På Cuba er noen likere enn andre.

Revolusjonen i 1958 hadde nok som målsetning å skape et samfunn preget av likhet. På Cuba i dag er noen likere enn andre. Etter 56 år med Castro-brødrenes eneveldige makt er de sosiale forskjellene store på Cuba.



Tidligere ansatt med ansvar for Fidel Castros
 sikkerhet, Juan R. Sànchez, har skrevet
 en bok om Fidels luksusliv.

En taxisjåfør forklarte for meg de store sosiale forskjellene som har oppstått på Cuba de siste årene, og særlig under Rauls reformer. «De som har en jobb med tilknytning til turistindustrien eller enda bedre en jobb i de få utenlandske firmaene som er etablert på Cuba, har gode økonomiske kår sammenlignet med den øvrige befolkningen», forklarte taxisjåføren. «Cubanere foretrekker usikre jobber der de kan håpe på tips fra utlendinger i dollar. I arbeid deres utdannelse gjør dem kvalifiserte til, tjener de luselønn i form av mellom 15 og 20 dollar i måneden», (rundt 150 kroner i måneden). Han utdypet: «Mange cubanere er avhengige av tilsendte penger fra slektninger som bor og jobber i utlandet. De familiene av cubanere som verken har jobb i turistindustri eller får tilsendt penger fra utlandet, møter jeg av og til i bruktbutikkene for salg av klær», fortalte han. «Disse har det tøft på Cuba i dag.»

Taxisjåføren så frem til at en ny generasjon ved partibyråkraten Miguel Diaz Canel skulle overta og gjennomføre kraftige reformer han mente var nødvendige på Cuba. Taxisjåføren var positiv til Rauls reformer, men mente den gamle «revolusjons-generasjonen» ved Castro-brødrene ikke ville være i stand til å gjennomføre de nødvendige reformene.



Sanchez' bok forteller om Fidels 20 storgods,
en øy og tre yatcher til disposisjon.

Raul Castro iverksatte i 2011 en kampanje for å bekjempe korrupsjon på Cuba. Cuba er av Transparency International i 2012 rangert som det 58., og i 2014 som det 63. mest korrupte land i verden. Bør den cubanske befolkningen likevel stole på at den påbegynte økonomiske transformasjonsprosessen ikke vil ende med at de som sitter på medie- og informasjonsmonopol ivaretar interessene til sin egen gruppe av partibyråkrater?

Vil Castro-dynastiet sikre seg selv nøkkelposisjoner og privatisert eiendom i det nye økonomiske systemet som er i ferd med å oppstå på Cuba?

Bilde av Fidel og sønnen Fidelito -
"En dag skal alt dette bli ditt, min sønn",
 eller sa Fidel noe annet til sønnen sin?

Jeg spurte taxisjåføren om han kjente til den overgangen fra statsdirigert planøkonomi til markedsøkonomi som hadde foregått i Russland og i Øst-Europa etter murens fall. «Vi cubanere får ikke noe informasjon om dette i TV-kanalene eller i Grandma», svarte taxisjåføren. (Grandma er Cubas svar på Sovjets «Pravda»). Elitene i kommunistpartiet er ikke ukjente verken med transformasjonsprosessene som foregikk i kommunistlandene etter murens fall eller overgangsprosessene til kapitalisme i Kina og Vietnam, land kommunistpartiets elite på Cuba forsøker å herme etter.

I slutten av september 2013 besøkte Fidelito Castro, Fidels sønn, Norge. I NRK Radio fikk han uimotsagt fremheve hvor udogmatiske regimet nå var blitt. Regimet var i følge ham, kun opptatt av å innføre på Cuba økonomiske virkemidler som kunne forbedre den cubanske økonomien, uavhengig av ideologiske merkelapper. På vegne av regimet fikk han også lov å understreke med hvilket alvor de ville hindre at transformasjonsprosessen fra planøkonomi til markedsøkonomi skulle skje for raskt, slik han bekymret seg for at det var i ferd med å skje i Vietnam. Fidelito fikk ingen spørsmål om brudd på menneskerettigheter eller andre kritiske spørsmål. Intervjuet ble avsluttet med et spørsmål vi, i følge journalisten, alle lurte på, nemlig; «Hvordan går det med helsa til Fidel?». Fidelito kunne forsikre om at det stod bra til med pappaen hans, el comandante.

Fidelito Castro - Fidels sønn.

 

 

Venezuelas onde sirkel

Venezuela er havnet i en økonomisk og politisk ond sirkel. Fallende oljeinntekter gir mindre penger til import. Det fører til varemangel, misnøye og sosial uro. Heller enn å møte økonomisk krise med reelle reformer har President Nicolas Maduro valgt å stramme grepet overfor opposisjonen og å dra på tiggerferd bl.a. til Kina. Maduro sa 21. januar at han ville devaluere pengeverdien. Venezolanere skal nå forholde seg til 3 forskjellige pengekurser som skal råde i ulike deler av økonomien. Den første kursen skal gjelde matvarer og helseutgifter, og er ment å hindre usosiale konsekvenser av det økonomiske kaoset som råder. Maduros redegjørelse for nye grep i økonomisk politikk avsluttet han med en henvisning til Guds vilje. Hadde Maduro på tiggerferd annet å tilby enn de oljeleveransene politiske støttespillere har fått motta? Vil støttespillerne i ALBA forbli lojale uten fortsatt bytte av billig olje mot økonomisk og politisk samarbeid? 

En nyutnevnt President Nicolas Maduro

Alliansen av regimer i ALBA vender Maduro ryggen. Samarbeidspartnere uteble fra møtet i ALBA før jul, deriblant Ecuadors president. I Washington leder i disse dager USA ved visepresident Joe Biden et møte med en rekke karibiske stater, deriblant Antigua, Bahamas, den dominikanske republikk og Haiti om hjelp til å utvikle alternative energikilder til erstatning for olje. 

Representanter for EU, FN, Verdensbanken og den interamerikanske bank for utvikling er også til stede ved møtet. Mange av de karibiske statene har vært avhengige av billig olje i økonomisk og politisk byttehandel med Venezuela. De karibiske statene trenger hjelp til å frigjøre seg fra oljeavhengighet og avhengighet av et stadig mer økonomisk vaklende Venezuela. Cuba er ikke til stede på dette møtet. 

Cuba har byttet leger, idrettstrenere og militære rådgivere mot billig olje fra Venezuela. De militære rådgiverne som i fjor hjalp venezolansk militær og politi å nedkjempe opposisjon og demonstranter, skal ha blitt kalt tilbake til Cuba. Tilbaketrekningen foregikk mens internasjonale medier var opptatt med attentatet i Frankrike. Er tilbakekallingen av cubanske militære rådgivere fra Venezuela et krav fra Obama for å kunne fortsette normalisering av forbindelser mellom Cuba og USA? Cubanske kommunister håper Obama vil få en republikansk kontrollert Kongress med på å heve den amerikanske blokaden av Cuba. Cuba ønsker å erstatte Venezuelas subsidierte olje de har kunnet selge med fortjeneste på verdensmarkedet, med sårt trengte amerikanske investeringer. Vil Cuba og Venezuela opprettholde økonomisk samarbeid lenge nok til at en cubansk økonomi i krise vil kunne holde seg flytende til den blir reddet av at den amerikanske blokaden forsvinner? 

Maduro i fortrolig samtale med Raul Castro

 







Maduro er i en politisk umulig situasjon og har uttrykt ønske om å følge Cubas eksempel, å bli venner med USA. Visepresident Joe Biden hadde en spontan samtale med Maduro under innsettingsseremonien av Dilma Rousseff i Brazil. Maduro sa han ønsket en bedre relasjon til USA. Biden sa en dialog forutsatte villighet til å frigi politiske fanger, deriblant opposisjonslederen i Venezuela, Leopoldo Lopez. Etter at samtalen ble offentlig kjent har Maduro kommentert at den eneste måten han kan rettferdiggjøre å benåde Lopez, vil være en eventuell utveksling av en terroristdømt puertoricaner fengslet i USA med Lopez. Lopez skulle da bli landsforvist til USA. Ødela pressens offentliggjøring et klønete forsøk fra en uerfaren politiker på å opprette en kanal til Det Hvite Hus? Ble det så nødvendig for Maduro å fremstå uforsonlig overfor Lopez, for slik å drive brannslokking overfor de mest uforsonlige blant chavistene? De uforsonlige og ultraradikale innen chavistbevegelsen er de eneste som støtter ham fullt ut. De moderate blant chavistene har for lenge siden forlatt ham. 

Maduro driver presidentvalgkamp i Hugo Chavez` skygge.

Et av landene president Maduro besøkte under sin rundreise for to uker siden var Saudi-Arabia. Maduro ba regimet om å redusere produksjonen Saudi-Arabia har økt så kraftig de siste månedene for å senke prisene. Den venezolanske presidenten vendte tilbake til Saudi-Arabia for å delta ved begravelsen til Kong Abdullah. Maduro forlot et Venezuela der opposisjonen arrangerer store demonstrasjoner. Lørdag arrangerte opposisjonen en demonstrasjon der de slo på tomme gryter i protest mot økonomisk kaos, mangel på viktige matvarer og øvrige basisvarer som dopapir og medisiner. Tre tidligere presidenter, Andres Pastrana fra Colombia, Felipe Calderon fra Mexico og Sebastian Piñeira fra Chile har kommet til Venezuela for å delta i politiske møter med opposisjonen. Maduro har nektet dem å besøke Leopoldo Lopez i fengslet. Den venezolanske presidenten hevder de tre presidentene er finansiert av narkotikapenger og kommer for å støtte terrorister som planlegger statskupp. Maduro mener USA og rike eliter i Venezuela har drevet økonomisk krigføring mot Venezuela, og slik forårsaket Venezuelas økonomiske krise. I følge meningsmålinger støtter 22% av befolkningen fortsatt Maduro. 

I sin tid som president i Colombia på 90-tallet forsøkte Andres Pastrana å gjennomføre fredsforhandlinger med Farc-geriljaen. Jan Egeland ble kjent med Pastrana på 80-tallet som student i Colombia, og ledet på 90-tallet den norske regjeringens samarbeide med daværende president Pastrana om en fredsprosess i Colombia. Hva mener Jan Egeland om beskyldingene om narkofinansiering mot sin gamle venn Pastrana?

Maduro henter styrke fra sitt forbilde

Obama utarbeider lovforslag for økonomiske sanksjoner mot de i Maduros regime som i fjor var ansvarlige for brudd på menneskerettigheter og drap på politiske motstandere. Viktig for motstanden mot Pinochets militærregime på 80-tallet var økonomiske sanksjoner som frysing og offentliggjøring av kontoer i utlandet. 
 
Internasjonale aviser fortalte tilhengere av Pinochet om ledere med millioner på konto i utlandet. Ledere fremstod som uærlige blant egne tilhengere. Venezuela er av Tranparency International rangert blant verdens 20 mest korrupte land. Som om ikke det var nok, er det bare Honduras av alle land i hele verden som har høyere drapsrate. Selv land med nylig avsluttede langvarige borgerkriger, som El Salvador og Guatemala har ikke så høy drapsrate som Venezuela. Vil Maduros regime overleve parlamentsvalg i september? USAs sanksjoner kan forverre den onde sirkelen. Obama var i likhet med Maduro tilstede ved begravelsen i Saudi-Arabia. Kanskje strekker Obama en hånd ut også til en rådvill Maduro? Dersom Maduro velger økt konfrontasjon overfor opposisjonen, kan han fortsatt stole på hjelp fra militære rådgivere fra Cuba?