Juli 2013 ble jeg arrestert. Natten før hadde jeg vært i
kontakt med den tidligere fengslete uavhengige journalisten og krigshelten fra
Cubas krig i Angola, Raul Risco. Jeg hadde ikke gjort noe galt utover å ha med
meg bøker av Alexander Solsjenitsyn, George Orwell og Reynaldo Arenas, samt en
stiftemaskin og to minnepinner. De uavhengige journalistene jeg kjenner på Cuba
må gjemme utstyret de bruker til å lage illegale aviser, slik at ikke det
hemmelige politiet får beslaglagt det.
Fidel Castro 2014 |
Etter at jeg hadde spist frokost presenterte en mann i
militær uniform seg for meg på pensjonatet jeg bodde. Han beslagla passet mitt
og sa jeg måtte følge ham til politiets hovedkvarter i Pinar del Rio. Etter
halvannen times venting ble jeg brakt inn på kontoret til en sjarmerende,
intelligent offiser i begynnelsen av 50-årene. En liten, rødhåret, tykk kvinne
i slutten av 40-årene jeg ble fortalt var Pinar del Rios kommunistpartis
ideologiske leder noterte ned alt vi snakket om i den tre kvarter lange
samtalen.
Min venn Raul Risco hadde instruert meg om ikke å la meg
lure til å snakke om politikk hvis jeg skulle bli arrestert. Det rådet fulgte
jeg. Jeg spilte rollen som uskyldig turist. De fikk ikke noe på meg, til den
rødhårete kommunistlederens åpenbare frustrasjon. Hun og offiseren utøvde en
godt innstudert «good cop, bad cop»-rutine. Offiseren ledet samtalen og
fremstod som vennlig, høflig, nysgjerrig, dannet. Hun noterte mens hun satt
taus og kontrollert sint og ytret med jevne mellomrom innette, korte, krenkete
kommentarer om utakknemlige utlendinger som fikk nyte paradis på Cuba, og
likevel var frekke nok til å prøve å ødelegge for cubanerne. Hun tittet med
jevne mellomrom bort på offiseren og ventet åpenbart på et signal fra ham om å
kaste seg ut i utskjellinger. Han ga henne signaler om å holde tilbake. En del
av rutinen var tydeligvis at hun skulle være hans dobermans pincher som han
slapp løs på de arresterte de to sammen forhørte. Å slippe henne løs på en
turist offiseren skjønte var blitt godt instruert, skjønte han var klokt å la
være.
Turistindustrien er den eneste delen av økonomien som
fungerer på Cuba. Å arrestere og trakassere norske lærere vil kunne være
skadelig for turistindustrien. Det ville ha blitt å vanskelig å overbevise internasjonal presse om at norske lærere «egentlig»
er agenter finansiert av CIA. Offiseren så det mest hensiktsmessig å sette meg
fri med en klar advarsel om at jeg ville bli utvist om jeg som han sa; «blandet
meg inn i politikk på Cuba».
Fidel Castro 2014 |
Cubanere i Pinar del Rio som er blitt arrestert og utsatt
for offiseren og hans dobermans pincher av en kommunistleder er neppe blitt
behandlet med den samme hensynsfullhet som jeg ble. Den uavhengige avisen i
Pinar del Rio der journalisten Raul Riscos arbeider rapporterer om ukentlige
arrestasjoner av noen timer eller noen dagers varighet, der de arresterte får
en helt annen behandling enn den jeg ble til del. Rapporter fra
menneskerettighetsorganisasjoner viser at i januar 2015 utførte Castro-regimet 178
kortvarige arrestasjoner på politisk grunnlag. 178 er det laveste antallet i
løpet av en måned på fire år.
Ledere for opposisjonen på Cuba har vært tydelige på at de
ønsker en rettsprosess når Castro-dynastiet forlater makten, der de som har
gjort seg skyldige i brudd på menneskerettigheter vil bli dømt i en rettferdig
rettssak. Offiseren fra Pinar del Rio og den ideologiske lederen for
Kommunistpartiet i Pinar del Rio må kanskje forvente en rettsprosess mot dem
etter et regimeskifte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.