Obama brøt en barriere ved det Pan-amerikanske Forbunds møte 10-11. april. Han møtte cubansk opposisjon. Siden Obama 17. desember annonserte at forhandlinger om normalisering av forbindelser skulle starte, har amerikanske myndigheter med unntak av den amerikanske forhandlingslederen; Roberta Jacobsons frokostmøte i Havanna, akseptert krav fra cubanske myndigheter om «å respektere» Cubas «indre anliggender», og ikke ha kontakt med opposisjon.
Barack Obama holdt tale ved kongressen for sivilt samfunn i Panama. |
I Panama ble det arrangert en parallell kongress for sivilt
samfunn. I Cubas altomfattende, totalitære statsstruktur er organisasjonene
regimet har utnevnt til ved kongressen å representere «sivilt samfunn» på Cuba
i realiteten ikke uavhengige, ikke-statlige, «frivillige organisasjoner».
Regimets utnevnte representanter er tvert imot deler av en totalitær
statsstruktur kjennetegnet ved nabolagskomiteer, informanter, vilkårlig
rettsstat, «stasi-lignende» hemmelig politi, mangel på demokratiske rettigheter
og manglende respekt for menneskerettigheter.
Roberta Jacobson, forhandlingsleder for amerikanske myndigheter i forhandlingene med Cuba. Ved siden av en henne sitter en av de to cubanske opposisjonelle som møtte Obama på møtet i Panama, Manuel Cuesta Moura |
Men i Panama har ikke Castro-dynastiet lyktes med å hindre
opposisjonelle organisasjoner i få delta ved latin-amerikanske demokratiske
institusjoner som Det Pan-amerikanske Forbund. Da regimet innså at
regimekritikere ville bli invitert til kongressen for sivilt samfunn, forsøkte
regimet å bestemme hvilke regimekritikere som skulle få være til stede ved
kongressen. De «moderate» og av regimet aksepterte regimekritikerne rundt
miljøet «Cuba Posible», forsøkte regimet å presse arrangørene i Panama til å
akseptere at skulle ha fulle deltakerrettigheter ved siden av de opposisjonelle
organisasjonene som ble invitert av arrangørene. De «moderate» regimekritikerne
skulle altså ha overdøvet de reelle opposisjonelle, dersom regimet hadde fått
det slik de ønsket.
De reelle opposisjonelle skulle ha deltatt på kongressen
sammen med de av regimet utnevnte representanter for det de kaller «sivilt
samfunn». Ved åpningen av den parallelle kongressen for sivilt samfunn i
Panama, forsøkte imidlertid representantene for det cubanske og venezolanske regimet
å hindre de inviterte opposisjonelle i å delta. De ropte «terrorister», «kjøpte
og betale leiesoldater», «mark», revolusjonære slagord og andre ukvemsord til
de opposisjonelle cubanerne til stede ved kongressen. Kongressen ble utsatt i
flere timer. Da de ikke lyktes med demonstrasjonene, marsjerte representantene for
de to diktaturenes såkalte sivile samfunn ut av kongressen, og boikottet
kongressen for sivilt samfunn.
I Panama besøkte Obama den parallelle kongressen for sivilt
samfunn. Obama møtte to cubanske opposisjonelle. Den ene var
menneskerettsjuristen Laritza Diversent, leder av Cubalex, en uavhengig
menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for rettssikkerhet,
menneskerettigheter og bekjempelse av rasisme på Cuba. Obama sa på møtet at
«sterke nasjoner frykter ikke sivile organisasjoner», og «hvis en person blir
satt i fengsel bare for å stille spørsmålstegn ved utøvelse av makt, da handler
denne personen riktig». Obama sa også «Det sivile samfunn er våre lands
samvittighet».
Castro-dynastiet og cubanske opposisjonelle strides om
symboler. Den latin-amerikanske frigjøringshelten og poeten Josè Martì
(1853-95) var cubaner. Det siste tiåret har Castro-dynastiet forsøkt å erstatte
den revolusjonære kommunismens geriljahelt, argentineren Che Guevara, med Cubas
frigjøringshelt Martì innenfor Cubas revolusjonære mytologi. Opposisjonelle
organisasjoner på Cuba forsøker imidlertid å definere Martì som sin frigjøringshelt
i det de ser som pasifistisk frigjøringskamp mot et kommunistisk diktatur. På
Martìs fødselsdag 28. januar forsøkte opposisjonelle organisasjoner på Cuba å
legge ned krans på nasjonalheltens gravmonument i Havanna. De opposisjonelle
ble da arrestert av regimet som ville nekte det de forsøker å definere som
«forrædere» og «terrorister» i å gjøre Martì til kritikerne av regimets symbol
for frigjøring.
I Panama City er det imidlertid også et monument for den
latin-amerikanske frigjøringshelten Josè Martì. Onsdag arrangerte
representanter for cubanske opposisjonelle organisasjoner invitert til
kongressen i Panama, kransenedleggelse på den cubanske nasjonalheltens monument
i Panama. Ansatte ved den cubanske ambassaden i Panama angrep da fysisk de
cubanske opposisjonelle ved monumentet. Panamas politi måtte gripe inn, og
kunne ikke arrestere ambassadepersonell med diplomatisk immunitet, men måtte
frakte vekk de opposisjonelle cubanerne fra de rasende cubanske
ambassadeansatte som på fremmed jord forsvarte det de så som sin nasjonale
frigjøringshelt.
En ansatt ved den cubanske ambassaden i Panama City, en etteretningsoffiser, ledet angrepet mot de opposisjonelle ved Jose Marit-monumentet. |
Internasjonale medier skrev om Castro-regimets representanters bøllete atferd overfor cubanske opposisjonelle i Panama. For å skjule for vanlige cubanere at de dummet ut seg og regimet i Panama, ble de mottatt som helter ved flyplassen i Havanna av visepresident Miguel Diaz Canel, og berømmet for sin heltemodige innsats mot de kontrarevolusjonære. De kommenterte imidlertid til cubansk presse at de følte at de var blitt lurt inn i en «atmosfære av fiendtlighet» ved kongressen i Panama, siden det altså fikk være opposisjonelle til stede ved kongressen.
Opposisjonelle som ble igjen på Cuba, som ikke ble invitert
til Panama, arrangerte imidlertid også konferanser for «sivilt samfunn» i
Havanna og Santiago. All elektrisitet og all mobiltrafikk ble sperret for disse
gruppene av regimet, så lenge kongressen i Panama foregikk.
Etter at kongressen var over har regimet benyttet
anledningen til å trakassere og arrestere en rekke opposisjonelle for kortere tids
fengslinger. i forkant av møtet var regimet forsiktig, da oppmerksomheten fra
internasjonale medier var stor. I etterkant av kongressen vet regimet at
internasjonale medier har mistet interessen for Cuba for en stund fremover. For
regimet er det viktig å vise opposisjonen, at om de har kunnet tilta seg
friheter og få internasjonal oppmerksomhet ved anledninger som kongressen i
Panama, kommer det en hverdag etterpå da de opposisjonelle igjen er prisgitt
myndighetenes behandling av dem.
Et amerikansk meningsmålingsfirma har i
hemmelighet foretatt en meningsmåling på Cuba. Tre av fire cubanere skal ha
sagt at de var redde for å si hva de mente offentlig. Spørsmålet er hvor lang
tid det tar før tilstrekkelig mange cubanerne mister frykten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.