Viser innlegg med etiketten El primario. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten El primario. Vis alle innlegg

mandag 15. juni 2015

Punkrockbandet Porno para Ricardo og bassisten Lia Villares.


Cuban punk dissidents Porno para Ricardo playing at Colours
Porno para Ricardo med en eldre besetning
(før Lia Villares ble med). Sanger, gitarist og
leder av bandet, Gorki Aguila med mokrofonen.


Lia Villares er bassist i punkrockbandet Porno para Ricardo, (ikke «por Ricardo, som jeg beklageligvis tidligere har skrevet). Hun var i Oslo under Oslo Freedom Forum (25-27. mai) for å ta i mot Vaclav Havels ytringsfrihetspris for kreativ dissens på vegne av prisvinner Danilo Maldonado, med kunstnernavn El Sexto. (Les mer om hvorfor El Sexto fikk prisen i den korte artikkelen i Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2015/05/29/kultur/debatt/kronikk/meninger/cuba/39398950/
223
Her mottar Lia Villares Vaclav Havels
ytringsfrihetspris for kreativ dissens
under Oslo Freedom Forum

Punkrockbandet skriver tekster som kritiserer Castro-regimet og det totalitære samfunnet på Cuba. Navnet Porno para Ricardo er en kommentar til propaganda-slagordet fra regimet om «Fritt fedreland eller døden». Fedreland representerer den kollektive tekningen, Ricardo står for individet og individualismen. Porno forbinder lederen av bandet, Gorki Aguila med liv, nytelse, livsutfoldelse, glede, det som er forbudt og som representerer det motsatte a v den sjelelige døden regimet står for. Uten frihet lever cubanerne halve liv, ikke fullverdige liv, mener Aguila. En av punkrockbandets sanger heter «Dinosaurene», med vers som: «Alle trodde at dinosaurene ble utryddet for flere tusen år siden», og «Det kan ikke skje noe verre enn at det (Castro-regimet) skulle vare i hundre år».

Porno para Ricardo har samarbeidet med flere yngre cubanske opposisjonelle rap-artister, deriblant Los Censurados, Julito Fonseca og El Primario, som jeg skrev om i februar i et innlegg på bloggen. Miljøet rundt Porno para Ricardo driver et lydstudio der de gir artister mulighet til å spille inn musikk. Noen dager før Lia Villares mottok ytringsfrihetsprisen på vegne av El Sexto i Oslo, ble Gorki Aguila arrestert i noen dager før han ble sluppet fri. Aguila hadde forsøkt å henge opp en poster på glassveggen ut mot gaten i det nasjonale kunstmuseet i Havanna, der det stod «sett El Sexto fri.».
Aguila har blitt arrestert flere ganger. Nylig ble bandet arrestert for «pre-kriminell atferd», en definisjon regimer bruker for å arrestere opposisjonelle de ikke har tilstrekkelig på til å reise en tiltale. Press fra utlandet førte imidlertid til at dommen ble endret til «sivil ulydighet». En gang ble Aguila arrestert for bruk av marihuana.
Screen Shot 2014-02-06 at 10.39.24 PM
Gorki Aguila, artist og musiker.
Leder for Porno para Ricardo.

Regimet fengsler de kunstnerne som kritiserer regimet for de forseelsene de ser gjennom fingene med at de regimevennlige kunstnerne også utfører. Artister og kunstnere som nøyer seg med å påpeke svakheter ved samfunnet uten å rette kritikk direkte mot regimet, ser regimet gjennom fingrene med at bruker marihuana og andre forbudte stoffer. Dette ble meg forklart meg under en samtale i 2011 med de på bloggen tidligere nevnte musikeren Julito Fonseca og juristen Raul Risco.. Aguila ble dømt til 4 års fengsel for bruk av marihuana, men slapp fri etter å ha sonet to år av straffen.

Jeg spør bassisten i gruppa, Lia Villares, om helsevesenet og utdanningsvesenet på Cuba. Hun sukker oppgitt og sier at det er som i alle andre land. Et helsevesen for de rike, eliten, og et helsevesen for vanlige mennesker. Slik er det også med utdanning, gode utdanningsinstitusjoner for de rike og eliten, og et annet for vanlige mennesker. Statistikken om helse som regimet oppgir overfor FN er fiktiv, mener Villares og synes FN burde forholde seg kritisk til et totalitært diktaturs fiktive bruk av statistikk.
Logo
Cuba står foran et stort problem med en aldrende befolkning. Alle fra den unge generasjonen forlater Cuba til fordel for gunstigere økonomiske utsikter i andre land. Og de som ikke allerede har dratt, de ønsker å dra sin vei om de fikk muligheten. Hun ler litt når hun forteller at bandet har hatt mange bassister gjennom de få årene bandet har eksistert. Villares forteller at det er en stående vits i bandet at «bassisten alltid forlater dem». Da jeg etterpå går inn på facebook-siden til bandet, finner jeg at den andre gitaristen, Aguila både synger og spiller gitar, har emigrert til Brazil. Det må vel bety at han legger til gitarlyd han sender til Cuba. Villares ser punkrock-bandet hun er en del av som en blanding av artister og aktivister. Gruppa samarbeider nært med Kvinner i Hvitt.

Her kan du høre et interessant intervju med lederen, Gorki Aguila.
https://www.youtube.com/watch?v=FYJzfuwjQwM   

Her er Porno para Ricardos hjemmeside på Facebook:
https://www.facebook.com/ppr.info?fref=ts

lørdag 21. februar 2015

Om diskriminering av opposisjonelles barn, nabolagskomiteer og opposisjonelle rappere


I utdanningsvesenet på Cuba foregår diskriminering av barn av politisk opposisjonelle. Under Stalins ledelse innførte Sovjetunionen en paragraf i straffeloven som definerte «kontrarevolusjonær virksomhet», artikkel 58 i straffeloven av 1927. Minste strafferamme var 3 år, men strafferammen ble i løpet av 30-tallet utvidet først til 20, så til 25 år. Cuba var fra begynnelsen av 60-tallet, og særlig etter Cuba-krisen i 1962, økonomisk klient og Sovjet var Cubas økonomiske velgjører frem til muren falt og Sovjet gikk i oppløsning. Castro-dynastiet lærte mye av Sovjets undertrykkelsesapparat.

Under Stalin innførte Sovjet en lovparagraf
mot "kontrarevolusjonær virksomhet".

Cuba har også en lov som skal hindre kontrarevolusjonær virksomhet. Paragraf 88 i den cubanske straffeloven er loven om fiendtlig propaganda. De to totalitære regimene har til felles det å ha lovparagrafer som kan anvendes vilkårlig mot mennesker som uttaler seg på en måte regimet oppfatter som kritisk og truende mot deres egen makt. Å straffe opposisjonelle ved å hindre barna til de kontrarevolusjonære å få utdanning, var noe det gamle Sovjet praktiserte. Castro-diktaturet praktiserer det samme i dag.

Leder av Kvinner i hvitt, Berta Soler, ble i begynnelsen av februar invitert til et møte i den amerikanske kongressen. Med på møtet i kongressen var også to andre opposisjonelle, Sarah Martha Fonseca og Antunes. (Du kan lese intervjuer med Foseca og Antunes i andre artikler på denne bloggen.) Antunes, Soler og Fonseca hadde blitt invitert til den amerikanske kongressen for å fortelle om regimets behandling av opposisjonen på Cuba. Blant de mange formene for undertrykkelse Soler nevnte for representantene i kongressen, var også hvordan regimet hindret barna til opposisjonelle i å få utdanning på Cuba.

Antunez Soler y Fonseca
Antunes, Berta Soler og Sara Marta Fonseca
under høringen i den amerikanske kongressen.
Julito Fonseca er en av de to sangerne i rappegruppen Los censurados, og er sønn av de to dissidentene Sara Marta Fonseca Quevedo og Julio Ignacio Leon Fonseca. Julitos foreldre har begge vært fengslet en rekke ganger av regimet for politisk virksomhet. Sarah Marta har vært med i organisasjonen Damas de blanco, Kvinner i hvitt, organisasjonen som ble startet av konene og mødrene til de 75 fangene fra den «svarte våren». Kvinner i hvitt var inspirert av «Mødrene på mai-plassen», og deres ikke-voldelige kamp mot det argentinske militærdiktaturet på 1970 og 80-tallet.

Ekteparet Fonseca, deres to sønner, Julito og Ignacio, det andre medlemmet av rapperduoen, Los censurados, Rodolfo Ramirez, og jurist og uavhengig journalist Raul Risco er alle sammen til stede ved samtalen jeg har med dem i utkanten av hovedstaden Havana 30. juli 2011. Julito forteller hvordan han p.g.a. foreldrenes politiske aktivitet og kritikk av regimet ble presset ut av høyskolen der han studerte idrett.

«Jeg prøvde først å bli profesjonell idrettsutøver, i fotball. Siden oppdaget legene en hjertefeil. Da ønsket jeg å utdanne meg til å bli trener. Etter en tids sykdom (hjertefeilen) skulle jeg ta en prøve jeg hadde gått glipp av. Jeg ble gitt feil opplysninger om tidspunktet for prøven. Dermed strøk jeg i et fag. Fordi jeg hadde støket i et fag ble jeg så fratatt studieplassen. Jeg oppsøkte rektor på kontoret hans på skolen. Han sa til meg at jeg ikke hadde rett til å klage. Han sa jeg ikke fortjente bedre med mine kontrarevolusjonære foreldre», forteller Julito.  

Julito Fonseca har erfart hvordan det politiske politiet ved hjelp av nabolagskomiteer har lykkes i å hindre ham i få arbeid. Etter å ha blitt utvist fra studiet, fikk Julito seg jobb som murer i et privat firma.

CDR - Nabolagskomiteene for beskyttelse av revolusjonen.

«En representant for nabolagskomiteen oppsøkte sjefen (for det private håndverkerfirmaet). Han ga sjefen beskjed om at firmaet ville få problemer dersom ikke firmaet ga min jobb til en annen. Noen dager senere møtte jeg tilfeldigvis lederen for nabolagskomiteen på gata. Jeg spurte ham hvorfor han tok fra meg levebrødet», forteller Julito.

Det utviklet seg så til en verbal konfrontasjon der Julito dyttet nabolagslederen til side og gikk sin vei. Julito ble senere anholdt av politiet etter å ha blitt anmeldt for overfall av nabolagslederen. Det ble imidlertid ikke noen politisak av det. Julito ble forhørt om saken, men fikk så gå fri.

Jurist og uavhengig journalist Raul Risco bryter inn i samtalen og forklarer at personer som blir arrestert på Cuba ikke får ta kontakt med advokat, men kun får en forsvarer oppnevnt under en eventuell rettssak. Risco forteller videre at mange heller ikke får kontakte familie og gitt beskjed om hvor de er, når de blir arrestert av politiet. 23-årige Julito bekrefter at han for noen år siden som mindreårig, 15 år, etter å ha blitt arrestert for å frakte ost ulovlig fra landsbygda og inn til hovedstaden Havanna ikke fikk melde fra til foreldrene, slik at foreldrene fikk vite hvor han var. Moren, Sarah Marta, kan bekrefte at hun var ganske bekymret da hun i et døgn ikke fikk kontakt med sin 15-årige sønn, som hun ventet hjem fra en lang busstur. 

Julito etter et møte i 2011 med en mobb fra nabolaget
 organisert av det lokale kommunistpartiet.  
 
 


Rapper-duoen den arbeidsledige Julito har dannet sammen med vennen, som kaller seg El Primario, har laget en rekke videoer med politisk innhold og kritikk av Castro-regimet. I tekstene deres hylles kjente opposisjonelle. Los censurados blir nektet å avholde konserter.
 



To bilder av Rodolfo Ramirez, El primario. Bildet til høyre etter at
han ble angrepet på åpen gate av to personer med tilknytning til politiet. .
Rapper-duoen den arbeidsledige Julito har dannet sammen med vennen, som kaller seg El Primario, har laget en rekke videoer med politisk innhold og kritikk av Castro-regimet. I tekstene deres hylles kjente opposisjonelle. Los censurados blir nektet å avholde konserter. Musikken de lager blir formidlet til cubansk ungdom ved minnepinner og DVDer Julito og El Primario brenner selv.



El primario og Julito