Opposisjonelle på Cuba om økonomi og forholdet til Venezuela

«Likheten er en løgn. Eliten på Cuba lever det samme livet som eliter i kapitalistiske land. De har flere biler, luksuriøs mat, flotte klær og tjenere. Eliten på Cuba lever et liv i «fråtsing», hevder den uavhengige journalisten Pedro Moran.

En cubansk kriserammet økonomi vil bli forverret dersom Cuba ikke får fortsette å nyte godt av den billige oljen fra Venezuela. Eliten på Cuba forbereder seg på hvordan ivareta egne økonomiske privilegier etter at Castro-brødrenes epoke vil være over.

Ivan Carillo, redaktør.

Ivan Hernandez Carillo er redaktør for en av Cubas uavhengige og illegale aviser, «El Cubano libre, de hoy», (den frie cubaner), i regionen Matanzas. (Navnet på avisen ble skrevet feil i forrige artikkel). Carillo var en av de 75 som ble fengslet i 2003. Jeg har i juli 2014 besøkt Carillo i hans av hemmelig politi og rekrutterte naboer strengt overvåkete hjem i tettstedet Colon. Redaktøren av «den frie cubaner» mener fjerning av embargoen og dermed bedrete vilkår for samarbeid om handel først og fremst ville være til fordel for Castro-regimets elite. 

Carrillo mener den cubanske økonomien vil få alvorlige vanskeligheter dersom Cuba ikke får fortsette å nyte godt av den billige oljen fra Venezuela Castro-regimet har gjort seg avhengige av. «Regimet selger store deler av oljen til markedspris på det internasjonale markedet. Kineserne har investert mye på Cuba de siste årene. Kina er ikke lenger så interessert i å investere på Cuba. Cuba har lite å tilby tilbake. Kina er nok politiske kommunister, men økonomisk er de kapitalister. De vil ha noe tilbake for pengene de investerer. Kina har mistet tålmodigheten med Cuba. Båthavnen Kina vil bygge på Jamaica viser at kineserne ikke velger Cuba for å foreta de for kineserne strategisk viktige investeringene i det Karibiske området», mener Carrillo.

 

«Brazil foretar i motsetning til kineserne fortsatt investeringer på Cuba», fortsetter Carrillo. «Prosjektet med å bygge en stor båthavn ment for handel og skipsfart i Mariel, et stykke utenfor hovedstaden Havana, er finansiert av Brazil», (i samarbeid med cubanske myndigheter). «Den lange tiden arbeidet med byggingen av båthavnen har pågått, og det faktum at de strever med å få prosjektet ferdig utbygget, viser at den cubanske staten er for korrupt og ineffektiv til å klare å fullføre store prosjekter. De klarer ikke å innfri forventninger fra store utenlandske investorer. Raul Castro har i en tale omtalt korrupsjonen på Cuba som et større problem for den cubanske stat enn de politiske dissidentene», påpeker Carillo.

(Raul Castro iverksatte i 2011 en kampanje for å bekjempe korrupsjon på Cuba. Cuba er av Transparency International i 2012 rangert som det 58., og i 2014 som det 63. mest korrupte land i verden.)
 

«Demonstrasjonene i Venezuela og den økende politiske motstanden mot den venezolanske presidenten Nicolas Maduros regime vekker Castro-regimets bekymring», mener Carillo. Han er godt orientert om demonstrasjonene i Caracas, drapene på sivile og arrestasjonen av den ene av opposisjonens ledere, Leopoldo Lopez. 
 

Demonstrasjoner mot Maduros regime i Caracas,
hovedstaden i Venezuela.

«Det cubanske regimet i dets byttehandel med Venezuela bytter billig olje ikke bare mot leger og idrettsinstruktører, men enda viktigere, cubanske sikkerhetsrådgivere. Chavistene trenger hjelp for å bevare makten i et Venezuela i økonomisk ruin som beveger seg mot sosialt og politisk kaos.»   

Carillo nevner ved navn to representanter for Castro-regimet i regionen han bor i, Matanzas, som begge nylig har forlatt Cuba. I følge det han hevder er sikre kilder, har de reist til Venezuela. Den ene er erfaren offiser fra det hemmelige politiet i Matanzas, og den andre er en av lederne i fengslet i Matanzas med ansvar for de politiske fangene. 

Demonstrasjon i Oslo i februar 2014 for demokrati i Venezuela .
På en av plakatene står det: «Cuba ut av Venezuela».

De to cubanske sikkerhetsrådgiverne har begge en merittliste som tilsier at de risikerer lange fengselsstraffer dersom brødrene Castros regime skulle bli erstattet av et demokratisk regime og en rettsstat i fremtiden. «Det er egenskapene i å bygge opp systemer for politiske fanger der rekruttering av angivere utgjør en viktig del, som gjør lederen for fengslet i Matanzas til en etterspurt sikkerhetsrådgiver for Chavistene i Venezuela», hevder Carillo. 

Politimenn holder vakt utenfor den cubanske ambassaden i Caracas
under demonstrasjonene mot Maduros regime i februar 2014

Tidligere offiser og dekorert veteran fra Cubas krig i Angola, Raul Risco, har overfor undertegnete i april 2014 under et besøk i Norge kommentert at mange innen det hemmelige politiet på Cuba, det siste året har forlatt Cuba, og har reist til Venezuela. 

Raul Risco, journalist i Pinar del Rio.

Flere av barna til eliten innen det styrende kommunistpartiet har gjennom hele regimets levetid forlatt Cuba til fordel for andre land, hoppet av. De siste årene skal imidlertid et økende antall av yngre mennesker med foreldre blant ministre og øvrig elite innen Castro-regimet ha flyktet fra Cuba. En av de mest kjente det siste året er Glenda Murillo Diaz, datteren til Maurino Murillo, økonomiminister og arkitekten bak Raul Castros økonomiske reformer. På mitt spørsmål til Ivan Carillo om det økende antallet tyder på at eliten er i ferd med å «forlate det synkende skip», svarer Carillo: 

«Mange av disse avhopperne forlater ikke Cuba med to tomme hender. Fra utlandet disponerer de bankkontoer med penger som skulle ha tilhørt det cubanske folk. Avhopperne reiser med sine foreldres velsignelse. De er sendt ut av familien for å starte forretningsvirksomhet i utlandet», forklarer Carillo. «De yngre menneskene blant den kommunistiske eliten som velger å forlate Cuba, forbereder slik en tilværelse i velstand for hele storfamilien i et nytt land», utdyper Carrillo. 

Glenda Murillo og faren Maurino Murillo, økonomiminister på Cuba

Den akselererende økonomiske, sosiale og politiske krisa i Venezuela gir eliten på Cuba grunn til bekymring om hvordan de skal sikre egen økonomisk fremtid. Castro-brødrenes epoke går mot slutten. Revolusjonen i 1958 var ment å handle om at alle skulle være like. På Cuba i dag er noen likere enn andre. 

Maurino Murillo, også kalt «den røde tsar», arkitekten bak Cubas økonomiske reformer, i samtale med Raul Castro.