Kan Norges utenriksminister bidra til å hindre en utvikling i Venzuela mot voldelig konfrontasjon og tap av menneskeliv?

Kan Norge bidra til å hindre Venezuela i å gå fra sosialt, økonomisk og politisk kaos til voldelige konfrontasjoner og tap av menneskeliv? Norge har samarbeidet nært med Castro-regimet på Cuba i den pågående fredsprosessen i Colombia mellom regjering og Farc-gerilja. Kan Utenriksminister Børge Brende bruke politisk kapital og tillit til å overtale Cuba til å legge press på Maduros regjering til å sette sammen en samlingsregjering i Venezuela?


Børge Brende på Cuba

Castro-regimet har stor innflytelse blant chavistene i Venezuela. De cubanske lederne har nære personlige bånd til lederne blant chavistene, og Cuba har mange militære rådgivere til stede i Venezuela. Oljeprisene har falt, så Castro-regimet er mindre avhengige av den økonomiske byttehandelen med Venezuela. Siden begynnelsen av 2000-tallet har Castro-regimet byttet billig olje mot leger, idrettsinstruktører, og aller viktigst, i cubansk ekspertise i undertrykkelse av opposisjonelle.

Castro-regimet har siden Obama annonserte politikken for normalisering av relasjonene mellom Cuba og USA, oppnådd mye, men unngått å gi konsesjoner i forhold til demokrati og menneskerettigheter på Cuba. Kanskje har det likevel vært klokt av USAs regjering, EU, europeiske land, paven, de fleste latin-amerikanske ledere og alle andre utenlandske politiske aktører, å ikke stille krav. Slik har de tatt fra Castro-regimet konspirative argumenter om at opposisjonen som ønsker demokratiske reformer og respekt for menneskerettigheter, står i ledtog med utenlandske imperialister. Regimets propaganda er blitt mindre effektiv, samtidig som regimet har mistet informasjonsmonopolet. Internett er blitt mer utbredt samtidig som illegale, opposisjonelle aviser har økt i antall og omfang.  

Opposisjonen på Cuba stiller seg imidlertid uforstående til hvorfor Castro-regimet bør få beholde intakt sin totalitære maktposisjon. I løpet av 57 år har Castro-dynastiet gjort Cuba til det U-landet det i latin-amerikansk sammenheng ikke var før revolusjonen. Cuba er i løpet av mer enn et halvt århundre med korrupsjon, nepotisme, vanstyre, stagnasjon og undertrykkelse av all opposisjon, blitt et u-land, også i latin-amerikansk sammenheng. Likevel, om så USA, EU, europeiske land, paven og latin-amerikanske ledere ikke ønsker å samle seg om krav om frigivelse av alle politiske fanger, demokratiske reformer i form av frie valg, respekt for presse- og ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og respekt for menneskerettigheter på Cuba, så kan kanskje USA, EU og paven stille krav til Castro-regimet om å trekke ut cubanske militære rådgivere i Venezuela? Kravet kunne være en betingelse for videre innrømmelser om og forbedrete økonomiske betingelser for det totalitære kommunistiske diktaturet på Cuba?


Maduro blir forvirret av å lytte
 til både Fidel og Raul, og vet ikke hva han skal gjøre,
i følge karikaturtegning.

Om ikke annet så kunne kanskje USA, EU og paven begynne å snakke om tilstedeværelsen av cubanske militære rådgivere med kompetanse i politisk undertrykkelse i Venezuela? Det ville kanskje gjøre det mer politisk belastende for Castro-regimet å utøve destruktiv politisk innflytelse i et Venezuela som synes å trues av nært forestående voldelige konfrontasjoner og tap av menneskeliv. Kan et konstruktivt politisk press bli etablert mot Castro-regimet om å gjøre sitt til å bidra til en utvikling i Venezuela mot samarbeid og forsoning?  


Demonstrasjoner i Venezuela

  

Skal Maduro fortsette kursen han nå er på, full konfrontasjon mot alle meningsmotstandere i Venezuela, vil hjelpen fra cubanske militærrådgivere i å bryte ned opposisjonelle og kontrollere demonstrasjoner, være viktig for Maduros regime. Kan Cuba overtales til å spille samme konstruktive rolle i Venezuela, som de foreløpig synes å ha spilt i fredsprosessen i Colombia? Kan Latin-Amerika-kyndige norske forskere tenke kreativt om hvorvidt den politiske kapitalen fredsprosessen i Colombia har gitt Norge, kan brukes til å hindre at Venezuela beveger seg videre mot en voldelig konflikt og tap av menneskeliv?

En faustisk skikkelse av en kunstner på Cuba og en norsk danser og kritiker av Castro-regimet

I Norge er «El comandante» av mange betraktet som den handlekraftige, karismatiske, veltalende, kule diktatoren med det flotte skjegget. Mange kvinner, mange kunstnere og intellektuelle har latt seg fascinere av lederen for militærdiktaturet, som liker å gå i uniform.



I 2008 mottok Alicia Alonso en medalje av Fidel Castro
for lang og tro tjeneste for dans på Cuba.

En fascinerende skikkelse i Cubas offentlige liv er ballettdanseren Alicia Alonso. Myten om Faust forteller om en ambisiøs vitenskapsmann/kunstner som selger sin sjel til djevelen for å oppnå suksess. Den unge, vakre, talentfulle, perfeksjonistiske ballettdanserinnen var riktignok en etablert verdensstjerne før Fidel Castro kom til makten i 1959. Hun avviste Fidels amorøse tilnærmelser.



En ung Alicia Alonso



Alonso var kjent for sine tolkninger av Giselle og Carmen. Hun etablerte i 1948 sitt dansekompani som senere ble til Nasjonalballetten på Cuba. Castro trengte å få sitt regime til å fremstå som pioner for kunst og kultur. Alonso ble gitt frie tøyler og store ressurser til å gjøre den nasjonale balletten på Cuba til å bli blant de ledende i verden. Hun styrte med jernhånd og profesjonalitet.

 

I motytelse har hun vært fullstendig lojal mot Castro-dynastiet, og aldri kritisert overgrep regimet har begått. Hun beskyttet imidlertid de homofile blant hennes dansere mot regimets undertrykkelse. I årene etter revolusjonen ble homofili sett på som borgerlig og kapitalistisk dekadense. Homofile ble sendt på arbeidsleir, men ikke Alonsos homofile dansere.

 

Den nå 94 år gamle damen som siden hun var 20 har slitt med alvorlige problemer med synet, er nå blind. Måten hun klarte å være blant verdens beste ballettdanserinner langt opp i 40-årene, til tross for sin svaksynthet, er en fantastisk historie. Når Nasjonalballetten på Cuba har forestillinger ankommer Alonso til sist ærestribunen og alle de stolte cubanerne reiser seg og klapper for henne. Så kan forestillingen begynne. To ganger har jeg sett nasjonalballetten på Cuba. Det er en opplevelse.



Danserinne med cubanske røtter, Alexandra Joner

 Alle dansere og kunstnere lar seg imidlertid ikke besnære av Fidel Castros diktatur. Den norske danserinnen og sangerinnen Aleksandra Joner har cubanske røtter. Joner har vist at hun står opp for ytringsfrihet og har vist sin motstand mot det cubanske diktaturet. I 2010 deltok hun i en demonstrasjon utenfor den cubanske ambassaden i Drammensveien. Konsulen, som også er kona til ambassadøren, kom ut for å ta bilder av alle som demonstrerte. Alexandra Joner motsatte seg å bli fotografert og satte hånden sin foran fotoapparatet. Konsulen beit da Joner i armen. Joner måtte på sykehus og få diverse sprøyter. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre sendte en advarsel i form av en note til den cubanske ambassaden om uakseptabel diplomatisk adferd.

Det er viktig å prøve å forstå den cubanske ambassadens side av saken. Ambassadøren og konsulen er ikke vandt til folkelige demonstrasjoner på Cuba. På Cuba har eliten et hemmelig politi, CNI, som hindrer at personer i ansvarsfulle posisjoner blir utsatt for folkets mishagsytringer. Joner og andre demonstranter bør utvise mer forståelse for at det tross alt er personalet ved diktaturets ambassades jobb å ha oversikt over miljøet av eksil-cubanere og cubansk-ættete i Norge. Å fotografere demonstranter er en del av jobben deres.

Psykoanalytiker, kommunist og elev
av Sigmund Freud, Wilhelm Reich

Den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reich bodde på 1930-tallet i Norge. I sin bok «Fascismens massepykologi» forklarer han hvordan autoritære samfunn skaper mennesker med seksuelt undertrykkete personligheter, som blir mottagelige for totalitære ideologier. Kanskje klarte ikke konsulen med sin oppvekst i et totalitært regime å kontrollere sine følelser? Alexandra Joner ble tross alt i 2012 av mannebladet» Mann» kåret til Norges mest sexy kvinne.

Kommunistlederen Leo Trotskij oppholdt seg i Norge, i 1935-36. I desember 1936 ble han utvist fra Norge. Under sin tid i Norge oppholdt han seg i Ringebu og i Hurum. Han ble pålagt ikke å drive med politikk mens han var i Norge. Mullah Krekar ble også forsøkt forvist fra Oslo for å hindres i å drive politikk. Jeg vil ikke foreslå noen begrensinger av de cubanske diplomatenes politiske virksomhet, slik det cubanske diktaturet begrenser egen befolknings mulighet til å drive politisk virksomhet, men…



Leo Trotskij satte pris på turer i fjellet under sitt opphold i Norge.

Alexandra Joner skal delta i Melodi Grand Prix. På Cuba er ikke styresmaktene vandt til at regimekritikere blir omtalt i media. Å lese om utfordrende kledde regimekritikere i norske aviser kan de kommunistiske diplomatene oppleve som krenkende. Sterke følelser kan bli utløst hos diplomatene med oppdragelse fra det kommunistiske, totalitære diktaturet. Kunne justisminister Anundsen kanskje midlertidig forvise ambassadøren og konsulen til et sted utenfor Oslo, i alle fall under den helgen MGP skal foregå? Kan Kyrkjesæterøra være et alternativ?

Utenriksminister Børge Brende overbeviser cubanske myndigheter
om viktigheten av å respektere menneskerettigheter.

Utenriksminister Børge Brende har samarbeidet nært med cubanske myndigheter i fredsprosessen i Colombia, som har foregått i Havanna. Brende kunne kanskje holde representantene for det cubanske regimet i Norge med selskap på Kyrkjesæterøra under helgen da MGP foregår? Utenriksministeren kunne slik vise cubanske myndigheter at han holder seg langt unna alle cubanere som kritiserer Castro-dynastiet, og at dette også gjelder nordmenn med cubanske røtter. Brende kan benytte helgen sammen med representanter for cubanske myndigheter til å ta opp norske myndigheters syn på menneskerettigheter på Cuba. På Kyrkjesæterøra vil norske myndigheters menneskerettighetsdialog med cubanske myndigheter kunne foregå uforstyrret. Tema cubanske myndigheter opplever som sensitive vil kunne bli adressert av Brende uten at norske eller internasjonale media får anledning til å forstyrre menneskerettighetsdialogen.

Vinner Alexandra Joner Melodi Grand Prix?