Opposisjonelle på Cuba om økonomi og forholdet til Venezuela

«Likheten er en løgn. Eliten på Cuba lever det samme livet som eliter i kapitalistiske land. De har flere biler, luksuriøs mat, flotte klær og tjenere. Eliten på Cuba lever et liv i «fråtsing», hevder den uavhengige journalisten Pedro Moran.

En cubansk kriserammet økonomi vil bli forverret dersom Cuba ikke får fortsette å nyte godt av den billige oljen fra Venezuela. Eliten på Cuba forbereder seg på hvordan ivareta egne økonomiske privilegier etter at Castro-brødrenes epoke vil være over.

Ivan Carillo, redaktør.

Ivan Hernandez Carillo er redaktør for en av Cubas uavhengige og illegale aviser, «El Cubano libre, de hoy», (den frie cubaner), i regionen Matanzas. (Navnet på avisen ble skrevet feil i forrige artikkel). Carillo var en av de 75 som ble fengslet i 2003. Jeg har i juli 2014 besøkt Carillo i hans av hemmelig politi og rekrutterte naboer strengt overvåkete hjem i tettstedet Colon. Redaktøren av «den frie cubaner» mener fjerning av embargoen og dermed bedrete vilkår for samarbeid om handel først og fremst ville være til fordel for Castro-regimets elite. 

Carrillo mener den cubanske økonomien vil få alvorlige vanskeligheter dersom Cuba ikke får fortsette å nyte godt av den billige oljen fra Venezuela Castro-regimet har gjort seg avhengige av. «Regimet selger store deler av oljen til markedspris på det internasjonale markedet. Kineserne har investert mye på Cuba de siste årene. Kina er ikke lenger så interessert i å investere på Cuba. Cuba har lite å tilby tilbake. Kina er nok politiske kommunister, men økonomisk er de kapitalister. De vil ha noe tilbake for pengene de investerer. Kina har mistet tålmodigheten med Cuba. Båthavnen Kina vil bygge på Jamaica viser at kineserne ikke velger Cuba for å foreta de for kineserne strategisk viktige investeringene i det Karibiske området», mener Carrillo.

 

«Brazil foretar i motsetning til kineserne fortsatt investeringer på Cuba», fortsetter Carrillo. «Prosjektet med å bygge en stor båthavn ment for handel og skipsfart i Mariel, et stykke utenfor hovedstaden Havana, er finansiert av Brazil», (i samarbeid med cubanske myndigheter). «Den lange tiden arbeidet med byggingen av båthavnen har pågått, og det faktum at de strever med å få prosjektet ferdig utbygget, viser at den cubanske staten er for korrupt og ineffektiv til å klare å fullføre store prosjekter. De klarer ikke å innfri forventninger fra store utenlandske investorer. Raul Castro har i en tale omtalt korrupsjonen på Cuba som et større problem for den cubanske stat enn de politiske dissidentene», påpeker Carillo.

(Raul Castro iverksatte i 2011 en kampanje for å bekjempe korrupsjon på Cuba. Cuba er av Transparency International i 2012 rangert som det 58., og i 2014 som det 63. mest korrupte land i verden.)
 

«Demonstrasjonene i Venezuela og den økende politiske motstanden mot den venezolanske presidenten Nicolas Maduros regime vekker Castro-regimets bekymring», mener Carillo. Han er godt orientert om demonstrasjonene i Caracas, drapene på sivile og arrestasjonen av den ene av opposisjonens ledere, Leopoldo Lopez. 
 

Demonstrasjoner mot Maduros regime i Caracas,
hovedstaden i Venezuela.

«Det cubanske regimet i dets byttehandel med Venezuela bytter billig olje ikke bare mot leger og idrettsinstruktører, men enda viktigere, cubanske sikkerhetsrådgivere. Chavistene trenger hjelp for å bevare makten i et Venezuela i økonomisk ruin som beveger seg mot sosialt og politisk kaos.»   

Carillo nevner ved navn to representanter for Castro-regimet i regionen han bor i, Matanzas, som begge nylig har forlatt Cuba. I følge det han hevder er sikre kilder, har de reist til Venezuela. Den ene er erfaren offiser fra det hemmelige politiet i Matanzas, og den andre er en av lederne i fengslet i Matanzas med ansvar for de politiske fangene. 

Demonstrasjon i Oslo i februar 2014 for demokrati i Venezuela .
På en av plakatene står det: «Cuba ut av Venezuela».

De to cubanske sikkerhetsrådgiverne har begge en merittliste som tilsier at de risikerer lange fengselsstraffer dersom brødrene Castros regime skulle bli erstattet av et demokratisk regime og en rettsstat i fremtiden. «Det er egenskapene i å bygge opp systemer for politiske fanger der rekruttering av angivere utgjør en viktig del, som gjør lederen for fengslet i Matanzas til en etterspurt sikkerhetsrådgiver for Chavistene i Venezuela», hevder Carillo. 

Politimenn holder vakt utenfor den cubanske ambassaden i Caracas
under demonstrasjonene mot Maduros regime i februar 2014

Tidligere offiser og dekorert veteran fra Cubas krig i Angola, Raul Risco, har overfor undertegnete i april 2014 under et besøk i Norge kommentert at mange innen det hemmelige politiet på Cuba, det siste året har forlatt Cuba, og har reist til Venezuela. 

Raul Risco, journalist i Pinar del Rio.

Flere av barna til eliten innen det styrende kommunistpartiet har gjennom hele regimets levetid forlatt Cuba til fordel for andre land, hoppet av. De siste årene skal imidlertid et økende antall av yngre mennesker med foreldre blant ministre og øvrig elite innen Castro-regimet ha flyktet fra Cuba. En av de mest kjente det siste året er Glenda Murillo Diaz, datteren til Maurino Murillo, økonomiminister og arkitekten bak Raul Castros økonomiske reformer. På mitt spørsmål til Ivan Carillo om det økende antallet tyder på at eliten er i ferd med å «forlate det synkende skip», svarer Carillo: 

«Mange av disse avhopperne forlater ikke Cuba med to tomme hender. Fra utlandet disponerer de bankkontoer med penger som skulle ha tilhørt det cubanske folk. Avhopperne reiser med sine foreldres velsignelse. De er sendt ut av familien for å starte forretningsvirksomhet i utlandet», forklarer Carillo. «De yngre menneskene blant den kommunistiske eliten som velger å forlate Cuba, forbereder slik en tilværelse i velstand for hele storfamilien i et nytt land», utdyper Carrillo. 

Glenda Murillo og faren Maurino Murillo, økonomiminister på Cuba

Den akselererende økonomiske, sosiale og politiske krisa i Venezuela gir eliten på Cuba grunn til bekymring om hvordan de skal sikre egen økonomisk fremtid. Castro-brødrenes epoke går mot slutten. Revolusjonen i 1958 var ment å handle om at alle skulle være like. På Cuba i dag er noen likere enn andre. 

Maurino Murillo, også kalt «den røde tsar», arkitekten bak Cubas økonomiske reformer, i samtale med Raul Castro.

Venezuelas onde sirkel

Venezuela er havnet i en økonomisk og politisk ond sirkel. Fallende oljeinntekter gir mindre penger til import. Det fører til varemangel, misnøye og sosial uro. Heller enn å møte økonomisk krise med reelle reformer har President Nicolas Maduro valgt å stramme grepet overfor opposisjonen og å dra på tiggerferd bl.a. til Kina. Maduro sa 21. januar at han ville devaluere pengeverdien. Venezolanere skal nå forholde seg til 3 forskjellige pengekurser som skal råde i ulike deler av økonomien. Den første kursen skal gjelde matvarer og helseutgifter, og er ment å hindre usosiale konsekvenser av det økonomiske kaoset som råder. Maduros redegjørelse for nye grep i økonomisk politikk avsluttet han med en henvisning til Guds vilje. Hadde Maduro på tiggerferd annet å tilby enn de oljeleveransene politiske støttespillere har fått motta? Vil støttespillerne i ALBA forbli lojale uten fortsatt bytte av billig olje mot økonomisk og politisk samarbeid? 

En nyutnevnt President Nicolas Maduro

Alliansen av regimer i ALBA vender Maduro ryggen. Samarbeidspartnere uteble fra møtet i ALBA før jul, deriblant Ecuadors president. I Washington leder i disse dager USA ved visepresident Joe Biden et møte med en rekke karibiske stater, deriblant Antigua, Bahamas, den dominikanske republikk og Haiti om hjelp til å utvikle alternative energikilder til erstatning for olje. 

Representanter for EU, FN, Verdensbanken og den interamerikanske bank for utvikling er også til stede ved møtet. Mange av de karibiske statene har vært avhengige av billig olje i økonomisk og politisk byttehandel med Venezuela. De karibiske statene trenger hjelp til å frigjøre seg fra oljeavhengighet og avhengighet av et stadig mer økonomisk vaklende Venezuela. Cuba er ikke til stede på dette møtet. 

Cuba har byttet leger, idrettstrenere og militære rådgivere mot billig olje fra Venezuela. De militære rådgiverne som i fjor hjalp venezolansk militær og politi å nedkjempe opposisjon og demonstranter, skal ha blitt kalt tilbake til Cuba. Tilbaketrekningen foregikk mens internasjonale medier var opptatt med attentatet i Frankrike. Er tilbakekallingen av cubanske militære rådgivere fra Venezuela et krav fra Obama for å kunne fortsette normalisering av forbindelser mellom Cuba og USA? Cubanske kommunister håper Obama vil få en republikansk kontrollert Kongress med på å heve den amerikanske blokaden av Cuba. Cuba ønsker å erstatte Venezuelas subsidierte olje de har kunnet selge med fortjeneste på verdensmarkedet, med sårt trengte amerikanske investeringer. Vil Cuba og Venezuela opprettholde økonomisk samarbeid lenge nok til at en cubansk økonomi i krise vil kunne holde seg flytende til den blir reddet av at den amerikanske blokaden forsvinner? 

Maduro i fortrolig samtale med Raul Castro

 







Maduro er i en politisk umulig situasjon og har uttrykt ønske om å følge Cubas eksempel, å bli venner med USA. Visepresident Joe Biden hadde en spontan samtale med Maduro under innsettingsseremonien av Dilma Rousseff i Brazil. Maduro sa han ønsket en bedre relasjon til USA. Biden sa en dialog forutsatte villighet til å frigi politiske fanger, deriblant opposisjonslederen i Venezuela, Leopoldo Lopez. Etter at samtalen ble offentlig kjent har Maduro kommentert at den eneste måten han kan rettferdiggjøre å benåde Lopez, vil være en eventuell utveksling av en terroristdømt puertoricaner fengslet i USA med Lopez. Lopez skulle da bli landsforvist til USA. Ødela pressens offentliggjøring et klønete forsøk fra en uerfaren politiker på å opprette en kanal til Det Hvite Hus? Ble det så nødvendig for Maduro å fremstå uforsonlig overfor Lopez, for slik å drive brannslokking overfor de mest uforsonlige blant chavistene? De uforsonlige og ultraradikale innen chavistbevegelsen er de eneste som støtter ham fullt ut. De moderate blant chavistene har for lenge siden forlatt ham. 

Maduro driver presidentvalgkamp i Hugo Chavez` skygge.

Et av landene president Maduro besøkte under sin rundreise for to uker siden var Saudi-Arabia. Maduro ba regimet om å redusere produksjonen Saudi-Arabia har økt så kraftig de siste månedene for å senke prisene. Den venezolanske presidenten vendte tilbake til Saudi-Arabia for å delta ved begravelsen til Kong Abdullah. Maduro forlot et Venezuela der opposisjonen arrangerer store demonstrasjoner. Lørdag arrangerte opposisjonen en demonstrasjon der de slo på tomme gryter i protest mot økonomisk kaos, mangel på viktige matvarer og øvrige basisvarer som dopapir og medisiner. Tre tidligere presidenter, Andres Pastrana fra Colombia, Felipe Calderon fra Mexico og Sebastian Piñeira fra Chile har kommet til Venezuela for å delta i politiske møter med opposisjonen. Maduro har nektet dem å besøke Leopoldo Lopez i fengslet. Den venezolanske presidenten hevder de tre presidentene er finansiert av narkotikapenger og kommer for å støtte terrorister som planlegger statskupp. Maduro mener USA og rike eliter i Venezuela har drevet økonomisk krigføring mot Venezuela, og slik forårsaket Venezuelas økonomiske krise. I følge meningsmålinger støtter 22% av befolkningen fortsatt Maduro. 

I sin tid som president i Colombia på 90-tallet forsøkte Andres Pastrana å gjennomføre fredsforhandlinger med Farc-geriljaen. Jan Egeland ble kjent med Pastrana på 80-tallet som student i Colombia, og ledet på 90-tallet den norske regjeringens samarbeide med daværende president Pastrana om en fredsprosess i Colombia. Hva mener Jan Egeland om beskyldingene om narkofinansiering mot sin gamle venn Pastrana?

Maduro henter styrke fra sitt forbilde

Obama utarbeider lovforslag for økonomiske sanksjoner mot de i Maduros regime som i fjor var ansvarlige for brudd på menneskerettigheter og drap på politiske motstandere. Viktig for motstanden mot Pinochets militærregime på 80-tallet var økonomiske sanksjoner som frysing og offentliggjøring av kontoer i utlandet. 
 
Internasjonale aviser fortalte tilhengere av Pinochet om ledere med millioner på konto i utlandet. Ledere fremstod som uærlige blant egne tilhengere. Venezuela er av Tranparency International rangert blant verdens 20 mest korrupte land. Som om ikke det var nok, er det bare Honduras av alle land i hele verden som har høyere drapsrate. Selv land med nylig avsluttede langvarige borgerkriger, som El Salvador og Guatemala har ikke så høy drapsrate som Venezuela. Vil Maduros regime overleve parlamentsvalg i september? USAs sanksjoner kan forverre den onde sirkelen. Obama var i likhet med Maduro tilstede ved begravelsen i Saudi-Arabia. Kanskje strekker Obama en hånd ut også til en rådvill Maduro? Dersom Maduro velger økt konfrontasjon overfor opposisjonen, kan han fortsatt stole på hjelp fra militære rådgivere fra Cuba?