Cuba er ingen rettsstat!

Cubas opposisjonelle trosser diktaturets undertrykkelsesapparat. De bør lyttes til. Vilkårlige fengslinger, et «Stasi»-lignende overvåkingspoliti og nabolagskomiteer holder befolkningen under kontroll og sikrer en elite rundt Castro-dynastiet makt og økonomiske privilegier. Juridiske rettigheter som er selvfølgelige i en rettsstat, blir ikke respektert på Cuba.

Avtalen Obama oppnådde med Castro-dynastiet handlet bl.a. om frigivelse av 53 av de rundt 100 politiske fangene på Cuba i dag. Allerede for fire år siden lovet imidlertid Raul Castro EU og paven å frigi alle politiske fanger. I 2003, under det som blir kalt den «svarte våren», arresterte daværende leder, Fidel Castro 75 opposisjonelle for uønsket politisk virksomhet, deriblant 29 journalister. De som ble arrestert hadde drevet uavhengige aviser, rapportert om brudd på menneskerettigheter, deltatt i underskriftsaksjoner med krav om politiske reformer, deltatt i ikke-voldelige demonstrasjoner, drevet uavhengige biblioteker eller på andre måter ytret seg på måter regimet anså truet Cubas selvstendighet og økonomi. Gjennomsnittsstraff var rundt 20 år for å utøve det vi i Norge ville sett på som selvfølgelige politiske rettigheter. Etter press fra paven og EU og trusler om økonomiske sanksjoner ble de politiske fangene satt fri i løpet av 2011 og 2012. 

 Ivan Carrillo, redaktør for Cuba hoy, “Cuba I dag”.

Ivan H. Carillo er en av de 75 fra den svarte våren. Han ble i 2003 dømt til 25 år for å ha vært uavhengig journalist. Regimet dømmer ikke lenger ledende opposisjonelle til lange fengselsstraffer. Regimet trakasserer heller de opposisjonelle jevnlig og arresterer dem for en dag eller for noen få dager, hevder Carillo overfor meg i en samtale i juli 2014. Jeg har i skjul for det politiske politiet på Cuba hatt flere samtaler med Ivan og andre opposisjonelle. 

Carillo har selv i løpet av 2013 opplevd å bli arrestert og trakassert rundt 30 ganger. «Regimet finner andre begrunnelser enn de politiske, for å arrestere de som utfordrer regimet politisk. Flere av dagens politiske fanger er offisielt dømt for å ha «forstyrret offentlig ro og orden», men i realiteten er de dømt for å ha demonstrert offentlig. Blant de mange fangene som sitter i fengsel for svartebørshandel og andre «økonomiske forbrytelser» er det flere som egentlig sitter fengslet fordi de har drevet ulovlig politisk virksomhet», hevder Carillo.

Det cubanske rettssystemet fungerer på en måte som gjør det vanskelig å tallfeste antall politiske fanger, utdyper Carillo. «På Cuba fungerer økonomien slik at en vesentlig del av den økonomiske aktiviteten skjer i den uformelle, ”svarte” økonomien. Det statlig kontrollerte og svært ineffektive sosialistiske økonomiske systemet på Cuba gjør det nødvendig for den jevne cubaner å handle på svartebørsen, for å få tak i det han trenger, for å overleve. Myndighetene ser gjennom fingrene med at mesteparten av befolkningen deltar i økonomisk aktivitet i ”det svarte markedet”.»

Comite por defensa de la Revolucion, Komiteen for forsvar av revolusjonen.

Systemet Castro-regimet har opprettet for politisk kontroll av befolkningen fungerer derimot svært effektivt, forklarer Carillo. Er det noen de ikke har noe på, så har de noe på deres familie eller slektninger. 

Nabolagskomiteer for «forsvar av revolusjonen», gjør sammen med et nett av rekrutterte informanter det politiske politiet i stand til å kontrollere og få oversikt over hvert enkelt nabolag og innhente sensitiv informasjon om enkeltindivider. De får god oversikt over handlingene til personer som utfordrer kommunistpartiets makt. Nabolagskomiteer og informanter, gir styresmaktene mulighet til å innhente informasjon også om aktivitet i det «svarte markedet» blant de som utfordrer kommunistpartiets politiske maktmonopol. De blir så arrestert og fengslet for svartebørshandelen regimet stilltiende lar resten av befolkningen utføre.

CNI, Cubas hemmelige politi.

 

«Cuba er ingen rettsstat, men en politistat og kun USA har på den vestlige halvkule en større andel av befolkningen i fengsler», i følge juristen, tidligere oberst i innenriksdepartementet og dekorert Angola-veteran, Raul Risco. Han satt fengslet 4 år for å ha arbeidet for en menneskerettighetsorganisasjon.

 «I 1958 under diktatoren Batistas styre hadde Cuba 14 fengsler og en samlet fangebefolkning på rundt 4 000, I dag er antallet fengsler på Cuba 250 og fangebefolkningen har økt til 100 000.», forklarer Risco. (Befolkningen har økt fra 5.8 millioner (1953) til 11,2 millioner (2010). 1 million cubanere har i samme tidsrom emigrert.)Juristen Risco fortsetter: «Den juristutdannete Fidel Castro har fjernet grunnleggende politiske og sivile rettigheter, deriblant retten til juridisk bistand i straffesaker. Personer som blir arrestert på Cuba får ikke ta kontakt med advokat, men får en forsvarer oppnevnt under en eventuell rettssak. Mange får heller ikke kontakte familie og gitt beskjed om hvor de er, når de blir arrestert av politiet ,i følge Risco, som nå er uavhengig journalist i Pinar del Rio.

Raul Risco, dekorert Angola-veteran.

Den uavhengige journalisten Pedro Moran Argüelles er en annen av de 75 fra den «svarte våren». Han slapp fri i 2012. Moran ble dømt til 26 år, selv om han som han selv sa; «aldri har gjort noe annet enn å skrive». Moran har i illegale aviser skrevet om flere konkrete tilfeller av vilkårlig rettsbehandling og justismord også innenfor den rettspleien som angår «vanlig kriminalitet», narkotika, vinningskriminalitet og sedlighet. I juli 2011 fortalte Moran meg at i byen Ciego de Avila der han var den eneste uavhengige journalisten, forekom vilkårlige fengselsstraffer, dommer uten reell bevisførsel og eksempler på et urimelig strengt straffenivå. Moran forklarer:

«Heller ikke for den delen av befolkningen som ikke deltar i politisk virksomhet som utfordrer kommunistpartiets maktmonopol, eksisterer noen rettsstat. Det generelle strenge straffenivået og den vilkårlige rettspraksisen er en måte diktaturet undertrykker og skremmer befolkningen fra å utfordre Castro-dynastiets makt.»

 I hvert nabolag –  CDR

En menneskerettighetsorganisasjon har talt vilkårlige arrestasjoner for oktober til 446, for november 381, for desember 463. Siden avtalen mellom Obama og Castro-dynastiet ble kjent 17. desember, til 17. januar skal 103 vilkårlige fengslinger ha funnet sted. Krefter innen opposisjonen hevder likevel at undertrykkelsen har økt i omfang og styrke etter 17. desember. Tallene for januar vil bli offentliggjort på denne bloggen når de foreligger.

Thomas Jefferson har sagt: «when government fears the people, there is liberty. When the people fear the government, there is tyranny.” 

 

Fra min bydel – "CDR; forente, aktsomme, kjempende"