass”, mente Romero.